Konfirmant 2022 (07)

Jøss, vittig at denne skulle dukke opp igjen akkurat i dag. Jeg har booket lokale i dag. 05-ungen valgte å ikke ha konfirmasjon i det hele tatt, så vi fikk ikke testet ut å ha det hjemme, men nå har jeg tilgang på gratis veldig ålreit lokale, så da tenker jeg det er kjekkest.

Det går mot humanistisk konfirmasjon for Lillebror. Han skal nok ha dress, men det er neppe noe poeng i å kjøpe før dagen nærmer seg.

Jeg gruer meg egentlig veldig til selskapet. Vi har jo gått fra hverandre, og samarbeidsklimaet er så dårlig som det kan få blitt. Dette blir første gangen hans foreldre/søsken møter meg og mine foreldre/søsken siden vi gikk fra hverandre.

Knerten klarer ikke å bestemme seg. Han kan egentlig godt tenke seg å følge et opplegg, men på ungdomsskolen hans har han bare kompiser med foreldre/besteforeldre fra andre land. Ingen av disse skal ha noen konfirmasjon, så det er ingen å «gjøre det sammen med».

Snuppa hadde nonfirmasjon, så det er selvfølgelig et valg for ham også. Men han klarer liksom ikke helt å bestemme seg.

På grunn av korona kom det veldig få gjester i snuppas selskap (som vi måtte avholde på en restaurant ... men 2 uker etterpå var ALT stengt, så vi var egentlig heldige). Så jeg føler egentlig at jegikke har gjort dette før.

Nei, dress kjøpes like før.
Hadde vi kjøpt dress før opprinnelig dato for eldste i fjor, så hadde den ikke passet i september. For nå til jul så var den litt knapp alt.

Må jeg tenke på dette, altså? Må vel kanskje høre hvilken bunad hun kan tenke seg, det må nok bestilles etter sommeren. Servietter kjøper jeg i april 2022.

*dobbelt*

Ha serveringshjelp! Det ble stress uten.

Og fotobok, ja.

Men det forutsetter selvsagt at den sjenerte ungen faktisk vil være i sentrum en hel dag.

Forhåpentligvis har det blitt bedre til da.

Dress kan vi nok kjøpe i grei tid på forhånd. Nå er han kanskje 187, og det må jo stoppe en gang!

Polyanna skrev:

Nå er han kanskje 187, og det må jo stoppe en gang!

Det er jammen meg stor forskjell på gutter i denne alderen. Min er vel omtrent 157.

Enda et godt drøyt år til. Kjenner at jeg ikke er helt klar. Første post på programmet er å være klar med påmelding så snart datoene er lagt ut og så være rask å bestille lokale. Pandemien er vel over i mai til neste år ja?

Ja, det er alltid gøy å se på sånne konfirmasjonsgruppebilder. Jentene ser kliss like ut alle sammen, ganske jevnhøye (eller, mindre forskjeller, da) og langt, glatt hår, mens gutta er alt fra liten, eplekinnet og tynnlegget gutt på 150, til voksen mann på 190, med skjeggvekst.

Tenker at det ikke er så lett for noen av ytterpunktene, men det jevnes jo ut etter hvert. Fine er de, i hvert fall.

De er helt herlige!

Tale.

Konturene av snuppas tale var klar flere år i forveien. Hun er verdens enkleste å holde tale for. Det er så mye av henne i alle retninger, hun er så tydelig, står så støtt i seg selv, takler en spøk og alt som gjør det enkelt. Og hun elsket å bli holdt tale for. Elsket å få fokus.

Knerten er så totalt forskjellig. Hvis han velger bort konfirmasjon og selskap, så er det fordi tanken på å være midtpunkt er helt uutholdelig for ham. Og hvordan holder man tale da? For det er jo ikke noe alternativ å ikke si noe.

Lenge sa han at han ikke ville ha noen markering, men etter snuppas runde sa han at det ikke var like fjernt for ham lenger. Men hvis det våren 2022 er sånn at selv lettskremte tør samle seg igjen, så blir det trolig nesten dobbelt så mange gjester.

Ja, ja. Vi har fremdeles tid. I høst klarte vi å finne restaurant og fikse alt på 3 ukers varsel.

Det blir nok en nonfirmasjon her. Vi booker samme lokale som søstra skal ha i år, også blir det nok de samme gjestene.

Hvis tale blir aktuelt (kommer an på hva konfirmanten selv takler) så er både mannen og jeg ordsmeder, så det tar vi som det blir.

Om det ikke lar seg gjøre å holde en tale så tenker jeg at det kan være et alternativ å skrive noe som hun får og ha billedkavalkade ispedd noen setninger og sitater om og fra konfirmanten.

Tjorven skrev:

Tale.

Konturene av snuppas tale var klar flere år i forveien. Hun er verdens enkleste å holde tale for. Det er så mye av henne i alle retninger, hun er så tydelig, står så støtt i seg selv, takler en spøk og alt som gjør det enkelt. Og hun elsket å bli holdt tale for. Elsket å få fokus.

Knerten er så totalt forskjellig. Hvis han velger bort konfirmasjon og selskap, så er det fordi tanken på å være midtpunkt er helt uutholdelig for ham. Og hvordan holder man tale da? For det er jo ikke noe alternativ å ikke si noe.

Lenge sa han at han ikke ville ha noen markering, men etter snuppas runde sa han at det ikke var like fjernt for ham lenger. Men hvis det våren 2022 er sånn at selv lettskremte tør samle seg igjen, så blir det trolig nesten dobbelt så mange gjester.

Ja, ja. Vi har fremdeles tid. I høst klarte vi å finne restaurant og fikse alt på 3 ukers varsel.

I nevøen min sin konfirmasjon nå i høst var det ingen taler. Foreldrene ønsket velkommen og informerte om serveringen og coronareglene, og så ble det ikke sagt noe etter det. Veldig hyggelig allikevel, der vi satt kohortvis ( ) og konfirmanten var visst strålende fornøyd med dagen.

Jeg hadde tale klar for eldste, men han ville ikke så det ble en kort "tale" i stedet. Tror det var mer at vi skulle ta opp noe som han syns var flaut. Han var hvert fall fornøyd etterpå.
Yngste har proklamert at han vil holde tale i egen konfirmasjon, så det blir spennende.
Blir nok litt vanskeligere å forfatte yngste sin tale.

Tjorven skrev:

Knerten er så totalt forskjellig. Hvis han velger bort konfirmasjon og selskap, så er det fordi tanken på å være midtpunkt er helt uutholdelig for ham. Og hvordan holder man tale da? For det er jo ikke noe alternativ å ikke si noe.

Dette er en veldig fremmed tankegang for meg. Min 05-datter valgte å ikke konfirmere seg. Hun ville heller ikke ha noe "stor fest", som på et tidspunkt (før korona) var oppe til vurdering. Iallfall ingen tale. Nei, det ble ikke helt som jeg hadde sett for seg, men når det er hun som er hovedpersonen så mener jeg det er henne det bør tas hensyn til, for meg var det aldri aktuelt å trumfe dette for å få fylt mitt eget behov for å holde en tale.

Elise skrev:

Dette er en veldig fremmed tankegang for meg. Min 05-datter valgte å ikke konfirmere seg. Hun ville heller ikke ha noe "stor fest", som på et tidspunkt (før korona) var oppe til vurdering. Iallfall ingen tale. Nei, det ble ikke helt som jeg hadde sett for seg, men når det er hun som er hovedpersonen så mener jeg det er henne det bør tas hensyn til, for meg var det aldri aktuelt å trumfe dette for å få fylt mitt eget behov for å holde en tale.

Det er ikke jeg som føler behov for å holde tale, men heller at det forventes av alle at det skal skje. Men det er ikke verre enn at hvis han ønsker et selskap så spør vi hva han ønsker. Hvis han ønsker en tale, så er den litt vanskeligere å skrive.

Hvis han ikke vil at du skal holde tale, og du ikke føler stort behov for å holde tale, så skjønner jeg IALLFALL ikke hvorfor det skal holdes noe tale. Denne forventningen, kan den være bare noe du føler, eller er det en uttalt forventning fra slekta? Skjønner ikke hva folk bryr seg med, hvis de snakker om sånt?