Tjorven skrev:
Det ser forresten ut til at knerten lander på å ikke ha noen markering overhode. Kurset høres egentlig ålreit ut, men å skulle ha noen fest er visst utelukket. Jeg har sagt at det er greit å bare gå på kurs, men egentlig ønsker jeg jo at han skal klare å avholde en fest selv om han er midtpunkt. Alle som er der vil ham jo bare vel.
Kan han gå med på å ha fest hvis han får bestemme rammene, f.eks at det ikke skal være noen taler, bildevisning eller noe annet "formelt", bare familie som samles til en uformell sammenkomst? Man må jo ikke kjøre et tradisjonelt opplegg med høytidelig middag, taler etc, som kanskje er det han ser for seg, og frykter.
Da jeg ble konfirmert hadde vi faktisk ikke middag. Bare kaffe og kaker hjemme i stua. Jeg har ikke så stor familie, og farsiden var uansett uaktuelle som gjester i en borgerlig konfirmasjon (etter at farfar skjelte ut min storesøster da hun valgte å ikke konfirmere seg - sa at hun ikke kom til å bli gift, for ingen vil ha en hedning

), så det var kjernefamilien, mormor, mine to bestevenninner og ellers mest venner av familien som var der. Selv syntes jeg det var helt fantastisk, jeg var egentlig ikke interessert i selskap men syntes bare kurset virket spennende. Jeg likte ikke å sitte til bords på lange middager, var ikke så glad i mat, hatet å være midtpunkt, og orket ikke taler, i tillegg til at jeg visste at foreldrene mine egentlig ikke hadde råd til stort selskap. Jeg syntes det var mer koselig med gratulasjoner, samtaler og lykkeønskninger en til en, og et opplegg som ikke kostet noe særlig. Venner, hjemmebakte kaker, skravling, og gaver hjemme i stua var helt nydelig.