Hvordan kommuniserer du din kostholdsfilosofi?

Jeg har lagt merke til at mange her på forumet har relativt sterke holdninger for/imot både det ene og det andre når det gjelder kosthold, og lurer på hvordan dere kommuniserer dette til omgivelsene og spesielt barna deres.

Det er jo en kjennsgjerning at innenfor kosthold forandrer vitenskapen seg, og det som var anbefalt i går kan like gjerne stå på fy-lista i dag. I tillegg viser ofte ulike forskning til helt forskejllige resultater, et eksempel er kunstig søtningsstoff.

Sist, men ikke minst er det jo slik at ulike individer har helt forskejllige behov innenfor ernæring, og mange trenger kostholdstilpassninger på grunn av sykdom som går på tvers av det som er gjengs oppfatning om hva som er sunt/anbefalt.

Lærer dere ungene deres til å være vidsynte og aksepternede ifht andres kostholdsvaner, eller blir det såpass moraliserende at det i skolegården snakkes om de som har med seg sjokolademelk eller lettsaft på flaske, boller i matboksen eller spiser noe som kanskje ser usunt ut men kan være like sunt som ei grovbrødskive med leverpostei (f. eks matmuffins, grove boller) eller som faktisk er sunt og nødvendig for akkurat denne personen?

For å si litt om egen misjonering/moralisering, så har jeg sterke meninger om kosthold, og er veldig opptatt at man skal lage mat fra grunnen av rene råvarer.
Jeg har også en hung-up på det meste av kyllingen som selges, og kan ikke forstå at folk greier å spise noe som får så dårlig behandling.
I tillegg er jeg allergiker, og har et barn som krever ganske mye tilpassninger i kostholden på grunn av sykdom.
Jeg kan nok både misjonere og moralisere, men har som mål å bli mer tolerant ovenfor andres disposisjoner innenfor kosthold og forstå at andre har andre synspunkter enn meg.
Jeg prøver også å lære datteren min opp til samme toleranse, og at høylydt kritikk av andres matboks er en uting.

Denne tråden skrev jeg for noen måneder tilbake uten å få noen respons. I lys av pannekaketråden har jeg lyst å dra den opp igjen for å se om FP-folket har meninger om dette, og hvordan de forholder seg til eget og andres kosthold.

Spennende tråd!

Vi (jeg) er ganske rigide på hverdagskostholdet, uten at det blir så veldig spesielt av det. Vi er opptatte av å lære barna at f.eks grønnsaker er et must på middagsbordet og at brød ikke nødvendigvis er det som alltid fyller frokostbordet/matpakka. Vi har et barn som nærmest aldri spiser noe og to som spiser alt, så det har gitt noe ekstra utfordringer. Jeg merker jo at det er fristende å gi det småspiste barnet hva-som-helst for å sørge for næring, men det har vi også blitt sterkt frarådet av legene.

Vi har ikke fokusert noe på andres kosthold, utover at vi svarer på spørsmål når de kommer. Jeg synes ikke jeg har noe med hva naboen serverer barna sine, ei heller hva naboen serverer mine barn når de er der. Jeg tror barna våre er bevisste på kosthold uten å være moraliserende, men det vet jeg jo selvsagt ikke helt. De er store og har egne oppfatninger omkring det meste.

... og 3-åringen har en helt grei filosofi. På barne-tv lærte de nemlig at kaniner er veldig glad i salat. Da utbrøt hun: "Det er mamman min også!".

Nå har jeg ikke skolebarn enda, men min "kostholdsfilosofi" kommuniseres for det meste ikke på andre måter enn i handling. Jeg tror ikke poden kunne satt ord på så mye av det, annet enn at han vet sånn ca hva vi spiser. Hva vi ikke spiser, og hvorfor, tror jeg ikke han vet så mye om.

Handling, ja. Jeg lager mat som jeg synes har en god sunn/velsmakende-ratio, og så har jeg en del prinsipper som tjener som faste svar på «Alle andre får …»-innvendinger fra avkommet.

– Alle andre har saft til grøten!
– Hos oss er det alltid vann til middag.

– M får syltetøy i matpakka!
– Hos oss er det syltetøy bare i helgene.

– S hadde sånn sjokoladefrokostblanding med på skolen!
– Vi kjøper ikke sjokoladefrokostblanding, for det er ikke noe sunt i det hele tatt.

Jeg har ett utrolig avslappet forhold til kosthold, som mye annet i livet.
Mannen og jeg har i perioder levd på lavkarbo, og jeg tenker litt på hva jeg selv putter i munnen mht akkurat karbohydrater. Ungene får det samme som oss å spise, men da gjerne også med poteter e.l. vedsiden av.

Her i huset står det alltid store godis-skåler rundt omkring, om de tar seg en bit sjokolade ila uken - so be it. De får syltetøy på frokostblandingen sin dersom de vil ha det, men de velger somregel grovbrød m/meierismør og brunost til frokost og melk. Mat får Mini på skolen, og der serveres det alt fra fisk og grønnsaker til taco på fredager. Frøkna vil ha 2 skiver med brød, gulost og en boks grønnsaker. Middag varierer utfra hva som er ettermiddagens aktivitet - men vi spiser mye kjøtt og fisk, uten at jeg går og tenker "shit!! Nå er det 5 dager siden vi har hatt fisk, nå MÅ vi ha fisk".

Frøkna i huset har begynt å lage middag, hun setter da opp menyen selv. Forrige helg fikk hun med 400,- i butikken for å kjøpe inn råvarene hun trengte. Hun kom hjem med ett lekkert stykke laks, flotte friske grønnsaker og hun laget da en fantastisk god ovnsbakt lakse"pakke".

Jeg tror ofte at overfokuseringen på mat kan skade barns forhold til mat. Jeg spiser det jeg har lyst på - det har også ungene mine alltid fått lov til, jeg tror også det er årsaken til at de har ett "naturlig" forhold til godis og andre fristelser. Vi har sjokoladepålegg, nugatti o.l. stående i skapet - til det blir gammelt. Det står der, det er tilgjengelig, men det er brunosten og skinken som blir spist.

Det er noe som heter at "Forbuden frukt smaker best" - når man begrenser forbudene så tror jeg ikke de blir så veldig spennenede. Men SELVFØLGELIG så ser jeg at enkelte barn kan ikke ha lett tilgang på enkelte ting, men ja, jeg tenker da også innimellom, hva er årsaken til at de da får dette forholdet til enkelte ting, som f.eks. godis.

Ungene her har alltid spist hva de vil, når de vil. Mat har aldri vært ett "stress"moment her - og de er altetende. Kommer vi til ett koldtbord, så syntes de det er veldig spennende med østers og varmrøkt makrell - for det er noe vi skjelden har i huset. De er nyskjerrige på mat og de har alltid fått smake på det de ønsker. Får Mini valget mellom McDonalds og Sushi, da velger han helt klart sushi.

Jeg har ett par kjepphester da jeg salter ALDRI maten! Bortsett fra grønnsakssuppen. Jeg bruker kun meierismør. Vi er også litt bortskjemte med at vi vil ha varmmat til kvelds også... Men hvor skadelig er det? Mat = Kos, vi sitter alltid sammen og koser oss med maten, snakker sammen og har det hyggelig som familie.

Fløyel, jeg oppfatter innlegget ditt som temmelig naivt og selvgratulerende. Det finnes massevis av barn som det der ikke funker på i det hele tatt. Det blir litt som når foreldre som aldri har opplevd barn med søvnproblemer, sier «Det er jo bare å legge barnet i senga, så sovner det.»

Har jeg noen kostholdsfilosofi? I så fall prakker jeg den ikke på andre, ihvertfall. Eller jo... jeg har lært bort masse kjapp sunn mat til en typisk pølsemann. Han kan nå lage en laksemiddag like raskt som han laget pølser tidligere.

Men sånn utover folk som tidvis befinner seg i min husholdning, så driver jeg ingen "misjonering". Og jeg spiser det jeg får hos andre, og håper det samme gjelder Pip.

Toffskij skrev:

Handling, ja. Jeg lager mat som jeg synes har en god sunn/velsmakende-ratio, og så har jeg en del prinsipper som tjener som faste svar på «Alle andre får …»-innvendinger fra avkommet.

– Alle andre har saft til grøten!
– Hos oss er det alltid vann til middag.

– M får syltetøy i matpakka!
– Hos oss er det syltetøy bare i helgene.

– S hadde sånn sjokoladefrokostblanding med på skolen!
– Vi kjøper ikke sjokoladefrokostblanding, for det er ikke noe sunt i det hele tatt.

Disse samtalene virker kjent 🙂

Fløyel skrev:

Men SELVFØLGELIG så ser jeg at enkelte barn kan ikke ha lett tilgang på enkelte ting, men ja, jeg tenker da også innimellom, hva er årsaken til at de da får dette forholdet til enkelte ting, som f.eks. godis.
.

Toffskij skrev:

Fløyel, jeg oppfatter innlegget ditt som temmelig naivt og selvgratulerende. Det finnes massevis av barn som det der ikke funker på i det hele tatt. Det blir litt som når foreldre som aldri har opplevd barn med søvnproblemer, sier «Det er jo bare å legge barnet i senga, så sovner det.»

HI spør "Hvordan kommuniserer du din kostholdsfilosofi?" Jeg svarer hvordan vi lever - og ja, jeg har ett avslappet forhold, at du opplever det som naiv og selvgratulerende anser jeg som relativt snevert. Det du sier i ditt innlegg er at dersom du har barn som sover og unger som spiser alt - så for gudsskyld "HOLD KJEFT!!" - for ikke tro du er noe!

JEG skjønner at ingen barn er like, noen barn er kresne, noen barn har søvnproblemer o.l. Men er det lov til å spørre hva som kan være årsaken? Eller blir man da ansett som selvgod og naiv?

Fløyel skrev:

De er nyskjerrige på mat og de har alltid fått smake på det de ønsker.

Jeg tror kjernen ligger her. Det er jo strålende å ha barn som er nysgjerrige og eventyrlystne i matveien, det ønsker jeg meg! Men jeg tror kanskje flertallet av barn heller er konservative og skeptiske i matveien, i hvert fall i faser. Derfor synes jeg det høres ut som om dere har en kjempefin måltidskultur hjemme hos dere, men jeg tror at den filosofien er veldig lite anvendelig for folk med konservative skeptikerbarn. Og jeg misliker antydningen om at barn blir vrange i matveien fordi foreldrene ikke har latt de tusen blomster blomstre, jeg tror ikke et øyeblikk på at flertallet av barn velger seg et sunt og fornuftig kosthold om de får velge fritt mellom godteskåla og ovnsbakt laks.

Hvis jeg har noen kostholdsfilosofi, så prakker jeg den ikke på andre. Jeg er tydelig overfor barna mine på hva jeg ønsker at de skal spise, og hvorfor. Helst ren mat, uten for mye tilsetningsstoffer, godteri kun på lørdag og ved helt spesielle anledninger som bursdager etc. Brus drikker vi ikke annet enn litt i helgene det heller.
Av og til kjøper vi Nugatti Max, og de spiser da opp den boksen, så går det leeeenge til neste gang vi kjøper det. De får ikke ha med seg type usunn mat på skolen/barnehagen. Har med seg grovt brød med godt pålegg type makrell i tomat, ost osv. Og storebror har fruktordning på skolen, og spiser en frukt der hver dag. Han drikker ikke melk, så det har vært en utfordring å finne alternativer. Han får med seg en liten flaske, type 1,5 dl, med saft uten tilsatt sukker. Jeg er ikke helt fan av saft, men da blir det til at han nesten ikke drikker noe i løpet av skoledagen. Da får han i hvert fall i seg det.
Ellers er jeg ikke fanatisk på noen som helst måte, men er tydelig på hva som er hverdagsmat, og hva som i k k e er det.

Lillegutt går på en svært innskrenket diett (Special Carbohydrate Diet) og jeg har selv innskrenket mitt kosthold til lavkarbo for å være så lik hans kosthold som mulig. Både fordi det er praktisk når vi bare er to, og fordi da sitter ikke jeg og gomler i meg noe han ikke kan få. Bortimot all mat hjemme hos oss er lagd fra bunnen av, med så rene matvarer som mulig (uten tilsetningsstoffer). Pålegg også, eller valgt nøye ut fra innhold. Veldig mye ferdigpålegg utgår pga sukkerinnhold!
Det eneste jeg har i meg som han ikke får er melkeprodukter, men da har vi alltid et alternativ til han som ser likt ut.

Jeg er ingen godtemons selv, og lillegutt blir dårlig av det meste godteri, så vi har lite sånt i hus. Det har blitt sånn at om han nå har tilgang på godteri et annet sted, så vil han stort sett ikke ha uansett. Han synes det smaker sterkt og ekkelt. Eller han spør først om han får vondt i magen av det. (eller han får helt forferdelig lyst på sjokoladekake som alle andre trøkker i seg og tar et stykke og hiver i seg før jeg får stoppet han og blir dårlig. Det skjer det og)
Lillegutt har nå en svært innskrenket diett, før det gikk han på glutenfri og melkefri diett (cøliaki, melkeallergi). Han har aldri kunnet spise alt. Allikevel er han fullstendig, og jeg mener virkelig fullstendig, altetende.

Så hos oss er erfaringen motsatt av hos dere Fløyel - hos dere står godteriskålen fremme hele tiden, og ungene velger den bort. Hos oss står godteriskålen aldri fremme, men godteri velges som oftest bort hvis valget er der.
Lillegutt har innskrenket diett - men spiser absolutt alt han får servert. Hos andre får de servert alt mulig rart men vil ikke smake.
Mange veier til Rom.

Når nå det er sagt, kan jeg nok fint forfekte til andre at jeg syns det er lurt å servere vann å drikke, frukt eller grønnsaker på skåler framfor potetgull, sjokolade og godteri (jeg skjønner overhodet ikke vitsen med å ha slikt stående fremme til daglig og knapt nok i helgene), og middager som ikke behøver å bugne av tilsetningsstoffer, ferdigprodukter med sukker og salt og hva-har-du, og rask-kjappe karbohydrater. Og jeg kan gjerne diskutere hvorfor jeg mener det også.

Men i det store og det hele; dietten til lillegutt er medisinsk, min er slik av praktiske årsaker, vi har et svært sunt kosthold og sånn er det. Det er ingen religion for meg, dette.

Toffskij skrev:

Jeg tror kjernen ligger her. Det er jo strålende å ha barn som er nysgjerrige og eventyrlystne i matveien, det ønsker jeg meg! Men jeg tror kanskje flertallet av barn heller er konservative og skeptiske i matveien, i hvert fall i faser. Derfor synes jeg det høres ut som om dere har en kjempefin måltidskultur hjemme hos dere, men jeg tror at den filosofien er veldig lite anvendelig for folk med konservative skeptikerbarn. Og jeg misliker antydningen om at barn blir vrange i matveien fordi foreldrene ikke har latt de tusen blomster blomstre, jeg tror ikke et øyeblikk på at flertallet av barn velger seg et sunt og fornuftig kosthold om de får velge fritt mellom godteskåla og ovnsbakt laks.

Det tror ikke jeg heller, men mine barn er kanskje eldre enn mange andre her inne og de har utviklet seg i den retningen.

Tror ikke vi har noen spesiell filosofi egentlig. Forsøker å få det litt variert, og ikke for usunt. Mannen har arvelig høyt kolesterol, og må begrense fett en del. Vi har kresne barn, og det styrer en del av middagene våre i alle fall. De får vanlig pålegg (leverpostei, kalkunpølse, mager salami, mager servelat, italiensk salat, lett gulost), Nugatti av og til, syltetøy enda litt sjeldnere, og vi har begynt å kjøpe en frokostblanding som er nøkkelhullmerket. De liker best et bestemt brød (Havrebrød), og vi har havreknekkebrød. Vi drikker vann, skummet melk og juice, og av og til Fun light og brus. Vi lager middager hovedsaklig fra halvfabrikat, da ingen av oss kan lage ting fra scratch, og det ungene liker åpner lite opp for eksperimentering. Vi bruker kyllingpølser, kyllingkjøttdeig og kyllingfilet mye. Ris, pasta, taco, fiskegrateng og tradisjonelle kjøttkaker/fiskekaker/fiskeboller. Pannekaker er også populært. Vi har svært svært sjelden kjøtt. I ny og ne lager vi også to middager for at alle skal få noe de liker, og vi kan lage noe sterkere/mer sammenblandet mat. Godteri har vi fredager, og litt snacks lørdager. De er glad i frukt, så det har vi som regel tilgjengelig, men grønnsaker spiser de lite av. Det blir i hovedsak potet og gulrot.

Vi snakker ikke så mye om mat, men kan si noe om hva kroppen trenger av variert kost for å fungere. Eller styres de mer av hva som er tilgjengelig.

m^2 skrev:

Men i det store og det hele; dietten til lillegutt er medisinsk, min er slik av praktiske årsaker, vi har et svært sunt kosthold og sånn er det. Det er ingen religion for meg, dette.

Fløyel skrev:

Det tror ikke jeg heller, men mine barn er kanskje eldre enn mange andre her inne og de har utviklet seg i den retningen.

Takk! Dette var ordene jeg lette etter. Mat = ikke relgion. Men jeg føler av og til at hos enkelte er det nesten en besettelse - og det er mye styr rundt maten, noe som gjør matsituasjonene lite hyggelige.

Vi pleier å argumentere med at denne maten er sunn og du trenger den for å vokse og holde deg frisk, og det funker så det suser på 4-åringen, som gjerne vil bli stor og sterk. Hun spør ofte om den og den maten er sunn.

Overfor omverdenen for øvrig kommuniserer jeg ingen kostholdsfilosofi (bortsett fra at jeg ikke legger skjul på mitt daglige godteinntak 😮 ). Min eventuelle filosofi kan vel best oppsummeres med "alt med måte".

Vi serverer sunn mat hjemme, og forklarer ofte for barnet at kroppen trenger ulike ting for å funke, noe gir energi, noe bygger muskler, noe er bra for bena osv.

På Alle andre-påstander, svarer vi som Toffen, og at vi i vår familie velger å gjøre det sånn. Det sier vi også til små gjester, om de spør. Ellers snakker jeg veldig lite om kosthold med andre.

Tallulah skrev:

Vi serverer sunn mat hjemme, og forklarer ofte for barnet at kroppen trenger ulike ting for å funke, noe gir energi, noe bygger muskler, noe er bra for bena osv.

På Alle andre-påstander, svarer vi som Toffen, og at vi i vår familie velger å gjøre det sånn. Det sier vi også til små gjester, om de spør. Ellers snakker jeg veldig lite om kosthold med andre.

Det hørtes kjent ut. Vi insisterer på at grønnsakene skal spises (men prøver å ha en slags dialog på hva slags grønnsaker som skal tilbys), men det er det eneste vi har en klar "regel" på. Eller vi insisterer forsåvidt også på at han skal spise ordentlig av middagsmaten (kjøtt, fisk og sånt), men i praksis gjør han det stort sett av seg selv, for han er såpass matglad av natur, så det tar jeg ikke noe ære for. (Bortsett fra at det nok er mine gener som slår ut. ) Jeg sa mange ganger nei til å kjøpe sjokoladepålegg med begrunnelsen at det er hverken sunt eller godt, men da han argumenterte med at han synes det er godt, og at det kan brukes i stedet for lørdagsgodt, så fikk han lov til å bruke ukelønnen sin til å kjøpe en boks, som han så forsyner seg litt av i helgene dersom han husker det. Vi er ikke veldig strikse på is eller en bolle på kafé når det faller seg slik, men brus og saft er det aldri.

Tallulah skrev:

Vi serverer sunn mat hjemme

Jeg tror grunnen til at det blir diskusjon også ligger i hva folk mener med "sunt"
For noen kan det være god norsk husmannskost, for andre mindre karbohydrater, for noen toro og grændis, for andre igjen tja, kanskje det er sunt med rikelig potetgull og cola - det går jo bra med dem?

(dette var ikke en kommentar til ditt innlegg egentlig, men innlegget ditt fikk meg til å tenke på det sånn generelt sett)