Hva er galt med barnevernet, og hvordan kan man fikse det?

De som er dårligst til å melde til barnevernet er faktisk barnehagene. De ser kanskje mest, men melder minst. Man kan jo spørre hvorfor, men det handler vel ofte om at de er redde for konsekvensene i forhold til deres samarbeid med foreldrene. Skremmende!

Madam Mim skrev:

Jeg er på dette, altså. Bare rolig!

Beroligende 🙂

Lhi-My skrev:

De som er dårligst til å melde til barnevernet er faktisk barnehagene. De ser kanskje mest, men melder minst. Man kan jo spørre hvorfor, men det handler vel ofte om at de er redde for konsekvensene i forhold til deres samarbeid med foreldrene. Skremmende!

Ja, det er skremmende. Men i små kommuner er det ofte sånn. Det er jo dessverre mange foreldre som reagerer med hat og sinne når slike meldinger blir levert til BV. Og det går ofte ut over samarbeid mellom de ansatte og barna. Det er jo barna som skal være i fokus, så det er trist at barnehagene ikke melder mere enn de gjør. Det er mange barn som skulle vært fanget opp tidlig.

Jeg har lest mye av det Smilefjes har skrevet. Og det som slår meg, er at lovverket på dette feltet virker helt bort i staur og vegger. Jeg tror en av tingene som er galt med barnevernet, er at dette feltet har alt for lav status i juridiske kretser, og at ingen har giddet å sørge for at lovene henger sammen.

Engasjementet i tråden vitner vel også om at barnevern kanskje ikke det folk flest er mest opptatt av?

Jeg er i alle fall OPPTATT av det, men jeg har ikke nok kunnskap til å kunne bidra...

Opptatt av det er jeg absolutt, sitter med mye kunnskap også - men av åpenbare grunner er det mindre lurt at jeg deltar i slike diskusjoner. Men jeg leser dem alltid 🙂

Det er ikkje det at eg ikkje er opptatt av dette, men eg har ikkje kunnskapen. Eg leser derfor diskusjonanen med interesse for å auke kunnskapen på dette området. Og eg veit at folk her inne jobber med å endre på regelverket.

Ang engasjement i tråder om barnevernet så jeg liksom resignert litt jeg. Har ikke lest hele denne heller.
Jeg vet ikke hvordan barneverntråder generelt sett har utviklet seg på dette forumet, men på andre forum er det utrolig mye usaklig kritikk også. Men selvfølgelig en del saklig og. Men det usaklige har som regel tatt over i de trådene jeg har sett andre steder, og derfor holder jeg meg unna fordi jeg blir så irritert.
Ofte tror jeg de trådene jeg har sett om temaet andre steder er startet av mennesker som er bitre på berneverdet fordi de ikke forstår hvorfor de har vært i "klammeri" med dem. Kommentarer som at man hater barneverdet, og at de som jobber i barnevernet er udugelige hele gjengen syns jeg blir så bak mål.

Men de kan helt sikkert bli bedre på mye slik som mange andre instanser. Men hvordan det skal skje, det føler jeg meg ikke kompetent til å diskutere rett og slett.

Ja, også kan jeg si at den kjenskapen jeg har til barnevernet sånn irl er gjennom en sak med min kusine som ikke har datteren sin lenger.
Der grep de inn og tok tak, dog litt sent syns vi rundt. Men det har endt godt, og barnet bor i dag bare hos pappaen sin, og har trygge mennesker rundt seg.

Haugtussa skrev:

Mi hjertesak som barnevernspedagog er å bedre institusjonane. Rettigheitene til ungdomane som bor der går milevis utenom norsk lov. Mang en gang har eg måtte lagt tilbake hasj og brukerutstyr beslaglagt på ungdomsrom fordi det trosse ungdomen sine rettigheiter. DA føle en seg makteslaus.

Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon
http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/for/sf/bl/bl-20021212-1594.html&emne=om*%20rettighet*%20under*%20opphold*%20i*%20barneverninstitusjon*&&

Kapittel 3. Bruk av tvang
Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon
Fastsatt av Barne- og familiedepartementet 12. desember 2002 med hjemmel i lov 17. juli 1992 snr. 100 om barneverntjenester § 5-9 fjerde ledd.
　
Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon
Fastsatt av Barne- og familiedepartementet 12. desember 2002 med hjemmel i lov 17. juli 1992 snr. 100 om barneverntjenester § 5-9 fjerde ledd.
Kapittel 3. Bruk av tvang
§ 16 Ransaking av rom og eiendeler
Institusjonens styrer eller stedfortreder kan beslutte at det skal foretas ransaking av beboerens rom og eiendeler ved begrunnet mistanke om at han eller hun oppbevarer rusmidler eller farlige gjenstander. Ransaking kan foretas ved inntak og under oppholdet.
Ransaking av rom og eiendeler skal foretas mens beboeren er til stede, med mindre dette er uforholdsmessig
vanskelig fordi beboeren har forlatt institusjonen uten samtykke, ikke ønsker å være til stede eller lignende.
Vedtak om ransaking av rom og eiendeler skal protokollføre og begrunnes. Protokollen skal forelegges tilsynsmyndigheten.

Her er en forskrift som gir tillatelse til fjerning av rusmidler ved opphold i barnevernsinstitusjon. Styrer eller stedfortreder skal ved begrunnet mistanke (hvis du har mistanke om, sett, kjent lukt, fått seg fortalt) gå inn og ta det.

Også sentralt i dette er omsorgsbegrepet. Det er god offentlig omsorg å gå inn og ta ifra ungdommene narkotiske stoffer/rusmidler.
Kanskje er litt av problemet for mange som jobber med barnevern er at man ikke kjenner lovverket, med forskrifter godt nok. Det er et stort lovverk å sette seg inn i. I tillegg er man, både i skolen og i barnehagene engstelige for melde saker som man føler kanskje ikke er godt nok begrunnet. Manglende ressurser i barnevernet er også et problem. Så som enkelte før har poengtert, en lengre utdanning, større krav til kompetanse (hva i svarte gjør førskolelærere i barnevernet feks) og større økonomiske rammer vil være med på å gi et bedre barnevern. Ikke minst bedre økonomiske rammer, og flere ansatte. Det er umulig for en saksbehandler å jobbe på en god måte med 30 forskjellige saker.

Madam Mim skrev:

Jeg er på dette, altså. Bare rolig!

Siterer alt du skrev over. Jeg synes BV har et alt for dårlig samarbeide på tvers av kommunene. En i svært nær familie har jobbet i årevis i barnevernet, hun bruker sikkert 70% av arbeidstiden sin på buss, fly og båt rundt om for å besøke beredskapshjem. De fleste av disse kunne vært fulgt opp lokalt, noe hun også har sagt mange ganger. Klart at de større barna som kjenner henne og knytter seg til henne kunne trenge å møte henne en gang i blandt, men er det slik vi prioriterer når ressursene alt er knappe?

Jeg er kunnskapsløs, men blir veldig engasjert når jeg leser. Smilefjes sine eksempler er hårreisende, og jeg håper inderlig hun og Madam Mim får igjennom de endringene de jobber for.

Stakkars statsråden, han vet vel knapt hvilken ende han skal begynne i, men institusjonene, organisering, bemanning og finansiering er en av dem ser det ut som: Les her.

Barnevern på anbud er helt håpløst, altså, og jeg vet ut fra min kjennskap til norsk barnevern gjennom tidene at de som jobber med barn MÅ ha utdanning, for det blir fort ukultur og unødig brutalitet blant dem som ikke er utdannet. De MÅ ha vandelsattest, for sårbare barn uten grenser og god tilknytning er som magneter på overgripere og institusjonalisering er dessverre et altfor godt utgangspunkt for en overgriper. Hvis institusjonen i tillegg løses opp jevnlig pga anbudspolitikken? Hvem skal man stole på og ha tillit til?

Perhonen, eg kjenne sjølvsagt til forskriftene når det gjeld ransaking. Det eg snakke om er funn gjort når en skal inn på rom og hente handdukar til vask for eksempel. Da ransake du ikkje. Om en skal ransake må en ha mistanken FØR en går inn.

Haugtussa skrev:

Perhonen, eg kjenne sjølvsagt til forskriftene når det gjeld ransaking. Det eg snakke om er funn gjort når en skal inn på rom og hente handdukar til vask for eksempel. Da ransake du ikkje. Om en skal ransake må en ha mistanken FØR en går inn.

Så du mener at hvis du finner narkotika evt brukerutstyr så kan du ikke ta det? Hvis du finner narkotika på rommet til en av ungdommene har du jo i allefall en begrunnet mistanke og kan ransake rommet. Stemmer ikke det?

Lovendringer. Mindre foreldrevern og mer barnevern. Større mulighet til adopsjoner istedenfor fosterhjem. Ta barnet tidligere ut av familier som ikke fungerer. Ha forståelse for at når de 3 første søsknene har trengt hjelp, vil også søsken nummer 4 trenge det. Ha fokus på at barnet trenger et stabilt hjem og at det ikke skal prøves fram og tilbake uendelig mange ganger før det endelig i en alder av 14 tas vekk fra hjemmet.

I tillegg: Fortsette alle de gode hjelpetiltakene som foregår også i dag!

(Jobber også som lærer - måtte tilføye det etter å ha lest Teflonas innlegg).

Jeg er nok veldig subjektiv, for jeg opplever barnevernet gjennom jobben som lærer, og jeg må si at jeg har ikke de store forhåpningene. Det er mye foreldrevern, synes jeg, de er veldig redde for ikke å ha sterk nok sak. Skulle ønske helsestasjonene kom sterkere på banen, det er håpløst at de ikke ser barnet i perioden mellom 2 og 4 år.

Perhonen skrev:

Så du mener at hvis du finner narkotika evt brukerutstyr så kan du ikke ta det? Hvis du finner narkotika på rommet til en av ungdommene har du jo i allefall en begrunnet mistanke og kan ransake rommet. Stemmer ikke det?

Ikkje med mindre ungdommen virkar rusa eller har hatt mulig rusrelatert atferd.

Jeg er selvsagt enig i at mye i barnevernstjenesten kan bli bedre, og ikke minst at det burde vært mange flere stillinger i barnevernet.

Men det er ikke så svart som dere beskriver det overalt, synes jeg. Noen kommuner har jobbet aktivt for å avmystifisere barnevernet, og omorganisere hele etaten med vekt på tidlige tiltak, frivillige tiltak, nærhet til brukerne og et mer helhetlig tilbud.
Jeg har jobbet som lærer i en kommune i en periode der kommunen begynte å jobbe på en ny måte med barnevernssaker. Jeg har nesten bare positive erfaringer fra samarbeidet! Barnevernet jobbet tett med psykiatrisk helsetjeneste, leger, ppt, skolen og politi. Samarbeidet var mye mer åpent enn det dere andre skisserer. Det var barnevernsansatte til stede på skolene -de hadde kontortid 1-2 dager i uka på hver av skolene i kommunen. De var til stede på foreldremøter, og de promoterte lavterskeltilbudene sine på en utrolig god måte. I løpet av de åra jeg jobba i den kommunen, så jeg en markant endring i folks holdning til barnevernet og ulike barnevernstiltak, og det var ikke vanskelig å verken be foreldre om å ta kontakt med dem eller samarbeide på tvers av etater. Jeg tror særlig nærværet, avmystifiseringen og vektleggingen av at de er en "serviceinstitusjon" som har som mål å hjelpe familier og enkeltindivider til å takle hverdagene sine var en veldig smart strategi, og noe som burde vært gjort i større grad over hele landet. Men, da trengs det både nok stillinger, opplæring og midler for gjennomføring!