Det er en ting jeg har reagert sterkt på med tanke på BV her.
Det er ei dame som har fått 3 barn med 3 forskjellige fedre. Hun var rusmisbruker, og var sammen med en rusmisbruker da barn nummer 2 ble født. Hun ruset seg på sterke smertestillende piller daglig, og en dag gikk det galt i butikken. Hun mistet sitt nyfødte barn i gulvet. BV ble tilkalt og barna ble tatt fra henne. Da hadde flere venninner og familie levert inn flere bekymringsmeldinger til BV. BV plasserte det eldste barnet hos biologisk far og nye kone, og minstebarnet ble plassert i fosterhjem.
Moren fikk flere sjanser til å bli rusfri og gå gjennom behandling for å få barna tilbake. Men hun klarte ikke å følge opp avtaler. TIl slutt ble det fattet vedtak om at barna ble permanent tatt fra henne. Så i dag har hun ikke kontakt med de eldste barna. Men hun har visstnok blitt rusfri.
Hun giftet seg i fjor og fikk et barn til. Dette var også med en mann som ruset seg på piller og han døde brått for ikke så lenge siden.
Dette barnet har moren fått beholde. Det har ikke blitt satt i gang noen tiltak.
Jeg tenker, er det bare å få nye barn om man mister de barna man har. Jeg vet jo selvsagt at det er to sider av en sak. Men jeg kjenner denne damen ganske godt. Og det er enkelte ting jeg stusser over.
Jeg er derfor enig med shute at det burde vært bedre oppfølging med tanke på søsken.
Jeg har tro på at mødre og fedre kan forbedre seg, og muligens også bør få en ny sjanse til å få tilbake omsorgen for barna sine. Men det bør være strenge krav og tett oppfølging.
Jeg forstår jo at det kan bli for mye observasjon med tanke på dem som ønsker å være fosterforeldre, men jeg har også hørt tilfeller der forsterforeldre får for lite oppfølging. Min kommune fikk nylig refs fra Fylkesmannen etter at 2 fosterforeldre og 1 avlastningsfamilie sto anonymt frem i avisen og klagde over for dårlig oppfølging fra BV sin side.
BV her hos meg har dessverre fått litt dårlig rykte på seg, og ble gransket av Fylkesmannen, og det ble avdekket flere brudd på frister og de fikk refs for den dårlige oppfølgingen av fosterforeldre og avlastningsforeldre. Og som nevnt i andre innlegg her, så er jo BV innblandet hos meg også, og jeg merket dessverre fort at det ikke var så lett å få hjelp når foreldre frivillig ville ha hjelp. Men inntrykket mitt er at det ofte er ingen nåde om BV bestemmer seg for noe. Ofte er det jo rett at BV griper inn med tvangsvedtak, for all del. Det jeg mener å få frem er at det skulle vært litt lettere å få hjelp når foreldre, desperat kontakter BV for å få hjelp, der man føler man mister kontrollen.
Dette ble litt rotete og kanskje ikke så lett forståelig, men jeg kjenner jeg engasjerer meg litt rundt dette.
Jeg ønsker meg nok et annerledes BV på mange måter. Jeg har tro på at de nye endringene som nå skjer kanskje kan være positivt.
