Hadde det slik når eldste skulle konfirmeres jeg også, bare at vi hadde mistet en av våre nermeste i kreft. For meg ble det veldig viktig at den som hadde gått bort fikk "være med" oss denne dagen og være en av oss på et vis. Dette ble løst ved at vi kjøpte ei digital fotoramme og hadde plenty bilder fra konfirmantens oppvekst og bilder av alle som var eller skulle ha vært i konfirmasjonen. Da ble avdøde et naturlig samtaleemne på lik linje med de andre gjestene. Det føltes godt og riktig for oss. Ei vi kjenner hadde nettopp mistet pappaen sin og ville også ha fotoramme i sin konfirmasjon, da hun følte at hun på det viset inkluderte pappaen sin. Ikke sikkert det hjelper for deg, men det hjalp i hvert fall oss og henne. Håper dere får en fin dag tross alt
