Bytting av julegaver

Kva tenker de om å bytte julegaver?

Vi har hatt ein diskusjon her nå, fordi eg fekk eit iPhonedeksel med mariusmønster til ca. 200,-, eg ikkje kjem til å bruke fordi eg har eit lekkert deksel. Det er frå ein bokhandel, eg gjerne kan tenke meg nokre andre ting frå. Eg skal innom nabobutikken og bytte fint babytøy i str. 62 (som vi har enormt mykje meir enn vi får brukt av etter barselpresangane) i større storleikar uansett. Vi har og fått dobbelt opp av noko, som eg vil bytte. Mannen skal bytte storleik på ein genser som er for stor, også.

Diskusjonen er knytta til mobildekselet eg veit eg ikkje kjem til å bruke. Mannen meiner det er greit å bytte feil storleik og ting ein har fått dobbelt opp av, men at denne tingen ikkje er grei å bytte. "Man bytter da ikke gaver!". Eg meiner at det er betre å bytte i noko eg vil bruke, enn å la det ligge i ei skuff. Tanken var god, men eg har fleire liknande dingsar i skuffene mine allereie.

Kva meiner de? Er det å bytte ein gave som ikkje faller i smak uhøfleg på eit "slik gjør man da ikke"-nivå, eller er det greit. Eg har aldri tenkt at det handler om å vere utakknemlig, meir om å vere litt praktisk med tanke på forbruk.

Presisering: Eg er ikkje ute etter legitimering av byttinga, men eg er nysgjerrig på kva folk tenker, prinsippielt. Er det uhøfleg eller er det greit å bytte gaveri slike tilfeller?

Klart det er greit å bytte ting man vet man ikke kommer til å bruke. Det er da både meningsløst og sløsete å la dem ligge ubrukt i en skuff.

Dessuten har du jo "dobbelt opp" når du allerede har et deksel du bruker og liker bedre.

Jeg er veldig tilbakeholden med å bytte, og bytter stort sett kun om vi får to av noe. Jeg skjønner at dette handler mer om følelser enn fornuft.

Skilpadda skrev:

Klart det er greit å bytte ting man vet man ikke kommer til å bruke. Det er da både meningsløst og sløsete å la dem ligge ubrukt i en skuff.

Dessuten har du jo "dobbelt opp" når du allerede har et deksel du bruker og liker bedre.

Det er litt slik eg og tenker. Det er jo verken ein stor sum eller ein stor ting, men eg er litt overraska over at det skulle vere så uhøfleg å seie "eg vil heller ha ei bok frå den butikken".

Enig med Skilpadda. Selv foretrekker jeg at folk bytter ting de har fått fra meg /oss enn å bare la det ligge i skuffen/skapet om det er gaver som ikke faller i smak.

Jeg bytter normalt ikke med mindre det er feil størrelse, men dette året kommer jeg til å bytte noen av ungenes gaver og det med god samvittighet. Ungene fikk nemlig ikke mindre enn 3 badelaken og 3 litt mindre håndklær hver! Det betyr 9 nye håndklær tilsammen. Jeg har så mange håndklær fra før at jeg nylig ryddet bort en stor bunke relativt nye fordi jeg ikke hadde plass i hyllene der håndklærne ligger. Vi trenger rett og slett ikke flere og det ville jo være meningsløst å legge de på vent også. Håndklær slites jo ikke ut så fort, iallefall ikke når man har mengdevis av dem.

Jeg er forresten litt spent på hva vi får igjen for håndklærne. De er kjøpt på "ta 3, betal for 2" på Princess. Får jeg igjen for 3 eller 2 håndklær, da tro? De skal byttes i nye dyner til jentene (jeg betaler mellomlegget).

Når jeg gir bort gaver så håper jeg da inderlig at mottakeren bytter den dersom alternativet er at den blir liggende i en skuff. Jeg ville byttet, og det synes jeg du kan og bør gjøre med god samvittighet. Ingen er vel tjent med at gaven ligger ubrukt?!

Jeg ønsker at gaver fra meg skal byttes i noe mottakeren ønsker seg hvis det jeg har gitt ikke faller i smak.

Jeg synes det er helt greit å bytte. Selv sørger jeg alltid å få med byttelapp når jeg kjøper gaver. Jeg ønsker helst å gi noe mottager blir hoppende glad for, men det er ikke alltid man treffer blink.

Vi bytter kun hvis størrelse ikke passer, eller at man får like ting. I år bytter vi ikke noe.

Jeg vet at mange ikke liker å bytte gaver de har fått (eller gi dem videre til andre eller kvitte seg med dem på annet vis), og skjønner at dette, som Zoë sier, handler om følelser og ikke fornuft. Men nå ble jeg plutselig nysgjerrig: Er det noen av dere ikke-byttere som, dersom dere er giveren, faktisk heller vil at mottageren skal legge gaven ubrukt i en skuff enn at de skal bytte den? Jeg har aldri hørt noen som sier at de mener dette, så jeg bare lurer. Burde sikkert lage en spinoff med poll.

Jeg bytter om størrelsen er feil og om jeg vet at det ikke kommer til å bli brukt. I år skal vi bytte en pysj (feil størrelse, skal byttes i lik), en (forseglet og dyr) truse (lekker sak, men feil modell) og en genser (lik som hun har).
Jeg kan også finne på å gi videre gaver som ligger ubrukt og som ikke kan byttes, jeg synes det er bedre å gi det videre til noen som bruker det enn å bare oppbevare det. I år fikk lillesøster et lekesmykkesett som aldri kommer til å bli brukt og det går nok videre til niesen min. (Jeg vet ikke hvor det er kjøpt.)

Eg tenker og slik som givar, at det er synd om ting ikkje blir brukt. Det er kanskje derfor eg er så overraska over at det blir sett på som så frekt å bytte.

Skilpadda skrev:

Burde sikkert lage en spinoff med poll.

Eg vurderte poll, men klarte ikkje komme på presise nok eventualiteter til alternativ.

Molly skrev:

Når jeg gir bort gaver så håper jeg da inderlig at mottakeren bytter den dersom alternativet er at den blir liggende i en skuff. Jeg ville byttet, og det synes jeg du kan og bør gjøre med god samvittighet. Ingen er vel tjent med at gaven ligger ubrukt?!

Helt greit om andre bytter det de har fått av meg. Selv bytter jeg ikke ofte, men det er mer av latskap enn av redsel for nå tråkke folk på tærne.

Jeg hadde sikkert byttet uten å tenke over saken. Ungene sine tinger bytter vi bare om det er feil str. eller stor verdi på gaven. Er det mindre gaver pakker vi dem inn igjen og legger i en skuff og gir videre når det er innsamlingsaksjoner til vanskeligstilte barn før jul. I år hadde vi fem gaver til slik aksjon, kun fra største for hun leker ikke med leker lenger og gir videre det hun får.

Jeg bytter. Selvfølgelig gjør jeg det. Jeg lever nemlig i den tro at de aller aller fleste tenker som meg: Når jeg gir vekk en gave, så er det en viss fare for at den enten ikke faller i smak, man har tilsvarende, eller man rett og slett ikke ser behovet. Gir jeg vekk en slik gave, så håper jeg inderlig at mottaker går og bytter den, for jeg vil at vedkommende skal ha noe han/hun setter pris på, i stedet for at det blir liggende ubrukt bakerst i et skap.

Som giver håper jeg jo at gaven blir byttet fremfor å bli liggende i en skuff. Men jeg ville ikke satt pris på å få høre at "gaven fra deg var så kjip, at den måtte jeg bare bytte".

Det er greit om byttingen skjer på en litt mer diskret og hyggelig måte. "Jeg har allerede et mobildeksel som jeg vil fortsette å bruke", er selvsagt helt innenfor det akseptable. Det er også helt fair å forbigå byttingen i stillhet, hvis gaven faktisk var kjip og/eller smakløs.

(Og det er sterkt upassende å etterlyse vasen du ga bort forrige jul, ut i fra samme logikk.)

Teofelia skrev:

Som giver håper jeg jo at gaven blir byttet fremfor å bli liggende i en skuff. Men jeg ville ikke satt pris på å få høre at "gaven fra deg var så kjip, at den måtte jeg bare bytte".

Det er greit om byttingen skjer på en litt mer diskret og hyggelig måte. "Jeg har allerede et mobildeksel som jeg vil fortsette å bruke", er selvsagt helt innenfor det akseptable. Det er også helt fair å forbigå byttingen i stillhet, hvis gaven faktisk var kjip og/eller smakløs.

(Og det er sterkt upassende å etterlyse vasen du ga bort forrige jul, ut i fra samme logikk.)

Man sier jo ikke at det var fordi at gaven var kjip vel? Eller? Om gaven faktisk var kjip, så får man heller si at det ikke passet eller noe. Høflig kan man jo være liksom...

Jeg har en gang byttet en gave hvor byttet ikke falt i god jord. Minsten var vel et par år, og han fikk en flott vinterjakke fra oldeforeldrene til jul. Jakka var som sagt flott, men jeg hadde allerede kjøpt inn det vi trengte av yttertøy for vinteren. Størrelsen var sånn type akkurat for den vinteren, og jeg turte ikke satse på å gå opp i størrelser med tanke på neste vinter, så jeg bestemte meg for å bytte inn i noe vi trengte der og da.

Dette var jeg åpen på til oldeforeldrene, og de sa ikke noe på det. Ikke før de neste bursdagene og julene kom... Da fikk vi penger, for jeg var jo ikke fornøyd med gavene uansett...

Den satt langt inne i sjela mi, men jeg fant ut at jeg bare måtte se på dette som særhet fra dem. Jeg ville jo bare at gutten skulle ha noe han kunne bruke, fra dem.

Det er helt greit å bytte ting man ikke liker. Alternativet er jo ofte at man gjemmer det bort i et skap. Jeg skjønner ikke helt dette med den gjemminga forresten, jeg kaster (ev. gir bort) ting jeg vet jeg ikke kommer til å bruke. Men kanskje kastinga blir et mer reellt alternativ etter noen år i skapet/skuffen?