Bytting av julegaver

Bytt ivei.
I år fikk jeg gave fra svigers som de selv hadde fått av pensjonistforbundet, i sommer så det ut som... 😎
Kortet lå fortsatt i pakken og det stod ; god sommer, hilsen Pensjonistforbundet... jeje.

Jeg er ambivalent til bytting. Selv bytter jeg svært sjelden noe - som andre har sagt, det handler nok mest om følelser.

Andre må gjerne bytte ting de får av meg, det gjør meg ikke noe, til en viss grad. Jeg syns det finnes en del utakknemlige mottakere, som bytter relativt mye av det de får, sånn at etter bytterunden så sitter de stort sett igjen med ting de selv har valgt - og da er det ikke moro å gi dem gave heller. Å motta en gave handler ikke utelukkende om at dine behov skal tilfredsstilles, det handler også om at man skal sette pris på det man får. Faren min er 83 år gammel, og ikke i særlig god form. Han har likevel vært på julegaveshopping selv, til blant andre 16 barnebarn - jeg hadde blitt sur på ungene mine om de ville bytte gavene fra morfar, det hadde jeg faktisk. Nå viser det seg at pappa har vært flink i år, og kjøpt ting de har blitt veldig glade for, men jeg hadde ment det samme uansett faktisk.

Vi bytter svæt sjelden, kun om det er ting vi har fra før eller om det er feil størrelse. I år skal vi bytte spill (har fra før)og noe vi fikk to av.

Jeg bytter om jeg ikke kommer til å bruke gaven og den lar seg bytte. Har byttet bøker, klær og leker. Har noen ting som jeg ikke aner hvor er kjøpt, så de gavene ble bare liggende uten å bli brukt. Mobildeksel som du har fått, hatt jeg absolutt byttet i en bok. Jeg skjønner det handler om fornuft og følelser, og jeg hadde neppe fortalt giveren av gaven at jeg syntes gaven var så kjip at jeg byttet den.

Jeg bytter veldig sjelden, men det er mest fordi jeg aldri vet hvor de tingene som kunne vært aktuell å bytte kommer fra. SÅ jeg har noen dingser liggende rundt omkring ja. Jeg syns det er helt greit å bytte, det er jo ingen vits i at man putter ting i et skap fordi man ikke liker det. Da er det bedre å bytte til noe man har bruk for.

Om det er noe jeg absolutt ikke kommer til å bruke og det kan byttes, så bytter jeg. Det er hyggelig å få gaver, men det er noe usmakelig over å bare ha ting liggende som ikke blir brukt. Om det er noe som kan brukes, men ikke 100% min smak, så bruker jeg det. Jeg synes at det er hyggelig å ha ting som kan minne meg om de som har gitt meg det også. Men ikke om det ikke blir brukt.

I ditt tilfelle synes jeg at det er helt logisk å bytte. Du har fått noe du allerede har, du trenger ikke to mobildeksler, da bytter du selvsagt.

Broren min er som din mann. Han bytter ikke gaver. Derfor har han sluttet å kjøpe bøker til meg i presang siden jeg kanskje har den allerede. Jeg har sagt at det ikke er noe problem siden jeg da kan bytte den, men han liker altså ikke at presangene byttes.

Jeg har ingen motforestillinger mot å bytte gaver. Jeg vil heller ha noe som faktisk blir brukt slik at pengene noen har brukt på meg kommer til nytte. Heller det enn at gaven ligger ubrukt i en skuff.

Jeg hadde byttet. Og jeg har ingen problemer med at gaver som er fått av meg byttes.
Vi kommer til å bytte en legoeske, et spill og et schleich dyr i år og håper det går i orden.

Veldig sjeldent. Men om det helt sikkert ikke blir brukt ja. Men hadde det kommet fra Dartht sin morfar hadde vi brukt det selv om det vanligvis kanskje ikke ville blitt brukt. Jeg blir veldig glad for tanken og det som er lagt inn i gaven. Feks i år bytter jeg mannens femhundre kr ullgenser pga mottager har før gitt ham den flotteste hjemmelagde setedalskofta. Det er tross alt ikke så ofte han bruker tykk genser, så jeg vil heller at han bruker den.

Jeg har ei venninne som bytter alt hun får, for ingenting er bra nok. DA er det uhøflig. Når man derimot bytter en og annen ting man ikke liker/har fra før er det helt ok og noe annet ville vært dumt.

Bytte selvsagt. Jeg presiserer det alltid når jeg gir en gave også, rett og slett fordi jeg synes det er respektløst, sløsende og miljøfiendtlig å legge tingen innerst i et skap - for å sette det litt på spissen. Så bruk det eller bytt

Min mann er fra en annen up bringing, og hvor man ikke bytter ting. Jeg har heldigvis omvendt ham, men det har vært ganske frustrerende opp gjennom da rett og slett lappene på tøy tas helt bort. Ofte har det bare vært snakk om bytte av størrelse også, at tøyet er for smått, men det får vi jo ikke gjort når ingen lapper er på tøyet. Sløsing og trist.

Trulte skrev:

Jeg blir veldig glad for tanken og det som er lagt inn i gaven. Feks i år bytter jeg mannens femhundre kr ullgenser pga mottager har før gitt ham den flotteste hjemmelagde setedalskofta. Det er tross alt ikke så ofte han bruker tykk genser, så jeg vil heller at han bruker den.

Så du bestemmer hva mannen din skal bytte?

Jeg får konsekvent byttelapp på alle gaver jeg kjøper sånn at mottaker kan få byttet dersom det ikke er innertier. Og vi bytter det vi vet ikke vil bli brukt.

I vårt uhyre materielle samfunn syns jeg det er langt verre med gaver som stues bort og kastes når det har gått anstendig nok tid enn å bytte og få noe som faktisk blir brukt.

Jeg prøver å bytte minst mulig -jeg liker ikke å bytte.
Det gjør meg ingenting om noen bytter det de får av meg, men jeg liker ikke å gjøre det selv.
Hvis jeg får noe jeg ikke liker, skal det være meget spesielt før jeg lar være å bruke det (eller ev være veldig tydelig at det ikke ligger en eneste tanke bak gaven).

Jeg bytter ikke så ofte, men har ingen prinsipielle motforestillinger mot det. Heller bytte enn å ikke bruke ting, så i ditt tilfelle ville jeg helt klart byttet. I år fikk vi noen isskjeer av svigermor som vi allerede har fullt sett av, da bytter vi nok dem, men det tipper jeg hun regner med siden hun ikke har oversikt over hva vi har og mangler av bestikk. Uproblematisk.

Jeg bytter bøker jeg har fra før eller klær som ikke passer, utover det så har jeg tilgode å få ting jeg ikke greier å finne bruk for. Selv om jeg får noe, som et telefondeksel, som ikke faller helt i smak, så kan jeg finne på å bruke det likevel fordi jeg syns det er hyggelig med tanke på giveren. Jeg bytter på sånne småting da, og kan i teorien ha flere telefondeksler. Ting til huset også beholder jeg stort sett selv om det ikke akkurat ville falt meg inn å kjøpe det selv. Jeg syns ikke det føles bortkastet at jeg har nisseserviset fra Porsgrunn for eksempel, det hadde aldri falt meg inn å kjøpe det selv, men mormor og farmor liker det så godt så de gir oss deler til jul år om annet. Syns det er koselig jeg.

Skilpadda: jeg synes det er helt greit om andre bytter noe jeg har kjøpt til dem. Jeg tanker at når en gave er gitt bort, så har jeg ikke noen råderett lenger og ville aldri finne på å bry meg med hva mottaker gjorde med gaven.

Samtidig synes jeg at dette med gaver er noe mer enn bare en fornuftsstyrt greie, og det er viktig med litt fintfølelse også. Darth sier det veldig godt under her:

Darth skrev:

Jeg er ambivalent til bytting. Selv bytter jeg svært sjelden noe - som andre har sagt, det handler nok mest om følelser.

Andre må gjerne bytte ting de får av meg, det gjør meg ikke noe, til en viss grad. Jeg syns det finnes en del utakknemlige mottakere, som bytter relativt mye av det de får, sånn at etter bytterunden så sitter de stort sett igjen med ting de selv har valgt - og da er det ikke moro å gi dem gave heller. Å motta en gave handler ikke utelukkende om at dine behov skal tilfredsstilles, det handler også om at man skal sette pris på det man får. Faren min er 83 år gammel, og ikke i særlig god form. Han har likevel vært på julegaveshopping selv, til blant andre 16 barnebarn - jeg hadde blitt sur på ungene mine om de ville bytte gavene fra morfar, det hadde jeg faktisk. Nå viser det seg at pappa har vært flink i år, og kjøpt ting de har blitt veldig glade for, men jeg hadde ment det samme uansett faktisk.

Jeg har blant annet tre like rammer og fem ulike tinnsparebøsser fra dåpen til yngstemann. Jeg fikk meg aldri til å bytte noe av det, for det var ting familie og nære venner hadde plukket ut i gave i en viktig anledning, og det har en verdi i seg selv. At hovedpersonen ikke strengt tatt hadde bruk for fem sparebøsser ble mindre viktig, synes jeg. Jeg husker at en av barselvenninnene mine byttet absolutt alle dåpsgavene inn i noe hun selv syntes var pent (et par dyre smykker), og det synes jeg var en ugrei ting å gjøre.

Robyn skrev:

Jeg får konsekvent byttelapp på alle gaver jeg kjøper sånn at mottaker kan få byttet dersom det ikke er innertier. Og vi bytter det vi vet ikke vil bli brukt.

I vårt uhyre materielle samfunn syns jeg det er langt verre med gaver som stues bort og kastes når det har gått anstendig nok tid enn å bytte og få noe som faktisk blir brukt.

Akkurat sånn tenker jeg også

Vi har så liten skapplass at å stue det vekk ikke er et alternativ. Det hjelper ikke at tanken er god hvis vi ikke har bruk for det, så da bytter vi. Alle som spør oss om hva vi ønsker oss, får tips om ting vi eller ungene faktisk ønsker oss og trenger. At de deretter går ut å kjøper noe de synes er fint, men vi ikke har bruk for...det gjør at vi ofte bytter gaver fra vedkommende. Som da fjortisen fikk teposekasse(?), som hun på sitt lille rom ikke har plass til å spare på til hun flytter for seg selv.

Bytter med god samvittighet om det er noe jeg aldri kommer til å bruke, ikke trenger (og dermed ikke bruker), feil str osv. Bedre enn at det blir liggende.

Jeg kan også velge å beholde ting som har sentimental verdi fordi det har vært viktig for giveren å gi bort den bestemte tingen, altså. Jeg har ikke en helt "materialistisk" tilnærming. Sentimental verdi er jo også en verdi - men jeg ser ikke noe poeng i å beholde enhver ting, uansett hvor liten verdi den har for mottageren, bare fordi "man bytter ikke gaver".

Og ved ganske mange gaver hviler det ikke så veldig mye mer personlig gjennomtenkt giverglede enn "NN liker bøker, dette ser ut som en fin bok". Da er det helt uproblematisk å bytte den i en bok man faktisk ønsker å lese. Hvis bestemor/kjæreste/barn har kjøpt en bestemt bok med et sterkt ønske om at NN skal lese den, blir det noe annet.