Flytte tilbake til 1986? Hva ville du savnet? Og hva savner du fra dengang?

For meg er tiden jeg var fjortis som steinalderen. :knirk:

Jeg savner ikke så mye fra den tiden. Det aller beste fra den tiden har jeg fortsatt, nemlig foreldre og søsken. Besteforeldrene mine levde alle da, så dem savner jeg. Alt det andre klarere jeg meg fint uten, ungdomstiden var ikke min beste periode. :late bloomer:

007 skrev:

For meg er tiden jeg var fjortis som steinalderen. :knirk:

Enda jeg er eldre enn deg? For jeg levde ikke i steinalderen, selv om det er en evighet siden.

Jeg var også fjortis da, men jeg mener at vi hadde datamaskin hjemme da, eller er ikke det mulig? Faren min var i alle fall en av de første som fikk vanlig hjemme PC digert som et uvær og den kostet vel rundt 50 000,- eller hva det var. I alle fall noe rådyre greier, men han måtte ha det i forhold til jobb for å forenkle den veldig mye. Mener det var rundt de tider vi fikk en Olivetti eller noe sånt og vi spilte et simpelt spill som het Digger til langt på natt.

Vi hadde ikke datamaskin, men pappa hadde en mobil på størrelse med en postkasse eller noe sånt.

veobra skrev:

Alt det andre klarere jeg meg fint uten, ungdomstiden var ikke min beste periode. :late bloomer:

Samme her. Samtidig kan jeg nok savne følelsen av at alt fortsatt var mulig, og tanken på at min tid også ville komme etter hvert. Jeg kan nok også savne den betydningen musikken hadde på den tida, både det vi hørte på og det jeg spilte sjøl på fløyte og gitar (hvilket det jo fortsatt hender at jeg gjør, da).

Pussig at denne tråden skulle komme dagen etter at jeg holdt en tale i 40-årelates til venninna mi, med musikk og bilder.

Anne C skrev:

Jeg var 15 år i 1986, og savner ikke en ting. Eller evt den smekre kroppen jeg hadde da. Men jeg savner generelt ingen perioder jeg har vært gjennom. Hvis man plutselig våknet opp i 1986 med samme alder og liv som i dag, så hadde det nok vært mye jeg hadde savnet. Men man hadde vel tilpasset seg kjapt. Vi snakker jo ikke om steinalderen.

Joda, men sånn helsemessig hadde det vært en katastrofe for meg å leve i 1986. Er glad vi tross alt er i 2013...

Elisabet skrev:

Jeg var også fjortis da, men jeg mener at vi hadde datamaskin hjemme da, eller er ikke det mulig?

Vi hadde datamaskin på 80-tallet i allefall. En Victor hvis jeg ikke husker feil.

Myria skrev:

Vi hadde datamaskin på 80-tallet i allefall. En Victor hvis jeg ikke husker feil.

Ja, jeg mener det var rundt 86 vi var verst på den PC'en og brukte time etter time på den mange ganger. Ikke så vanlig på den tiden siden dette ikke var spill PC i utgangspunktet, så den hadde kun to veldig simple spill med flere nivåer.

Kan ikke akkurat si at det er noe jeg savner fra åtti tallet.

Anne C skrev:

Vi hadde ikke datamaskin, men pappa hadde en mobil på størrelse med en postkasse eller noe sånt.

Mamma også pga at hun jobbet i ambulansen.

Filifjonka skrev:

Savner babyen jeg hadde da. 🙂

Jeg hadde også baby da.

Jeg var 8 år og og jeg tror Heman var det store. Og jeg var helten i gata fordi jeg hadde comomdore 64 og supermasse spill.
Jeg savner både å være helten i gata og å ha en tegneseriehelt.

1986 var det året Sissel Kyrkjebø ble kjent. Husker fordi vi flyttet inn i egenbygget hus den dagen og satt og så Grand Prix på den store 26" Saba tv'n.
Forutenom å bygge hus så giftet jeg meg og ble gravid det året.

Savner ikke noe av det, egentlig. Ikke Sissel heller.

Jeg savner Melodi Grand Prix. Det var det året der var i Bergen, og jeg følte at endelig var vi i verdens sentrum. Akk, så feil vi tok.

Savner kanskje ikke akkurat Sandra Kim.

Hvis jeg måtte flytte tilbake til 1986, skulle jeg vært forut og startet alle nye trender. Også skulle jeg brukt alt jeg visste om boligprisvariasjonene fra da til nå til p tjene meg styrtrik.

Og jeg ville savnet Google når jeg lurte på noe og Internett og forumliv og å se hva jeg ville når jeg ville av filmer og serier og utvalget i matbutikken og wimp og iTunes.

Kanskje tryggheten i at pappa vekket meg og søsteren min hver morgen. Ellers lite.

Bluen skrev:

Samme her. Samtidig kan jeg nok savne følelsen av at alt fortsatt var mulig, og tanken på at min tid også ville komme etter hvert. Jeg kan nok også savne den betydningen musikken hadde på den tida, både det vi hørte på og det jeg spilte sjøl på fløyte og gitar (hvilket det jo fortsatt hender at jeg gjør, .

Jeg tror var i startgropen til å forstå at ting ville endre seg. Det skjedde først på videregående, litt senere. Jeg husker at jeg leste mye PåSkråss med Simon Flem Devold. Jeg gledet meg over det og fant også mye trøst der. Jeg leste om andre som hadde det som meg, som ikke helt passet inn og ikke hadde venner som var som meg.

Og så husker jeg at det var spennende å bli "stor". Det å se verden på en annen .måte.

Jeg savner det at butikkene stengte tidligere og at både jeg og andre var mindre tilgjengelige. Søndagsroen når det likevel ikke er mulig å handle. Jeg var forøvrig 13 år i 1986. Tretten år og fomlete sosialt, håpløst forelska og likevel fortsatt litt barn.

Jeg ville savnet google om jeg reiste tilbake, men hadde jeg ikke visst om google hadde leksikon vært nok.

Det er så rart. Da vi fikk de to eldste på nittitallet følte jeg faktisk noe av den roen jeg hadde som barn. Det var ikke så mye tilgjengelig. Skillet for meg går da Sleipner gikk på grunn på Vestlandet. For første gang kunne jeg trykke refresh og få med meg tingene etterhvert som de skjedde. Den kvelden kjennes som et vendpunkt for meg. Da ble jeg på nett. Dog må jeg innrømme at jeg ofte ønsker meg tilbake. Til den tiden før. Det hjelper liksom ikke at jeg blir offline når alle andre fortsatt er online.

Jeg ville savnet Kindle, iPhone, iPad, PC, digitale kamera, helautomatiske vaskemaskiner og alle dingsene som gjør livet lettere.

Men utenom det så er jeg strengt tatt bygd for et realt hardtarbeidende liv, liker å ta bussen og klarer meg med lite, så jeg kunne greit gått tilbake. Jeg MÅ ikke ha bil, 50 par sko eller all slags greier. Alle andre ville jo også vært der, så det hadde vært greit. I tillegg ville jeg vært mer enn villig til å gjøre det for miljøets skyld. 1986 hadde vært så mye greiere enn feks. 1956 eller 1926.

Jeg var 12 år i 1986 og hadde det sorgløst og fint.