Flytte tilbake til 1986? Hva ville du savnet? Og hva savner du fra dengang?

Helautomatisk vaskemaskin hadde jeg da i 1986. Oppvaskmaskin også, hvis noen lurte. Det fikk vi på syttitallet en gang.

14 år og litt forvirret. Pusurboken kan fortelle om ett rikt kjæresteliv.
Konfirmasjon, ungdomsutveksling til Portugal, sykehusinnleggelse og mine foreldre sørget for å holde skilsmissestatistikken oppe. Noen er gode minner å se tilbake til, men å være der, nei takk. Jeg stortrives som 40 åring.

Fjorten år, og fortsatt forelsket i han som snart skulle bli min første kjæreste - og definitivt min første store kjærlighet. Jeg glemmer han aldri, og en liten - men viktig - plass i hjertet mitt har han fortsatt. En av de personene jeg aldri lenger møter, men som jeg fortsatt er glad i. Selv om det var jeg som slo opp med han, fine, fine gutten.

Det er det viktigste fra 1986 for meg.

The legend oz Zelda anno 1986:


The ledgend of Zelda anno 2013:


Jeg liker at verden har gått framover, men jeg savner at folk hadde et mer nøkternt forbruk, både når det gjelder innkjøp av ting og mat.

Jeg ville savne internett og mobiltelefon.

I 1986 var jeg 9 år. Jeg savner udubbede svenske tv-serier/filmer i prime time barne-tv-tid. Ungene forstår jo ikke svensk i dag.

-ea- skrev:

Helautomatisk vaskemaskin hadde jeg da i 1986. Oppvaskmaskin også, hvis noen lurte. Det fikk vi på syttitallet en gang.

Vi hadde ikke. Og 1400 omdreininger og ullvugge er jeg rimelig sikker på at de ikke hadde. Vi hadde ikke bad før 1983 og ikke innedo før lenge etter jeg flyttet hjemmefra.

Foreldrene mine fikk oppvaskmaskin da de manuelle (barna) flyttet hjemmefra, tidlig nittitall.

Jeg husker godt tørketrommelen, sent 80-tall, tror jeg.

Hadde en Zanussi vaskemaskin i 86 og hadde den til 2001 faktisk, så den kan ikke ha vært så gæli. Vasket ulltøy også med den.

Vi hadde halvautomatisk, mamma sverget til AEG-maskina. Så tøyet måtte lempes fra vasketrommelen og over i sentrifuga, og et gummilokk måtte presses nedi på toppen. Det var sentrifuga si det.

Harriet Vane skrev:

Vi hadde ikke. Og 1400 omdreininger og ullvugge er jeg rimelig sikker på at de ikke hadde. Vi hadde ikke bad før 1983 og ikke innedo før lenge etter jeg flyttet hjemmefra.

Vi fikk innedo i 1975 og bad året etter, vaskemaskin hadde vi også, tv mm ;-)

Jeg savner absolutt ingenting fea 1986 og synes det er fantastisk å leve nå. Jeg hadde savnet egentlig alt fra 2013.

1986 var skummelt (den kalde krigen hadde spisset seg), det var sultkatatstrofer og det var mindre likestilling. Jeg kan ikke komme på en ting som var bedre da enn nå.

Det var det året jeg ble født så kan ikke si jeg husker så mye fra de 1 1/2 mnd jeg levde det året.

Jeg hadde nok savnet mye. Vi hadde både vaskemaskin, oppvaskmaskin, tørketrommel og data fra jeg var liten nok til å huske. Så å leve uten er vanskelig å forestille seg.

Jeg er tett oppimot femti og selv om jeg er oppvokst i gokk uten kollektivtransport utover skolebussen så har jeg alltid hatt innedo (to faktisk), bad, dusj, telefon, vaskemaskin og også oppvaskmaskin fra jeg var ganske liten.

1986 er ikke sååå lenge siden, altså.

1986 var et møkkaår. Tror ikke jeg savner noe fra den tiden.

Litt på sidelinjen: Jeg er litt delt når jeg tenker på ungdomstiden min uten mobil og Internett. Jeg skulle ønske mobil hadde fantes, for jeg var sjenert og hadde telefonskrekk og syntes det var vanskelig å ringe folk hjemme. Så mobil ville gjort ting enklere. Når det gjelder Internett, er jeg dog glad det ikke fantes. Jeg var temmelig grenseløs, så fåglarna vet hva jeg ville blitt dratt inn i og/eller delt om meg selv.


1 1986 hadde familien min endelig nådd igjen alle andre når det gjaldt standard. Vi hadde ny enebolig, to biler, vaskemaskin og tv. Men ikke oppvaskmaskin eller videospiller. Da jeg var lita, bodde mamma og jeg på to rom, uten bad, toalett, tv, vaskemaskin og også i en lang periode uten kjøleskap. Helt kreisi når jeg tenker på det i dag.

Jeg hadde det helt greit i 1986. Det var det året jeg ble 16. Vi hadde både helautomatisk vaskemaskin, tørketrommel og oppvaskmaskin, så led ingen nød på den måten. Mobiltelefon hadde vært praktisk, ikke alltid like lett å få gitt beskjed om man ble forsinket til avtaler osv.

Jeg savner ikke noe spesielt fra den tiden, og er glad verden har gått fremover. Tenk hvor begrenset matutvalg vi hadde!! Og enda var det mye bedre enn det var på syttitallet...

Jeg er født og oppvokst i en liten by i Nord-Norge og vi har også alltid hatt innedo (tre bad og fire toaletter hadde vi faktisk), oppvaskmaskin, vaskemaskin, TV, videospiller, telefon o.l. Datamaskin har vi hatt så lenge jeg kan huske og vi fikk internett tidlig på 90-tallet.

Polyanna skrev:

Foreldrene mine fikk oppvaskmaskin da de manuelle (barna) flyttet hjemmefra, tidlig nittitall.

Mine fikk kabel-tv da vi flyttet hjemmefra - slutten av 90-tallet.
Må være dette fraværet av muligheter som gjør parabolen min så kjær i dag. 😉

Jeg var åtte år, så livet var jo ganske ok. Vi hadde kabel, det fikk vi i 84. Og vaskemaskin, oppvaskmaskin, betamax videospiller ( ), datamaskin og koffert-mobil. Samt do og varmekabler.

Jeg hadde savnet internet. Og sushi.

Jeg var 16 år og hadde det helt flott. Vi var en stor gjeng som hang sammen og hadde det så gøy. Vi samles ofte i kjellerstuen hos oss så vi hang ikke rundt på bensinstasjoner eller gatekjøkken. Noe av grunnen var at vi bodde 3km fra veien og en mil fra butikkmuligher.
Hjemme hadde vi oppvaskmaskin, vaskemaskin og tørketrommel.

Nå har jeg akkurat tittet inni gamlehuset for jeg kom tilfeldigvis over at det ligger ute til salgs på Finn nå. Gøy å se igjen..:)

Fylte 14 i 1986. Var bygdenerd, utstyrt med Commodore 64, diverse oppslagsverk og et flittig brukt lånekort ved det lokale biblioteket. Savner strengt tatt ikke en ting av den tidens teknologi og ville lidd fryktelig under mangel av moderne alternativer. Bare det å organisere noe som involverte mer enn to personer kunne fint ta en uke før man hadde klart å få tak i alle på telefonen, for eksempel. Det var kjekt å være 14 år med utstrakt fritid, men på den andre siden var det ikke særlig kjekt å leve med en overhengende trussel om atomkrig -- folk som har vokst opp litt seinere kan vanskelig forstå akkurat hvordan det var, tror jeg.