Scenario: Levestandarden kuttes ned til en tredjedel...

Vi skulle nok klart oss. Vi kunne til og med fått en mye større leilighet.

Det som slår meg er at dette scenarioet var slik jeg hadde det da jeg var barn. I perioder var vi fem personer i en leilighet på 50 kvm, vi hadde ikke bil, jeg var ikke oppe i fly en eneste gang fra jeg var sju til jeg var sytten, vi hadde veldig lite klær og fram til jeg var fem sydde mamma alle klærne våre. Jeg tror dog vi spiste kjøtt mer enn en dag i uka.

Det sies at fårekjøtt er ressurskrevende, hva da med "frittgående" sauer. Villsau var det det het ja.

him skrev:

Du kunne ha begynt å gå på jakt. 😀 To fluer i ett smekk. Ny hobby og mer kjøtt.

Hehe ... strålende idè 😀. Da ville jeg reist til vestlandet og vært med på min svigerfars gamle jaktlag... for å skaffe hjort .

Det som slår meg når jeg leser denne tråden er at vi på mange måter går bakover i tid. Mye av det som er nevnt gjør at man bruker mer tid og er mindre mobil.

Mange nevner at de får problemer med å komme til og fra jobb + henting og levering i barnehagen uten bil. Det vil vi også. Løsningen ville mest sannsynlig vært at en av oss sluttet å jobbe, eller jobbet redusert tid. Dette tiltross for hyppigere avganger i kollektivtrafikken. Dette tenker jeg fordi jeg vet at bussen aldri ville gått innom vår barnehage (mitt personlige problem), og andre har det sikkert på samme måte. Mor (eller far) tilbake i hjemmet.

Vi har også familie på andre siden av landet. Disse ville vi truffet mye sjeldnere enn nå. Jeg er enig med ElinM at en utvikling til at vi blir mindre mobile ville ført til at vi velger partnere som bor nærmere oss i utgangspunktet, eller at man rett og slett godtar at familie som bor langt unna er noen mer ser sjelden. Ikke ulikt hvordan det var i Norge tidligere.

Når det kommer til mengden rødt kjøtt vi spiser så har vi ingen problemer med å spise det én gang i uken eller mindre. Det gjør vi allerede. Det jeg reagerer på er at vilt gjøres til et alternativ. Jakt som hobby for å få kjøtt på bordet. Viltbestanden må beskattes på en fornuftig måte. Det er rett og slett ikke nok vilt til at alle skal kunne erstatte sitt forbruk av rødt kjøtt med vilt. Ergo vil rødt kjøtt bli et gode for de velstående. Igjen noen år tilbake i tid.

Angående priser på klær så skal vi ikke langt tilbake i tid før vi når de prisene det her snakkes om. Våre foreldre kunne ikke velge og vrake blant barneklær da vi var små. Selvfølgelig ville jeg NÅ syntes det var utrolig kostbart, men jeg hadde fint overlevd prisøkningen som er skissert.

Huset vi bor er i ca 50 kvm for stort. Det ble kjøpt også med tanke på at vi ofte har familie som bor hos oss en stund. Siden de i denne verden ikke kommer til å komme så ofte så trenger vi ikke de kvm ekstra.

Alt dette kunne jeg levd med, for på mange områder tror jeg det ville blitt et "roligere" liv, rett og slett fordi vi ikke lenger har mulighet til å gjøre alt vi gjør nå. Men du vil aldri, aldri, aldri få meg til å veve damaskduker.

Kanne skrev:

Det som slår meg når jeg leser denne tråden er at vi på mange måter går bakover i tid. Mye av det som er nevnt gjør at man bruker mer tid og er mindre mobil.

Mange nevner at de får problemer med å komme til og fra jobb + henting og levering i barnehagen uten bil. Det vil vi også. Løsningen ville mest sannsynlig vært at en av oss sluttet å jobbe, eller jobbet redusert tid. Dette tiltross for hyppigere avganger i kollektivtrafikken. Dette tenker jeg fordi jeg vet at bussen aldri ville gått innom vår barnehage (mitt personlige problem), og andre har det sikkert på samme måte. Mor (eller far) tilbake i hjemmet.

Godt poeng!

Kanne skrev:

Det som slår meg når jeg leser denne tråden er at vi på mange måter går bakover i tid. Mye av det som er nevnt gjør at man bruker mer tid og er mindre mobil.
[...]
Men du vil aldri, aldri, aldri få meg til å veve damaskduker.

Det samme har jeg tenkt på. Men det går kanskje an å gå tilbake i tidsbruk og levestandard uten å gå tilbake i kjønnsroller og sosiale klasseskiller? Eller? Jeg frykter at i mange hjem (nei, ikke alle) så er det mor som blir sittende med tapt inntekt og mer husarbeid. Noe som medfører et mer kjønnsdelt arbeidsliv, færre kvinner i de styrene som teller og så videre.

Ellers er jeg gjerne med på å slå et slag for 6-timersdagen.

Hmmm... spennende tanke. Vi bor på 130 kvadrat nå (4 personer) og leier ut resten (70 kvm). Ville vel fortsatt med det tenker jeg. En bilfri tilværelse ville virkelig friket meg ut, mens mannen min ville greid seg ganske bra. Han ville syklet til toget (som han også tar i dag, siden han ikke har p-plass på jobben). Jeg har symaskin og er ikke redd brukte klær, så vi ville nok greid oss ganske bra sånn sett. Kjøtt kunne jeg fint greid meg uten (verre med mannen og treåringen, men da måtte de nok pent venne seg til det. Er redd pastafaktoren hadde blitt skyhøy). Fly ville jeg overlevd, men siden vi har familien spredt jevnt utover Europa, ville vi sett mye mindre til hverandre. Eller - kanskje de hadde flyttet hjem til gamlelandet igjen? Hvem vet.

Vi måtte gjort noe med arbeidstid og barnehager altså... har nå plass i to ulike hager og det frister ikke å sykle ungene dit før jobb. Finnes knapt en bussrute her vi bor. Må først gå ned til togstasjonen og den ene barnehagen ligger der. Uff, nei - jeg tror jeg frivillig ville jobbet hjemmefra på en eller annen måte og så kunne vi levere en unge hver og jeg kunne hentet begge. Vi hadde sikkert hatt råd til å leve på en inntekt med alle de restriksjonene her.

Jeg signerer Kanne og føler også det vil blitt som å gå litt tilbake i tid.
Vi har bil,men greier oss fint uten. 5 min å gå til begges jobber .Mannen truer med å kjøpe el-bil.
Flyreiser, tja hvis prisen blir fem-doblet så er det jo bare å reise mindre eller finne alternativer.
Det blir som å være student og nyforelsket igjen...

Da hadde vi fått 30 m^2 mer og rutte med. Bilen kan vi alltids la stå, den har vi mest av bekvemelighetshensyn (Slippe å trille alene med tre barn på butikken når mannen jobber). 4 ganger så dyre klær hadde gjort at jeg ble flinkere å sy mer, og kjøtt spiser vi lite av.

Vi hadde måtte leie ut eller selge halve huset.

Bilen her blir problemet for meg, for jeg elsker å kjøre bil. Burde faktisk vært taxi-sjåfør..

Men de andre tingene skulle gått bra, så lenge vi fikk tak i frukt/grønt fra utlandet. Økologisk selvfølgelig!!

Vi måtte hatt mindre bolig, hadde nok gått greit. Bil hadde vi fått hatt (bor på landet), den er vi ganske avhengig av. Å fly gjør vi veldig sjelden, ungene har enda ikke flydd.
Hadde nok måtte kjøpe mindre klær men kjøper ikke så mye i utgansgpunktet så hadde nok gått greit.
Det vanskeligste hadde nok vært kjøttet, måtte blitt flinkere til å spise fisk.
Mannen går på jakt så det hadde hjulpet litt da. Samt at mannen kommer fra en gård der de driver økologisk.

Vi ville ha kunnet hatt over dobbelt så stor bolig enn den vi har i dag.

Vi hadde blitt isolert siden 7 personer + hund med kollektivtrafikk blir for dyrt. Med mindre man regner en storfamilie i en minibuss som kollektivtrafikk. I tillegg ville det ha blitt dyrt med drosje til og fra jobb når kollektivtrafikken ikke går. I tillegg er den viktig pga. sykdom/funksjonshemming.

Kostholdet ville ha endret seg til det bedre.

Klær kjøper vi ikke så mye av, men vi ville ha slitt når alle trenger vintersko etc.

Flyprisene ville vi ikke ha merket noe av. Vi bruker minibussen og drar til hytta når det er ferie.

Det ville ha blitt vanskeligere å sørge for nok frukt og grønt gjennom vinteren, tipper jeg.


Alt i alt er det nok kun bilen som ville ha vært et problem. Forhåpentligvis ville en fullstappet minibuss blitt regnet som rimelig kollektivt.

Jeg tror dette er noe man bare hadde måttet venne seg til, og jeg tror ærlig talt ikke det skulle blitt så veldig vanskelig å forholde seg til for vår del.

Vi ville fått totalt ca 70 kvm mindre boareal, og det kunne vi sikkert klart, men ikke ønsket mht organisasjonsbehovet mitt. Uten bil hadde levering og henting tatt lengre tid, og ungene hadde muligens fått mer stressa og surere foreldre. Mindre vareutvalg på matfronten er en vanesak. Vi reiser, utenom jobben, med fly ca 1-3 ganger i året, og det ville blitt et savn, men Norge har jo mye å by på uansett, men da burde toget gå til Nord-Norge også. Tja, samfunnet er utviklet til at vi har blitt "avhengig" av mye, men selvfølgelig kan man klare seg uten, det kommer litt an på hvordan man kan velte om på ting uten at det blir for vanskelig.

La oss si at ingen får ha mer enn 30 m2 boligareal pr. pers. Det er det vi har i dag, altså helt greit.

Ingen som bor i byer eller i byers nabokommuner får ha bil. No problem, vi har ikke bil.

Det er kun lov til å spise kjøtt en gang i uka. Rødt kjøtt spiser vi sjelden mer enn en gang i uka.

Klær blir 4 ganger så dyrt. Det hadde nok gått bra. Måtte ha kjøpt litt mere brukt, og satset på å arve mer. Ja, og så måtte jeg bare ha blitt flinkere til å bruke symaskinen.

Flyprisene blir 5 ganger så høye. Helt greit, vi flyr sjelden.

Alt som ikke er produsert i Norge blir dyrere jo lenger unna det kommer fra. Feks vil det på varer fra Australia og Kina lagt på en høy miljøavgift. Også greit. Ja til norske varer!