Størrelse 42 - et problem eller helt greit?

Hvis jeg kommer opp i str 42 er jeg klassifisert som overvektig i følge BMI kalkulator. Jeg er nå str 38 og "lett overvektig"

Str. 42 er for mye for meg.

Det betyr derimot ikke at jeg mener at det er for mye for andre.

Bille skrev:

Jeg synes dette var en merkelig avsporing. Det var da ingen i den andre tråden som mente at str. 42 på generelt grunnlag tilsvarer overvekt. 😕

Jeg er litt der jeg også.

Jeg bruker str 42-44 alt ettersom men vil ikke karakterisere meg som overvektig ....

Det som ble nevnt i den andre tråden er vel at det er skummelt at skalaen for normalvekt blir flyttet. Mange føler seg normalvektige selvom fettprosenten objektivt sett tilsvarer overvekt. Fint og flott for den enkelte, men som samfunn er det en skummel trend. Ikke at man er fornøyd med kroppen sin, men at det som anses som normalt blir flyttet mot et helsefarlig punkt.

Pia skrev:

Det som ble nevnt i den andre tråden er vel at det er skummelt at skalaen for normalvekt blir flyttet. Mange føler seg normalvektige selvom fettprosenten objektivt sett tilsvarer overvekt. Fint og flott for den enkelte, men som samfunn er det en skummel trend. Ikke at man er fornøyd med kroppen sin, men at det som anses som normalt blir flyttet mot et helsefarlig punkt.

Ja, det er bare å se på USA - der er den vel flyttet ganske mange hakk, i hvertfall i enkelte sosiale lag, og folk vet ikke en gang hva som er et bra kosthold. Her på berget har jeg inntrykk av at de fleste vet hva som skal til, men mangler evne/lyst til å gjennomføre det konsekvent

Det kommer vel an på personen. Jeg har brukt 42/44 en god periode fram til i sommer. Dongeri var da 34/32. Jeg er 1,69 høy, og lå akkurat på grensen til overvekt. Kroppsmessig lå det meste på mage, rumpe og lår. Nå er jeg på vei mot 40/42, og merker at det passer meg bedre. Jeg har nå BMI på ca. 23 og skal ned på 21. Da er jeg fornøyd, og ut fra høyden min tror jeg det vil passe meg fint.

Men jeg anså meg selv som ganske normal+ i vanlig str. 42, og ville ikke vurdert andre i samme str. som noen med problemer/burde gjøre noe.

Pia skrev:

Det som ble nevnt i den andre tråden er vel at det er skummelt at skalaen for normalvekt blir flyttet.

Men blir den det? I retning oppover altså?

I forhold til de som fremholdes som idealer - modeller og skuespillere - er ihvertfall skalaen flyttet solid nedover.

Hvis jeg på noe tidspunkt kommer ned i str 42 kommer jeg til å være veldig slank. Muligens tynn.

Dette skreiv eg i den andre tråden:

Eg kan snakke for meg sjøl; Eg har vore størrelse 48 og eg har vore størrelse 40 fleire gongar i mitt liv. I fjor var eg 40, i år er eg 42. Og eg veit at om eg ikkje skjerpe meg no og faktisk tar meg sammen er eg 46/48 før eg veit ordet av det. Og da er eg ikkje berre overvektig, da er EG på 172 cm feit. På str 42 er eg lubben, langtfrå slank i alle fall.

42/44 er LARGE i størrelse. Det er en stor størrelse, det kan en faktisk ikkje diskutere seg ut av.

Jeg er så spinkelt bygd oventil at jeg nok ville vært temmelig overvektig før jeg var oppe i 42 i overkroppen. Med 42 i bukser, derimot, er jeg ikke sikker på om jeg ville vært veldig overvektig etter BMI-skalaen. Det er ikke bare et spørsmål om høyde, mener jeg - lave folk kan vel også ha brede skjeletter (og store pupper etc). Samtidig finnes det jo høye folk som er spinkelt og smalt bygd.

Klesstørrelsen i seg selv sier veldig lite, ja. F.eks. mener jeg å ha sett Allium skrive at hun bruker 42-44 i overdeler, mens jeg som regel bruker 34. Jeg vil anslå at vi er omtrent like slanke.

allium skrev:

Men blir den det? I retning oppover altså?

I forhold til de som fremholdes som idealer - modeller og skuespillere - er ihvertfall skalaen flyttet solid nedover.

Idealet er flyttet nedover ja. Men sammenligner du gjennomsnittsvekten nå og for et par tiår siden så ser man jo at den er på vei opp. Dette er vel ganske opplest og vedtatt? Mindre aktivitet og dårligere kosthold preger vår tid jevnt over, selvom kunnskapen er større nå.

Haugtussa skrev:

På str 42 er eg lubben, langtfrå slank i alle fall.

Joda jeg var jo lubben (utrolig koselig ord 🙄 ) jeg også i str. 42. Er ikke ordet formfull er finere? Noen menn liker jo det også. 😀 Men selv ville jeg ta bort noe, men fortsatt ha litt rumpe igjen. 😉

Formfull er fint det, men eg har faktisk ingenting i mot å bli kalla lubben. Eg ER jo det. Dessverre. Heldigivis er mi vekt likt fordelt frå storetå til haudebotn. Det er eg takknemlig for.

42 er størrelse large. Men det er ikke det samme som for mye fett. Jeg er 180 cm høy og har bredden på hoftene og smal midje. Den dagen jeg passer inn i en størrelse 42 vil det være ganske åpenbart at jeg trenger å gå opp noen kilo. Noen skal faktisk være størrelse large også. Fordi det er det som er helt riktig til dem.

Jeg er størrelse 42 sånn omtrent, og er i kategorien lett overvekt på BMI-skalaen. Men tilfeldigvis er jeg omtrent samme størrelse når jeg har BMI som er normal (men da rundt 25). Jeg er nesten 180 høy, men med størrelse 42 ser jeg litt kraftig ut tror jeg. Jeg har vært tynnere, jeg var nede i 40 i de fleste klær en gang, men da mente noen at jeg var skrekkelig tynn (hadde da bmi på 24.5...).

Jeg vil gjerne ned til normalvekt på bmi-skalaen igjen nå, og jobber med saken. Jeg tror ikke nødvendigvis lett overvekt har store helseplager isolert sett, jeg har ikke hatt noen problemer med det, men det skader vel neppe å gå ned noen kilo heller. Men sånn i forhold til å vurdere egen helse, så vurderer jeg den som meget bra så lenge jeg stort sett aldri er syk, har perfekt blodtrykk og har hatt to svangerskap med perfekt blodtrykk og fullstendig uten komplikasjoner. Tyngden har aldri gitt meg noen problemer.

Pia skrev:

Det som ble nevnt i den andre tråden er vel at det er skummelt at skalaen for normalvekt blir flyttet. Mange føler seg normalvektige selvom fettprosenten objektivt sett tilsvarer overvekt. Fint og flott for den enkelte, men som samfunn er det en skummel trend. Ikke at man er fornøyd med kroppen sin, men at det som anses som normalt blir flyttet mot et helsefarlig punkt.

Nettopp. Det handler ikke om estetikk, om pent eller stygt. Jeg blir gjerne med og fiskedasker dem som påstår at det finnes en magisk grense for hva som er pent og stygt vektmessig.

Bille skrev:

Jeg synes dette var en merkelig avsporing. Det var da ingen i den andre tråden som mente at str. 42 på generelt grunnlag tilsvarer overvekt. 😕

Avatar skrev:

Jeg er litt der jeg også.

Jeg også

Blånn skrev:

Jeg har ikke vært str. 42 noen gang de siste årene. Jeg er en 44. Kanskje, muligens om jeg går ned 15 kg vil jeg komme inn i 42. Jeg er såpass høy og bredskuldra at jeg drar over ryggen uansett.

Nå når jeg er en 44. Om 10 kg er jeg normalvektig...

Samme her. Da jeg var som tynnest brukte jeg str 40 og var virkelig skrapa, så 42 er helt passe det egentlig.

Men altså, ift hovedinnlegget: Jeg tror de fleste av oss kjenner tiltakene som må til. Jeg vet godt hva som må til. Mindre mat, mindre godis. Da går jeg ned. Men jeg må ganske lavt ned for å gå ned i vekt, og jeg synes det er fryktelig stusslig. Jeg får det til hvis jeg vil, men jeg blir sur, sulten og møkklei. Kroppen min går ikke lett ned i vekt, og jeg må være skikkelig streng mot meg selv for å få det til. Det er mye lettere å holde seg på en viss vekt, det greier jeg med måtehold. Så i lange perioder er jeg greit fornøyd med det, så tar jeg en sjau når jeg har motivasjon til det.

Jeg er glad i god mat, og jeg ofrer ikke alt av det der for å redusere BMIen fra 27 til 25. Man skal ha et liv også.