En slags spinoff - Yrkesgrupper som klager over brukergruppen den betjener

Mathilda jobber på vg, oslo78 i barneskolen. På vg. er man blessed med lite foreldrekontakt, og er man riktig heldig, kommer ikke de mest problemstiske elevene inn på skolen man jobber på engang...

For lærere, så tror jeg noe av grunnen er at veldig mange lærere aldri burde vært lærere. Jeg tror langt flere velger læreryrket på feil grunnlag, enn hva som er tilfelle for de fleste andre yrkesgrupper.

På hvilket grunnlag kan du hevde det, Niobe?

Jeg jobber midt mellom: på ungdomsskolen. Jeg har en særdeles flott foreldregruppe som stiller krav til både barna sine og skolen og som drar lasset sammen med meg. Vi har tross alt samme mål for de håpefulle, forskjellen er at foreldrene har kun sin ene å tenke på og jeg har en hel gruppe.

rine skrev:

På hvilket grunnlag kan du hevde det, Niobe?

At langt flere velger læreryrket på feil grunnlag, enn hva som er tilfelle for andre yrkesgrupper? Fordi, enten man liker det eller ikke, så er det nok ganske mange som blir eller forblir lærere pga. juni, juli og august, og muligheten til å ha fri når barna har fri. Noen innrømmer det til og med villg vekk. Og en lignende "gulrot" er vanskelig å finne i andre yrkesgrupper

007 skrev:

Jeg jobber midt mellom: på ungdomsskolen. Jeg har en særdeles flott foreldregruppe som stiller krav til både barna sine og skolen og som drar lasset sammen med meg. Vi har tross alt samme mål for de håpefulle, forskjellen er at foreldrene har kun sin ene å tenke på og jeg har en hel gruppe.

Det vil jo si at foreldrene er ego. Det skal de også være.

rine skrev:

Ja, du må gjerne himle, men det går nå likevel mye lenger tid mellom hver gang man møter noen som er blitt sykepleier av halvulne årsaker. Og sykepleiere klager faktisk mindre enn lærere, selv om de i mine øyne har mer grunn til det. Jeg aner en sammenheng.

Vår barneskole inviterer stadig til mer samarbeid og foreldrekontakt, foreldreinvolvering. Foreldre har også fått en styrket rett i vgs (lovbestemt). Det jeg mener skolene må være mer tydelig på er HVA forventer skolen av oss foreldre, hva kan og bør vi bidra med, og hva IKKE. Selv jeg som kjenner skole bedre enn de fleste er usikker på når jeg bør mene noe, eller om det bare blir å blande seg inn.

Maz skrev:

Det vil jo si at foreldrene er ego. Det skal de også være.

Helt klart, hver og en må jo kjempe for sitt barn. Men min foreldregruppe har ingen problem med å forstå at jeg som lærer må ta hensyn til en hel klasse.

Jeg tror de som velger læreryrket pga ferien raskt angrer.

Magica skrev:

Jeg tror de som velger læreryrket pga ferien raskt angrer.

Klart de gjør.

Jeg har en femteklassing og en som har gått gjennom hele skolesystemet. Min erfaring er at det aller fleste foreldre er veldig OK. Jeg tror jeg bor i kommunen der Oslo78 jobber, men jeg har heldigvis ikke truffet slike verstingforeldre enda i skolen, og det er jeg glad for. Jeg er ikke så glad for det kravstorstempelet folk fra vår kommune har fått - jeg anser det for å være litt urettferdig og at det overhodet ikke treffer det store flertallet av folk som bor her.

I vår klasse stiller foreldre i veldig stor grad på foreldremøter, det er lett å rekruttere folk til klassekontakter og FAU og som følgere på tur etc. Skolen har veldig gode resultater på nasjonale prøver, og det tenker jeg kan komme av at de fleste er barn av høyt utdannede og ressursterke foreldre. Og at lærerne er flinke og at skolen dermed gir barna våre et godt læringsmiljø. Jeg opplever også at de andre foreldrene har forståelse for at en klasse er et kollektiv og at alle må tas hensyn til i skolemiljøet.

Niobe skrev:

Ja, du må gjerne himle, men det går nå likevel mye lenger tid mellom hver gang man møter noen som er blitt sykepleier av halvulne årsaker. Og sykepleiere klager faktisk mindre enn lærere, selv om de i mine øyne har mer grunn til det. Jeg aner en sammenheng.

Jeg tviler sterkt på at de som begynner å studere til lærer fordi de er tiltrukket av feriene ( om de finnes, jeg kjenner ingen) ikke slutter i løpet av de fire til seks årene det faktisk tar å bli utdannet.

Teflona skrev:

Jeg tviler sterkt på at de som begynner å studere til lærer fordi de er tiltrukket av feriene ( om de finnes, jeg kjenner ingen) ikke slutter i løpet av de fire til seks årene det faktisk tar å bli utdannet.

Det gjør ikke jeg, men jeg stusser veldig over at de ikke har tatt med i betraktningen at det er sakk om et par foreldremøter, og foreldresamtaler i løpet av året. Det synes jeg det virker som de regner som ekstraarbeid.

Maz skrev:

Det gjør ikke jeg, men jeg stusser veldig over at de ikke har tatt med i betraktningen at det er sakk om et par foreldremøter, og foreldresamtaler i løpet av året. Det synes jeg det virker som de regner som ekstraarbeid.

Foreldremøter og samtaler er ikke ekstraarbeid, vi er pålagt å ha disse og timbruken ( den tiden vi er på møtene, ikke førarbeidet) skrives derfor inn i lærerens arbeidsavtale. Hos oss skrives denne hvert halvår. Mine studenter som er enten fra GRU eller PPU får iallefall vite om dette når de er i praksis, det hender de må være med også. At noen går gjennom praksis uten å kjenne til foreldremøter og samtaletimer, høres merkelig og ganske usannsynlig ut.

Teflona skrev:

At noen går gjennom praksis uten å kjenne til foreldremøter og samtaletimer, høres merkelig og ganske usannsynlig ut.

Det er vel egentlig det Maz sier også, slik jeg leser henne. Så hun stiller vel spørsmålstegn ved at enkelte klager over at de må gjøre dette, eller omtaler det som om det er "ekstraarbeid".
Må påpeke, dog, at jeg har vært veldig lite involvert i disse tidligere trådene som det henvises mye til i denne tråden, så jeg bare trekker mine egne konklusjoner ut av det som skrives her...

Teflona skrev:

Jeg tviler sterkt på at de som begynner å studere til lærer fordi de er tiltrukket av feriene ( om de finnes, jeg kjenner ingen) ikke slutter i løpet av de fire til seks årene det faktisk tar å bli utdannet.

Enig. Og jeg tillater meg å himle sammen med Rine i dag.

Jeg har ikke inntrykk av at lærere klager mer over "brukergruppen" enn hva andre gjør. Men jeg har inntrykk av at enkelte lærere klager noe voldsomt.

Nå har jeg ikke lest hele diskusjonen her, så bær over meg hvis diskusjonen har sporet av.

Jeg er lærer. Jeg klager ikke over foreldrene "mine" på nettet, men ja, det hender jeg nikker gjenkjennende til enkelte andres innlegg.

Jeg opplever det som om at det klages pga en trend - en negativ utvikling i samfunnet - der individfokuset blir sterkere og sterkere. Som lærer jobber jeg med et sterkt gruppefokus. Jeg har i løpet av uka grupper som varier fra 7-47 elever, og gjør mitt beste for at disse elevene i fellesskap skal nå målene i Kunsskapsløftet, samtidig som de trives, har det bra og utvikler seg godt sosialt. Enkelte av disse 47 elevene har behov som gjør at vi må ha mer individfokus i forhold til dem. De trenger kanskje noe undervisning i mindre grupper (derav gruppen på 7), forenklet arbeidsplan, litt mer en-til-en-tid i løpet av dagen, Tilpasset opplæringsplan, IOP, hjelp til å få med seg riktige bøker hjem, ekstra oppgaver eller hva _har_ du. Disse individuelle behovene gjør vi alt vi kan for å møte. Det er helt OK, og så absolutt en del av jobben vår. I løpet av de 15 årene jeg har jobbet som lærer (og de 12,5 årene jeg har vært forelder), opplever jeg imidlertid at foreldre til "normale" barn, altså barn uten ekstra utfordringer verken faglig eller sosialt, i mye større grad krever individuell tilpasning og tilrettelegging. De spør i større grad hva læreren kan gjøre for deres barn enn hva læreren kan gjøre for klassen/trinnet/elevgruppa. Det gir seg utslag i problematikk som er beskrevet i andre tråder, og i nevnte avisartikkel. Ekstraservice ift det ene barnet krever jo ikke spesielt mye tid, og virker nok ikke urimelig å kreve for foreldrene, men i det vi skal drive den samme ekstrasevicen ift alle 47 elevene våre, går det ut over de andre, primære oppgavene våre.

Jeg syns utviklingen er betenkelig og verdt en diskusjon, men vil helst ikke diskutere enkeltforeldre/situasjoner.