Hvordan oppsto egentlig dette ordet/begrepet?

Ordet eller fenomenet er det trønderske "sjølingan", eller Sjølen om ham eller Sjøla om henne.

Jeg forstår betydningen etter 16 år i landsdelen og forstår forsåvidt at det betyr "de selv" eller noe lignende. Vet noen hvorfor man sier slikt, spesielt om gårdsfolk? Jeg har også hørt at "sjefen" blir omtalt som sjøln/ Sjøla.

Jeg har hørt det samme uttrykket på engelsk, i Irland. Himself/Herself, sjeldent et kompliment for øvrig.

Umiddelbart, uten å ha undersøkt noe nærmere, vil jeg anta det kommer fra selveste/sjølveste brukt om den med høyest status på gården/jobben/familien.

Jeg trodde det bare ble brukt om Nils Arne Eggen.

Sjølinnj og sjølå sier vi der jeg kommer fra. Vi bruker det ofte selv om foreldrene mine når jeg tenker meg om. Hørt sist for noen minutter siden da jeg snakket med min bror. "skal innom sjølå for å hente papirene".

Jeg måtte nok også be om tolking. Både her og da dieselen speika. Lugga, for sokker måtte jeg også ha tolk på. Åh, det var et forvirrende første studieår.

Hattifnatten skrev:

Speika diesel og lugga måtte jeg føye tidlig til ordlista. At vafler kan kalles bakels i noen bygder og at erder=or (tre) var andre ord som måtte læres kjapt.
Jeg elsker dialekter og synes det er utrolig sjarmerende med skikkelig bygdetrøndersk.

Samme ord her.

Hattifnatten skrev:

Speika diesel og lugga måtte jeg føye tidlig til ordlista. At vafler kan kalles bakels i noen bygder og at erder=or (tre) var andre ord som måtte læres kjapt.

Older.

Ørder.

Jeg er fra Nordmøre og selv om jeg lagt om en god del så er det en del ord som jeg synes det blir veldig kunstig å si annerledes enn jeg er vant til. Da får jeg heller oversette når folk ikke forstår.

Bakels er et av de. Brok et annet. Der jeg kommer fra sier vi forresten dråk i stedet for jente og det har jeg heller ikke lagt av meg selv om det er et ord nesten ingen forstår. Sier også noe som ligner på det Hattifnatten skrev lenger opp her istedet for or.

Vi blir kalt reservertrøndere.

Sykjå, akjå, nikjå sier jeg forresten for sytten, atten, nitten.

Det et ord for utmark eller noe, men det kommer jeg ikke på nå! Hva var det for noe rart da? Jeg lærte det når jeg jobbet på bondelandet.

Trodde sjølingan var omtale av foreldre.

Det er jo det.

star skrev:

Trodde sjølingan var omtale av foreldre.

vixen skrev:

Sykjå, akjå, nikjå sier jeg forresten for sytten, atten, nitten.

Det er så utrolig fint!

Jeg er jo trondhjemmer med nordtrøndermor. Jeg kunne godt ha brukt begrepet sjølingan. Min bror - som snart er femti referer til mamma som morsjan fortsatt. Jeg sier og moder'n.

Jeg tror faktisk at Selbu er den eneste andre plassen de sier det. Vi har en del likheter i dialekta vår uten at jeg vet helt hvorfor.

Hattifnatten skrev:

Speika diesel og lugga måtte jeg føye tidlig til ordlista. At vafler kan kalles bakels i noen bygder og at erder=or (tre) var andre ord som måtte læres kjapt.
Jeg elsker dialekter og synes det er utrolig sjarmerende med skikkelig bygdetrøndersk.

Or=åijdder der jeg kommer fra. 😀 Forøvrig o-ending der det går an. Kattor, bøttor, jeintor osv.

vixen skrev:

Jeg tror faktisk at Selbu er den eneste andre plassen de sier det. Vi har en del likheter i dialekta vår uten at jeg vet helt hvorfor.

De sier dråk i Gauldalen også. Dråka og så sier de førtja/førtjungen

Marit Bjørgen er Marit-dråka når man omtaler henne på hjemplassen.

Jeg syntes veitongan også var rart jeg. Dråk har jeg aldri hørt, evt forstått .. Og jeg kjenner både selbygg og midtre gauldalinger.

Ei dråk, fleire dreker.