Har dere det slik iblant?

Jeg krisemaksimerer støtt og stadig.

Ja, jeg tenker også sånn i blandt..

Har hendt meg også. Trigger hevn-refleksen hvis jeg tenker på hva som kunne hendt unga mine. Prøver å ikke følge slike tanker, det er som dagdrømmingsmareritt.

Jeg får ofte slike katastrofetanker når jeg trener. Jo hardere trening, jo verre blir tankene. Jeg kan få slike tanker ellers også, men da klarer jeg enklere å jobbe meg selv ut av dem.

Jeg tror jeg har lightversjonen av katastrofetanker. De kommer akkurat så langt at jeg rekker å kjenne på tanken, før jeg rister dem av meg.

Dog kommer de relativt ofte...

glitterchick skrev:

Jajamennsann. Jeg kan fint tenke ut de grusomste scenarier så jeg begynner å gråte. Jeg er ganske dramatisk anlagt.

Jepp, her også!

Hvis jeg først begynner å spinne av gårde med slike tanker tar jeg gjerne til tårene- and then some.

Jeg er også av den hysteriske ikke-handlende typen om noe oppstår, så jeg tenker på det også. At om noe skjer så jeg klarer ikke å gjøre noenting for å hjelpe poden. Det er kjipe tanker det.