Minnearrangement etter 22. juli - kommer du til å dra på noe?

Nei, ikke direkte. Men jeg skal på Melissa Horn-konsert i Hamardomen. Det er jo ingen 22. Juli-markering, altså, men etter minnekonserten forbinder ihvertfall jeg Kungsholmens Hamn med 22.juli.

Jeg var ikke med på noe offentlig arrangement ifjor, og jeg kommer ikke til å være med på noe i år heller.

Kommer ikke til å delta på noe, nei. Det er annet som gjør 22. juli til en "rar" dag i min familie i år. Deltar sjeldent på slike ting offentlig forøvrig, og til søndag venter familiebursdag, så fokuset blir noe annet enn terror.

Jeg tror ikke det arrangeres noe annet her en en sanggudstjenste som er ment som en markering. Jeg vurderer å gå, men har ikke helt bestemt meg.

Jeg tror veldig mange er opptatt av 22. juli og vil markere dagen på ulike vis, men det er ikke sikkert like mange føler behov for å gjøre det i form av store minnemarkeringer og konserter som i fjor? Jeg vet ikke, jeg. Jeg ville veldig gjerne gå i rosetog i fjor, men hadde bitteliten baby og orket rett og slett ikke folkehavet. På søndag er jeg aleine hjemme, og gruer meg til det fordi jeg vet at jeg kommer til å være sterkt preget av dagen og savne familien min. Jeg kunne forsåvidt tenkt meg å være på Rådhusplassen, men jeg har ikke helse til sånt om dagen, så jeg ser nok konserten hjemmefra med tente lys på bordet.

Hadde vi ikke vært på ferie så tror jeg kanskje vi ville vært i byen en tur.

Jeg kommer til å dra til Rådhusplssen. Var der i rosetoget i fjor også.

Gaia skrev:

Hm. Hvorfor tror du at det arrangeres konsert(er) bare fordi det er gøy å arrangere?

Det er jo ikke noe jeg tror, det er noe jeg vet, men det gjelder selvfølgelig ikke for flertallet av disse.

Joda, jeg har vært med på nok arrangementer til at jeg vet at mange av dem arrangeres fordi arrangøren syns det er gøy. Jeg innbiller meg at 22. juli vel så mye handler om et behov for å vise ofrene at de ikke er glemt og at vi fortsatt sørger med dem. Men kanskje tar jeg feil?

Nei jeg orker ikke jeg. Blir for mye.

Hadde jeg vært i Oslo ville jeg gjerne ha vært med på noe. Jeg har følt veldig sterkt at angrepet på Regjeringsbygget var et angrep på MIN by, og er lei for at jeg ikke var i byen i fjor. Og jeg hadde ønsket å markere det i MIN by med andre oslofolk.

Selve hendelsene, totalt sett, føler jeg kanskje mindre for å markere sammen med andre. De er emosjonelle på en annen måte.

Jeg tror vi kommer til å dra til Rådhuset. Selv om jeg er usikker på om det rent praktisk egner seg med ganske små barn.

Vi var ikke i Oslo den 22. juli i fjor, så jeg synes på en måte at vi har gått glipp av noe ved ikke å være med på rosetoget ol. Vi var ved Domkirken senere, og det var fint.

Maverick skrev:

Jeg synes det er viktig å markere dagen, for å si det først.

Jeg synes derimot ikke det er så stilig når det blir arrangert konserter bare fordi det er så gøy å arrangere, med artister som er desperate etter spilletid. Til tider føler jeg at denne datoen og følelsene i folket blir utnyttet, og det liker jeg ikke.

Jeg skjønner det. For min del hadde det ikke trengt å være noen konsert, bare det er noe felles man kan møte opp til. Det er flott at sanger som har fått en veldig spesiell betydning for pårørende og overlevende og for folket generelt kan bli spilt. Jeg bryr meg egentlig katta om popularitetskonkurranser og kniving blant artister i denne sammenheng. Hvis det er slik, får det være deres (artistenes, managerenes, whatever) sak, og ikke noe jeg gidder å la gå inn på meg. Jeg var ikke med på Rådhusplassen i fjor, pga minstemann, men har veldig lyst i år.

Nei, vi gjør nok ikke noe ut av den dagen. Vi kjente ingen som var der og ingen som er berørt.

Kanskje blir dagen brukt til å minnes de vennene vi selv har mistet i vonde omstendigheter det siste året. Vi har mistet tre gode venner etter den 22. juli i fjor.

Synes det er viktig å tenke på at det også er mange andre som sørger, som har mistet noen i kreft, ulykker eller drap.

Jeg synes det er helt naturlig og nødvendig at dagen markeres, men jeg kommer ikke til å ta del i det nå.

Jeg kommer ikke til å være med på noe offentlig arrangement.
Jeg syns det er så trist og fælt og jeg orker ikke sørge/minnes/markere i offentlighet.

Men jeg syns det er riktig at det blir arrangert markeringer. Men jeg skulle ønske det ble arrangert i litt mer "stille" former og ikke som show. Jeg syns en del av arrangementene blir mer show enn markering. Men det er kun egen oppfatning altså. Jeg forstår at mange setter pris på at det blir gjort litt stort.

Nei, verken i fjor eller i år.

Jeg kommer ikke til å være med på noe, det kommee til og være kaos rundt her vi bor, kirken blir nok full og dwt skal transporteres en hel drøss med folk fra parkeringsplassen rett her borte og ut til Utøya. Vi holder oss derfor hjemme og maler hus.

Ja, jeg skal være med på arrangementer i hjembyen. Var med på markeringer i fjor, og det føles riktig å være med på ett årsmarkeringen. AUF-tilknytningen er fremdeles sterk, og når mange av mine AUF-venner er direkte berørt både i regjeringskvartalet og som foreldre til ungdommer på Utøya, så blir det ekstra nært. Jeg har vel ikke helt fordøyd det som skjedde i fjor, og synes dette året har gått veldig fort. Jeg håper at disse minnemarkeringene, landet over, er en trøst for alle de som er berørt.

Nei, skal nok ikke det, selv om markeringen i Oslo helt sikkert blir fin og verdig. Jeg frykter mer logistikken rundt det jeg, liker ikke store menneskemengder og kaos. :har mareritt om Rådhusplassen nyttårsaften 1999:

I min kommune skal det avdukes minnemonument samt avholdes en konsert. Jeg skal dit sammen med moren min. En kollega mistet sønnen sin 22. juli og jeg vil gjerne støtte henne samtidig som jeg synes det er et fint arrangement. Jeg gikk også i fakkeltog etter 22. juli ifjor.