Minnearrangement etter 22. juli - kommer du til å dra på noe?

Nei, vi er i Polen så det blir vanskelig. Feirer også bryllupsdag den dagen, så vi fokuserer nok mer på det.

(Litt på siden: Det er ganske interessant å være norsk i utlandet etter 22/7. Når taxisjåfører osv spør hvor vi er fra, og vi sier Norge, sier de "Aah, Breivik!" og nikker alvorlig. "Very sad, very sad." )

Jeg tror nok jeg kommer til å dra på på den her i byen. Jeg kjenner flere berørte og som gammel AUF-er synes jeg det er fint å markere dagen sammen med andre "partikollegaer". Vi var på hytta i fjor på dagen og er der denne helga også, men vil prøve å komme tilbake. Tenk at et år er gått allerede.

Maverick skrev:

Nei, jeg mener på ingen måte at det er obligatorisk å møte opp på noe slikt for å vise engasjement. Egentlig lurer jeg mest på om det rett og slett arrangeres for mye.

Jeg synes det blir litt mye. Det er helt ok å ha "ettårsdagmarkering", men så kan det være nok.

Vi kommer til å tenne lys ved matbordet.

Gaia skrev:

Joda, jeg har vært med på nok arrangementer til at jeg vet at mange av dem arrangeres fordi arrangøren syns det er gøy. Jeg innbiller meg at 22. juli vel så mye handler om et behov for å vise ofrene at de ikke er glemt og at vi fortsatt sørger med dem. Men kanskje tar jeg feil?

Nei, jeg tror jo det hovedsaklig er derfor. Og det synes jeg er viktig. Veldig viktig.

Det er de andre som irriterer meg. De som slår mynt, bokstavelig og symbolsk, på andres sorg og ønske om å være med i et fellesskap. Det så man jo masse eksempler på allerede rett etter 22. juli.

Men jeg er kanskje i overkant rask med å trekke andres motiver i tvil.

Maverick skrev:

Nei, jeg tror jo det hovedsaklig er derfor. Og det synes jeg er viktig. Veldig viktig.

Det er de andre som irriterer meg. De som slår mynt, bokstavelig og symbolsk, på andres sorg og ønske om å være med i et fellesskap. Det så man jo masse eksempler på allerede rett etter 22. juli.

Men jeg er kanskje i overkant rask med å trekke andres motiver i tvil.

Det overrasker meg ikke at folk har ulike motiver for å ville arrangere eller være med. Jeg synes det er sånn mange andre steder enn i forbindelse med 22. juli, og da overrasker det meg ikke at det er sånn her heller.

Jeg tror ikke alle politikere er politikere bare for å redde verden eller nabolaget og jeg tror ikke alle ledere bare har ambisjoner om å drive selskapet godt og tjene masse penger til eierene. Jeg tror det ligger en viss grad av egen motivasjon der, at man gjør det for seg selv. :sikker gammel:

Jeg kommer til å holde meg hjemme foran tv med masse lommetørkler

Liker ikke å gråte i offentligheten så derfor forskanser jeg meg her

Fikk en skikkelig kraftig reaksjon på dette i fjor og tror ikke søndagen blir noe bedre nei. Gråt så snørr og tårer rant under rettsaken så....

Søndag blir en trist dag.....

Mine tanker går til de døde og etterlatte ♥

Det er mange arrangementer, men det er heller ikke så veldig rart tenker jeg. Mange lokalsamfunn er sterkt berørt. I små lokalsamfunn blir det veldig nært og jeg opplevde i alle fall hos oss at det ble en veldig god markering. Svært mange av dem som kom (bortimot 1500) var berørt på en eller annen måte.
I store byer oppleves det kanskje annerledes enn i små samfunn hvor relasjonene er tette?

Hattifnatten skrev:

Det er mange arrangementer, men det er heller ikke så veldig rart tenker jeg. Mange lokalsamfunn er sterkt berørt. I små lokalsamfunn blir det veldig nært og jeg opplevde i alle fall hos oss at det ble en veldig god markering. Svært mange av dem som kom (bortimot 1500) var berørt på en eller annen måte.
I store byer oppleves det kanskje annerledes enn i små samfunn hvor relasjonene er tette?

Det er nok absolutt mulig. Jeg mente virkelig ikke å si at jeg synes det var tullete med alle disse arrangementene, jeg bare får dårlig smak i munnen av de jeg har observert hvor det har vært svært vikarierende motiver for arrangementet.

Maverick skrev:

Det er nok absolutt mulig. Jeg mente virkelig ikke å si at jeg synes det var tullete med alle disse arrangementene, jeg bare får dårlig smak i munnen av de jeg har observert hvor det har vært svært vikarierende motiver for arrangementet.

Nå kjenner jeg bare til noen lokale arrangementer og ikke til de store arrangementene i byene. De jeg kjenner til er arrangementer som er planlagt tett sammen med etterlatte, overlevende og med AUF.

Forsåvidt er det jo gjerne også sånn at de som har vært på spesielt de arrangementene jeg har i tankene har synes at det har vært supert og flott, og da er vel "mission accomplished". Det kommer jo ikke frem til gud og hvermann i hvilken grad "bakmennene" prøver å utnytte ting for egen vinning i svært stor grad uansett.

:skal kutte misantropien:

Jeg skjønner godt hva du mener, Maverick. At folk virkelig arrangerer konserter o.l. mer for publisitet enn for et genuint ønske om å markere dagen, er jo skikkelig usmakelig. Det er jo med på å utvanne hele dagen.

Jeg synes det blir litt mye. Det er helt ok å ha "ettårsdagmarkering", men så kan det være nok.

Dette synes jeg derimot er en veldig rar uttalelse. Skal ikke de som ønsker å markere dagen fremover få lov til det da, liksom? Tror du sorgen og fortvilelsen til de som er tett på bare forsvinner etter ett år? Dette forsvinner jo aldri.