[Skikk og bruk] Hva trumfer - 50-årsdag eller konfirmasjon?

Konfirmasjon. Uten tvil.

Er man fadder (og nær konfirmasjonsbarnet) trumfer konfirmasjon 50-årsdag.

Miss Norway skrev:

Ja. De er informert om første invitasjon og gleder seg veldig.

I utgangspunktet vil jeg jo si at konfirmasjonen trumfer 50-års dagen, men når man har takket ja og barna vet om det, så er det jo barn i den enden som også blir skuffet. Samtidig som det kun er en konfirmasjon og man kan sikkert reise på flere weekendturer. Men siden det er en spørreundersøkelse, så stemmer jeg på 50-års lag.

Jeg er ikke kristen og er dermed naturlig nok ikke fadder, så jeg svarte femtiårslag fordi dere allerede hadde takket ja. I min familie er ikke dåp og konfirmasjon så veldig stor en ting. På den andre siden så kan man gjøre stas på en jubilant når som helst, men konfirmasjon skjer bare en gang. Ikke lett. Spørs nok litt på konfirmantens holdning til selskapet.

Isa skrev:

I utgangspunktet vil jeg jo si at konfirmasjonen trumfer 50-års dagen, men når man har takket ja og barna vet om det, så er det jo barn i den enden som også blir skuffet. Samtidig som det kun er en konfirmasjon og man kan sikkert reise på flere weekendturer. Men siden det er en spørreundersøkelse, så stemmer jeg på 50-års lag.

Jeg synes også at dette med egne barn gjøre det mer komplisert. Men jeg tror jeg lander på konfirmasjon.

Og så kjenner jeg litt at jeg glemte konfirmasjon da jeg noe motvillig sa ja til å være fadder.

vixen skrev:

Jeg er ikke kristen og er dermed naturlig nok ikke fadder, så jeg svarte femtiårslag fordi dere allerede hadde takket ja. I min familie er ikke dåp og konfirmasjon så veldig stor en ting. På den andre siden så kan man gjøre stas på en jubilant når som helst, men konfirmasjon skjer bare en gang. Ikke lett. Spørs nok litt på konfirmantens holdning til selskapet.

Det er ikke alle konfirmasjoner som er kristne. Og hvis en har sagt ja til å være fadder så syns jeg ikke akkurat "jeg er ikke kristen, så konfirmasjon er ikke noen stor ting for meg" er noe godt argument for å ikke delta.

Konfirmasjon, uten tvil for min del.

vixen skrev:

Jeg er ikke kristen og er dermed naturlig nok ikke fadder, så jeg svarte femtiårslag fordi dere allerede hadde takket ja. I min familie er ikke dåp og konfirmasjon så veldig stor en ting. På den andre siden så kan man gjøre stas på en jubilant når som helst, men konfirmasjon skjer bare en gang. Ikke lett. Spørs nok litt på konfirmantens holdning til selskapet.

At du ikke er fadder til noen er jo i dette tilfellet nokså irrelevant, for hovedinlegger er fadder. Og det forplikter, synes jeg. Samme hvilket syn man eller måtte ha på konfirmasjon.

Jeg ville valgt der invitasjonen kom først.

Jepp, internettet er unisont, konfirmasjon.

Man er vel ikke fadder andre steder enn i kirken vel? Jeg tenker at man som fadder har et særskilt ansvar som følge av hva man har har sagt ja til i dåpen. Det er annerledes enn å være vanlig gjest. Jeg synes heller ikke at det har så stor betydning hva jeg personlig mener om konfirmasjon derfor så skrev jeg i min familie. Som er der dette dilemmaet sannsynligvis ville ha oppstått. Mine søsken har neppe syntes det var noe rart om jeg ikke kom i konfirmasjonen til noen av barna om vi allerede hadde takket ja til et annet stort selskap. Det er vel holdningen til konfirmasjonsbarnet som betyr mest. Om dette er noe stort og viktig eller "bare" et hyggelig selskap med god mat og gaver.

Ser jeg svarer på siden altså for jeg svarer utifra meg selv. Om jeg hadde vært HI hadde jeg nok pratet med konfirmasjonsbarnet og så tatt det derfra. Konklusjonen er at jeg synes at hun kan velge begge delene med god samvittighet og at begge valgene sannsynligvis møter forståelse i det selskapet de da ikke møter.

Jeg synes tidsapektet avgjør, og det at man allerede har takket ja til å bli med på 50-årsfeiringen. Konfirmasjonen utgår.

Jeg er ikke heller kristen, men jeg syns likevel konfirmasjonen er en stor anledning for tenåringene, og ikke "bare et hyggelig selskap". Nå har vi bare faddere som er i nær familie uansett, men som mor hadde jeg nok stusset litt om de hadde prioritert en femtiårsdag fremfor konfirmasjonen.

Er en femtiårsdag så mye større og viktigere? For meg er igrunnen ikke et femtiårsdag så mye mer enn et hyggelig selskap med god mat og gaver.

Jeg ville valgt konfirmasjon rett og slett fordi det "vet" man i mange år at man blir invitert til (utenom når barnet ikke vil konfirmere seg da) som fadder.

Det at 50-årslaget i motsetning til komfen er en happening for hele familien, som egne barn gleder seg til, er også en avgjørende faktor for min del. Man har allerede takket ja, synd for konfirmanten, men sånn er det.

Filifjonka skrev:

Er en femtiårsdag så mye større og viktigere? For meg er igrunnen ikke et femtiårsdag så mye mer enn et hyggelig selskap med god mat og gaver.

Nei det er ikke viktigere, men fordi man allerede hadde takket ja. Konfirmasjonen for meg var ikke annet enn et hyggelig selskap og jeg hadde ikke brydd meg om noen ikke kom fordi de dessverre hadde lovet seg ut et annet sted. Det er jo ikke fordi man ikke har lyst til å komme, men at ting dessverre krasjet denne gangen.

Hvis dere svarte ja til 50 årsdag pga. at billetter måtte bestilles tidlig sånn at dette var i orden før dere ble invitert til konfirmasjon, så tror jeg jammen meg at jeg hadde dratt i det som først var planlagt.

Tja.
Du sier at en voksen kunne kjørt til Oslo i konfirmasjonen hvis det var søndag. Ergo er ikke avstanden avskrekkende?
Jeg ville sendt familien i 50-årslag, og kjørt etter selv etter middag og taler i konfirmasjonen. Regner med at et 50-årslag varer lenger utover kvelden enn en konfirmasjonsmiddag?

Konfirmasjon trumfer bursdag, barn trumfer voksen.