Gift deg eller skriv samboeravtale

.....

Bra at det er sånn, mener nå jeg.

Hvis man vil ha ekteskapsbetingelser så ordner man det. Det kan finnes mange gode eller mindre gode grunner for å ikke ha felles økonomi. I det andre tilfellet der betalte hun mannen husleie i stedet for å kjøpe seg inn i boligen. Når man velger å gjøre det på den måten, så er det sånn det blir.

Det må faktisk være sånn at det er frivillig å gifte seg eller få felles økonomi. Det kan ikke være noe som skjer automatisk etter et visst antall år eller ved felles barn.

Enig med Poly. Om man hadde fått felles økonomi automatisk så ville aldri Drammen og jeg blitt samboere siden økonomisk fullstendig uavhengighet var avgjørende viktig for meg.

Han hadde brukt pengene til huslån, i hvert fall, og dommen la til grunn at beløpet hun betalte inn ikke var vesentlig mye større enn det som var naturlig der.

JEG ville ikke gjort det sånn, fordi for meg er det viktig å eie egen bolig og ta del i verdistigningen. Men i andre forhold er det annerledes.

Kan dette gjøres til pensum på videregående?

Litt ansvar må man jo ta selv, og det avtalemessige er en av dem.

Å ha samme adresse betyr ikke nødvendigvis at en er partnere

Beløpet hun hadde betalt var vel ikke større enn det som er rimelig til løpende utgifter.

Maz skrev:

Litt ansvar må man jo ta selv, og det avtalemessige er en av dem.

Å ha samme adresse betyr ikke nødvendigvis at en er partnere

Drammen og jeg er partnere, men vi eier ikke ting sammen i noen særlig grad likevel. Det må være lov å ha det sånn også syns jeg.

Vi har samboeravtale. Den er ikke veldig detaljert, men om jeg husker riktig så står det at dersom det blir brudd får jeg igjen det jeg betalte i egenkapital (arv), og resten deles på to. Det er vel greit nok, er det ikke?

smilefjes skrev:

Drammen og jeg er partnere, men vi eier ikke ting sammen i noen særlig grad likevel. Det må være lov å ha det sånn også syns jeg.

Selvsagt bør det være lov. Dere er partnere som i kjærester men ikke partnere som i et økonomisk fellesskap.

Dommene markerer et paradigmeskifte i rettspraksis, og det er viktig at dette blir godt kjent blant folk, sier Pekeberg.

Jeg skjønner ikke at dette er et paradigmeskifte? Det finnes vel ikke noen veldig lang rettspraksis på oppgjør av bo mellom samboere uten avtale. Jeg er temmelig sikker på at dommen kunne fått et annet utfall dersom de hadde vært gift eller tegnet en samboerkontrakt?

Og jeg er helt enig med Poly: det skal være en frivillig ting å være gift og ha felles forsørgeransvar. Tvangsgifting er en uting.

Teo: Jeg er kanskje på veldig tynn is, men slik jeg har forstått det har man i hht husstandsfellesskapsloven kunnet hente ut deler av boligens verdiøkning når man beviselig har bidratt økonomisk til fellesskapets økonomi. Dersom jeg har forstått det riktig og disse to dommene endrer praksis, må det kanskje kunne karakteriseres som et paradigmeskifte.

Med forbehold om at jeg har misforstått loven totalt. :helgarderer:

Det er kvinnenes advokater som uttaler seg mest høylydt her, da. 😛

Og at man skal ha betalt for å ha "tatt seg av hjem og barn mens mannen tjente penger" (= blitt forsørget), som i det første tilfellet, det håper jeg virkelig aldri blir rettspraksis i Norge!

Den er vel ikke akkurat et paradigmeskifte, nei. Det er Høyesterett som sier at ingen skal tvangsgiftes, selv med felles barn. Og at hvis man vil sikre seg skikkelig så får man enten skrive avtale eller gifte seg. (Og jeg er så inderlig enig).

Fadese skrev:

Teo: Jeg er kanskje på veldig tynn is, men slik jeg har forstått det har man i hht husstandsfellesskapsloven kunnet hente ut deler av boligens verdiøkning når man beviselig har bidratt økonomisk til fellesskapets økonomi. Dersom jeg har forstått det riktig og disse to dommene endrer praksis, må det kanskje kunne karakteriseres som et paradigmeskifte.

Med forbehold om at jeg har misforstått loven totalt. :helgarderer:

Men det er den dommen de har anvendt, og de mener at hun ikke har bidratt vesentlig utover det som er naturlig som hennes andel. Eller? :Også på litt tynn is - heller ikke jurist:

allium skrev:

Det skjønner ikke jeg heller. I det siste tilfellet synes jeg det er ganske åpenbart at hun ikke hadde noen rettigheter - beløpet hun betalte var ikke spesielt høyt, og neppe mer enn daglig drift koster.

Ikke sant? 7000-10 000 dekker vel bare omtrent opp for det én voksen og to halve barn koster i måneden. Hvis jeg sammenligner med mine egne faste utgifter, er det omtrent akkurat det jeg har når jeg trekker fra renter og avdrag på boliglånet.

Fadese skrev:

Teo: Jeg er kanskje på veldig tynn is, men slik jeg har forstått det har man i hht husstandsfellesskapsloven kunnet hente ut deler av boligens verdiøkning når man beviselig har bidratt økonomisk til fellesskapets økonomi. Dersom jeg har forstått det riktig og disse to dommene endrer praksis, må det kanskje kunne karakteriseres som et paradigmeskifte.

Med forbehold om at jeg har misforstått loven totalt. :helgarderer:

Hvis jeg skjønte dommen (og journalisten rett) så mener de at hun nettopp ikke har bidratt til å øke verdien i boet, fordi hun bare hadde bidratt med penger til den daglige driften av familien. Hadde hun doblet de månedlige innbetalingene, hadde hun stilt mye bedre og dommen kunne blitt en annen, slik jeg leste det.

Polyanna skrev:

Det er kvinnenes advokater som uttaler seg mest høylydt her, da. 😛

Og at man skal ha betalt for å ha "tatt seg av hjem og barn mens mannen tjente penger" (= blitt forsørget), som i det første tilfellet, det håper jeg virkelig aldri blir rettspraksis i Norge!

Dette var problemstillingen fra den såkalte husmordommen fra ... 80-tallet? Men de var gift, så sånn sett stilte seg annerledes. Hun var hjemmeværende, han jobbet og bygget i tillegg hus til familien. Ved skilsmisse ville hun ha sin halvdel av boligen, mens han nektet fordi han selv hadde bygget huset. Hun argumeterte for at han kunne bygge boligen nettopp fordi hun hadde vært hjemme og tatt seg av familien as. Og hun vant.

Men selvsagt - de var gift, og da er inntekt felles inntekt.
Likevel, dersom et samboerpar frivillig eller fordi de mangler bhg-plass har en ordning der hun er hjemme med barn, taper inntekt og mannen betaler bolig. Er det da riktig at hun ikke skal få noe godtgjørelse for den innsatsen hun har lagt ned?

-ea- skrev:

Her er linken til dommene i lovdata.

Da står det rett i avisa (!):

I den andre saken kom Høyesterett til at de beløpene kvinnen hadde bidratt med, ikke oversteg det som var nødvendig for å dekke hennes eget forbruk. Det var klart at hun ikke hadde tilført mannen en økonomisk fordel. På denne bakgrunn var det ikke grunnlag for noe restitusjonskrav.

I begge dommene slo Høyesterett fast at det ut fra rimelighetsbetraktninger ikke kunne legges til grunn et evneprinsipp for samboere. Det var tvert imot naturlig å ta utgangspunkt i at familiens felles forbrukskostnader deles likt, slikt at det først blir aktuelt å snakke om økonomisk fordel for den ene dersom den andre betaler mer enn sin halvdel.

Dette siste er interessant, for det tror jeg er en skilnad mellom ektefolk og samboere. Det er kanskje her prinsippet om gjensidig forsørgeransvar kommer inn? Noe jeg tolker det som at HR fastslår at man ikke har som samboere (heldigvis!).

Fadese skrev:

Likevel, dersom et samboerpar frivillig eller fordi de mangler bhg-plass har en ordning der hun er hjemme med barn, taper inntekt og mannen betaler bolig. Er det da riktig at hun ikke skal få noe godtgjørelse for den innsatsen hun har lagt ned?

Hvis de ikke synes det er riktig, får de ordne seg en avtale, eller gifte seg.