Hva syns dere det er ok å "tvinge" barna til?

gullet skrev:

Lille E hadde en lang periode hvor hun ikke ville gre seg, tilslutt måtte vi klippe henne. Etter det har greing vært greit.
Håret må gres for å fjerne knuter og for å sjekke for lus.

gajamor skrev:

Ok, den med lus skjønner jeg. Men jeg ser fremdeles ikke den store faren med at ungen ser ut som et bustetroll ute blant folk hvis alternativet er hysterisk gråt. Og jeg har absolutt hørt om floker - den første hårklippen kom fordi hun begynte å utvikle dreads. Så nå kjører vi på kort hår helt til hun går med på å børste det.

Olympia skrev:

Det ville ikke falt meg inn i halvmørket å tvinge ungen til å klippe seg. Vi gir fireåringen derimot et ultimatum at hun enten må børste håret hver dag eller klippe seg kort(ere). Men hun er såpass stor at hun skjønner det, og godt kan leve med det.

Tinetoff skrev:

Dessuten kommanderer jeg av og til eldstejenta til å gå og tisse, om ikke tvinger. I det store kost-nytte-regnskapet er det noen ganger bedre enn konsekvensene av at hun tisser store dammer midt på stueteppet.

Skilpadda skrev:

Å ja, kommandering på do bruker vi også. Og det er ikke akkurat frivillig når vi drar poden opp av senga for å gå på do før vi legger oss om kvelden, og det er ikke alltid så frivillig han våkner og står opp om morgenen heller, men fysisk tvang er det ikke snakk om da, bare intens kommandering og overtaling.

Lille Ru skrev:

Nåh, sånn sett er det greit med en unge på drøye 13-14 kg. Han bare bæres ut på do, settes nedpå - hvorpå han henger rundt halsen på den som har bært ham ut - vi gir så beskjed om at NÅ er han på do og kan tisse, og ungen tisser.

Skilpadda skrev:

Det er temmelig sjelden vi ender opp med å tvinge poden til ting, ettersom han er rolig og stort sett hører på forklaringer. Han hylgråt seg gjennom i alle fall det første frisørbesøket sitt, men påstod etterpå at det hadde vært "artig" (yeah, right ) og hadde ikke noe spesielt mot å skulle tilbake. Han gråter ofte når håret vaskes, men trenger ikke å holdes fast eller noe slikt, han bare står der og hyler, stakkar (sjeldnere nå, når både han og vi har funnet ut hvordan man unngår vann i øynene). Han har blitt sittet på og fått øynene tvangsdryppet, og fått medisin tvunget ned i halsen, da han var veldig liten (nå holder det med alvorlige forklaringer på forhånd), og han har blitt tvangsholdt i hånden ved gatekryssing og på svingete busser og slikt. Og så har jeg vel en gang eller to mistet tålmodigheten og kledd av ham eller pusset tenner ved tvang når han har slått seg vrang ved kveldsstellet. (Han er velsignet med flokefritt hår, så man trenger faktisk aldri gre eller børste det, ikke en gang når det er ganske mye av det.)

Line* skrev:

Jeg måtte bruke fysisk makt, holde fast, min eldste datter for i det hele tatt få kledd på henne da hun var liten.
Hun ville rett og slett ikke ha på klær, og i hvertfall ikke lue. Hun hylskrek av lue fra hun omtrent var nyfødt.
Samme med tåneglklipp.
Det er det eneste jeg kommer på av hva jeg har brukt av tvang.