Fatphobia

nokon skrev:

Det tok eg meg i, då eg var på ei strand i sommar. Å bli overraska over korleis folk ser ut. Det seier litt om kva feeden min lett blir fylt opp av.

Ja Jeg har hatt annet feed tidligere, men da har jeg bevisst jobbet med feeden for å få den slik. Og dette gjelder jo ikke bare kropp, men "alt". Natur, solnedganger, idrett (ingen som vasker de skitne gjørmeskoene sine på SoMe!)

Jeg tror ikke løsningen på kroppspress og kroppsbasert diskriminering er å vise fram mer kropp for kroppens skyld, samme hvilken størrelse, selv om også jeg har stor glede av å følge Fet, men fattet. Det Carina i FMF gjør, er å snakke om diskriminering og å snakke om hva tjukke kropper får til, selv om ikke folk tror det. Og jeg tror det er veien vår ut av uføret. Hvorfor skal vi eksponeres for kropp i alle monitorer, uten annet interessant innhold enn hvordan de ser ut?

Både størrelse og grad av billedskjønnhet er størrelser som gir grunnlag for diskriminering, i tillegg til de vi er mer vant med å se, som melaninmengde, kjønn og fysisk funksjonsevne. Og dette er diskriminering man nesten ikke tror på før man opplever det selv, og som det er ganske vanskelig å sette seg inn i. Et par av barnas venner er melaninrike, og mødrene deres har fortalt om helt hårreisende opplevelser de har hatt, som jeg ikke ville trodd at var mulig i 2021, og som skiller seg dramatisk fra den verdenen jeg lever i, enda vi bor samme sted og møter samme miljø. Akkurat som det er nokså tonedøvt om jeg, som helt utvilsomt melaninfattig, går inn og mener at *min kamp* også er viktig når det er snakk om diskriminering av melaninrike, så er det nokså tonedøvt av slanke og billedskjønne å melde sin stemme veldig høyt på en diskusjon som handler om diskriminering på bakgrunn av høyere kroppsvekt og et utseende som er langt fra samfunnsidealet. Man KAN velge å ta sin kamp samtidig som de andre, for all del, men man framstår kanskje ikke som så veldig reflektert. Det ville kanskje vært mer interessant å hjelpe de som har noe viktig på hjertet å nå fram.

Jeg er litt tjukk, men ikke så tjukk at jeg kjenner på noe særlig diskriminering. De få gangene jeg gjør det, er det så ubehagelig at jeg blir forbanna og kanskje til og med sier fra. Størrelsen på kroppen gir meg ulemper når jeg går i oppoverbakke, men kanskje først og fremst fordi jeg ikke liker å drive med kondisjonstrening og har veldig korte bein. Samtidig er kroppen min frisk, den får til en hel masse ting, og jeg er meget godt fysisk egnet til å drive med den idretten jeg liker å drive med. Og kroppen min, med alle sine forskjellige ulemper, er f.eks. bedre egnet til å ta markløft enn kroppen til mannen min, som er normalvektig og lang. Jeg er kort og tett, med veldig kort distanse å løfte tung stang på. Han er flink til å gå og løpe fort, jeg er flink til å løfte tunge ting, akkurat som jeg er flink til sette opp husholdningsbudsjett, mens han er flink til å få pirkete og nøyaktige ting til å se pene ut. Kroppen er ikke en ulempe.

Jeg tror vi må greie å se kroppen mer som et redskap for livsglede enn vi gjør nå, alle sammen. Så kan vi snakke om diskriminering og hvordan man skal finne klær til kropper som ikke er A4 og andre viktige ting, men ellers dreie fokus over på alt det kule kroppen kan. Selfie som viser at du er glad for at du gjør noe gøy, ikke fordi du ser veldig pen ut i den nylagte sminken din.

Luftslottet skrev:

Akkurat som det er nokså tonedøvt om jeg, som helt utvilsomt melatoninfattig, går inn og mener at *min kamp* også er viktig når det er snakk om diskriminering av melatoninrike, så er det nokså tonedøvt av slanke og billedskjønne å melde sin stemme veldig høyt på en diskusjon som handler om diskriminering på bakgrunn av høyere kroppsvekt og et utseende som er langt fra samfunnsidealet.

Nettopp!

Jeg tror det aller, aller viktigste her er at vi får frem forskning som viser at det å være tjukk ikke er et resultat av latskap, dårlig viljestyrke, manglende evne til å kontrollere seg osv.

Eg skulle inn her og skrive at Olsen sin argumentasjon minner litt om dei som må presisere at «All lives matter», inn mot «Black lives matter»-rørsla sitt slagord. Men så såg eg at Luftslottet skreiv nesten det samme. Ja, alle kropper har skavanker og ulike feil og mangler, som med fordel kan normaliserast. Men eg tenker det er viktig å peike på diskriminering og seie at «dette rammer ei gruppe kropper ekstra hardt», utan at folk utanfor denne gruppa skal overta prosjektet.

Uten å kjenne Amalie Olsen personlig, så vil jeg påstå at det fremstår ganske åpenbart ut fra hennes profil og hennes uttalelser også i denne artikkelen om at hun kommer til å fortsette med poseringsbildene men poste "body positivity" innimellom, at dette er en lettvinn måte å både late som om hun er sjikkli woke, kunne variere hashtagsene sine littegrann, få noen følgere til og jaggu fikk hun ikke media også! Wooop!

Kroppspositivitet er ikke forbeholdt noen spesielle type kropper, men det betyr ikke at man absolutt trenger å tvinge seg inn i følgespotlyset om man ikke egentlig har noe å komme med.

Jeg sitter og jobber med upbeat-spillelista på øret, og kom akkurat på hvorfor jeg liker sangen "baby got back", utover at den er veldig catchy.

Her er en fin artikkel om Sir Mix-A-Lot som snakker om rasismen i kroppsidealene da sangen ble laget:
https://www.huffpost.com/entry/sir-mix-a-lot-baby-got-back_n_577ffd6ee4b0c590f7e9544f

Hør gjerne litt nærme på kommentarsporet i starten av sangen.

Input skrev:

Dette har jo ingen andre enn deg sagt.

Ja, man blir målt på utseende som slank kvinne også. Men på en helt annen måte enn når man er overvektig. Og når man påpeker dette, får man høre ting som at det er ens egen utstråling som er annerledes, en selv oppfører seg annerledes, en er mer åpen selv osv. Til tross for at det er dokumentert gjennom forskning at mange ansatte i helsevesenet har helt forkastelige holdninger til overvektige, eksempelvis tanker om at de fortjener dårligere behandling, at de er en byrde for de ansatte, at helseplager er selvpåført osv.

Den diskrimineringen og stigmaet man utsettes for som normalvektig/lett overvektig kvinne er noe helt annet. Og det er viktig å protestere mot den også, veldig viktig. Men det er likevel ikke samme greia. Og jeg mener derfor at de som jobber mot kroppsskam knyttet til overvekt må få ha sin kamp i fred, særlig fra de som ønsker å bruke den kun til å vise frem sin lettkledde, passer-inn-i-boksen-kropp.

P3-artikkelen sier bl.a. at tynne hvite cis-kvinner ikke opplever fatphobia og blir diskriminert mot på samme måte som marginaliserte kropper blir. Så kan man godt ha en om hva hvem skjønner eller kan sette seg inn i, hvem som har det verst, og si at dere får ikke bruke vår # fordi deres kropp er slik og vår er sånn. Men da driver man jo med akkurat samme greia med å måle kropper, definere deg inn i den gruppa for din kropp er sånn, du hører til der fordi din kropp er sånn. Hun som skrev p3-artikkelen skriver «vi tynne». Men er hun det, da? Er hun tynn? Er hun egentlig litt… tjukk? Når er du tynn nok eller tjukk nok til å mene noe? Hva kommer ut av å måle hverandres kropp?

Det var litt samme tendenser med meetoo. Er det nok å være enig? Må du være kvinne? Må du ha blitt klådd på? Må du ha blitt voldtatt for å mene noe, dele en historie eller bruke # ?

Jeg er førstemann i rekka til å stille spørsmålstegn ved tema, budskap, virkemidler, formål til rekka av enhver på et sosialt medium som prøver å bygge seg en fanskare, og at de i jakten på likes og følgere kan gjøre seg til talsmenn for slike politiske budskap uten full innsikt i verken det ene eller det andre. Men er det egentlig formålstjenlig når man tross alt får støtte til sitt synspunkt å si at det kan ikke du forstå, det kan ikke du mene, det kan ikke du si?

Hva ønsker man egentlig med en eventuell bevegelse? En #? Skal man ha det til å definere en gruppe, hvem som hører til og hvem som ikke hører til i en gruppe? Skal det være en reell endring, eller bare «lik og del i kampen mot kreft»? Det må man ha en mening om, for det betyr noe.

Hvis det er slik at man ønsker at alle skal stå sammen om noe, så tenker jeg det ikke er særlig hensiktsmessig å si at dere hører ikke til hos «oss». Dere kan ikke bruke vår # eller vårt ord. Det kan bare vi gjøre. Hvis man virkelig vil ha innflytelse. Tenker at hvis man virkelig vil ha innflytelse, er det mer tjenlig for saken å si - så bra at du støtter det. Vi kan hjelpe deg hvis du vil sette deg mer inn i det. Det er ting vi ønsker å fortelle deg, dele med deg. Hva tenker du at du trenger å vite mer om? Kan vi gjøre noe sammen? Da har man plutselig allierte, plattformer, nettverk.

EDIT: Glad for endelig å få en mulighet til å bruke i en setning!