Hvor ille skal det være før dere tar unger til legevakten?

Når de f.eks. slår hodet sitt, får kutt, brenner seg osv. Sånne ting som er skaderelaterte, ikke sykdom.

Når jeg ser at jeg ikke kan handskes med det selv, eller trenger medisin.

Eh, selvsagt. Men hva føler du at du kan handskes med selv?

Jeg har lyst å ta jentungen med til legen når hun slår hodet sitt. Selv om hun bare faller ned fra sofaen, og det er ikke lange biten å falle. Synes uansett at "hodeskader" er skummelt. Men, kan ikke løpe som en hysterisk mamma på legevakten hver gang hun faller (noe som skjer ofte), men hvis jeg ser avvik i oppførsel, drar jeg.

Kutt, brannskader, feber, oppkast o.l. behandler jeg selv (så fremt det ikke er behov for suturering, eller hvis feberen har vart mer enn 4 dager, oppkastet ikke gir seg, og allmenntilstanden synker betraktelig) osv.

Så hovedregelen min er å se an ungen, dog ikke for lenge.

En bekjent av meg tok ungen med til legevakta for å ta ei flis ut av fingeren på ungen. Hun syntes det ble så mye styr å gjøre det selv.

Jeg drar ikke på legevakta med noen før jeg finner ut at det nærmer seg en slags krise.

safran skrev:

Når jeg ser at jeg ikke kan handskes med det selv, eller trenger medisin.

Signerer.

Vi har (heldigvis) aldri behøvd å oppsøke legevakt med T. (4 1/2 år), men har benyttet oss av akutt-time hos fastlegen om han har vært skikkelig syk.

Nå ser jeg at du har spurt om hva vi ikke kan hanskes med selv, og da er svaret: Dype kutt som må sys/tapes, brannskader, brudd (selvfølgelig), hardt hodedunk med etterfølgende svimmel unge, veldig nedsatt allmenntilstand.

Jeg har lav terskel for å ringe legevakt altså, men det skal en del til før jeg drar dit (mest fordi vi har en fastlege vi alltid kommer inn til på dagen).

Når det trengs å sys er det på tide å dra til legevakten. Når de har store smerter et sted (feks arm) etter et fall og jeg misstanker brudd. Brannsår takler jeg stort sett selv men drar hvis såret er større enn håndflaten til barnet og det er hudløst. Hvis de blir bevisstløse etter å ha slått hodet og er i dårlig form etterpå.

Da Hannah falt ned fra stellebordet så ringte jeg legevakta og prata med de. Dro ikke inn. Men prata litt, og gjorde noen avtaler på hva jeg skulle gjøre om natta og sånn.

Men om Hannah feks hadde falt og slått seg og fått et kutt så hadde jeg sikkert dratt for å sjekke om det måtte sys. Det samme om hun hadde slått seg veldig i hodet, og jeg var usikker mht hjernerystelse.

Sjekker heller en ekstra gang.. enn å gå å være usikker. Men vi har heldigvis sluppet unna med noen særlige uhell enda .. og sykdom.

Men jeg jobber i bhg, og vi drar nok til legevakten så og si "uansett" med barna hvis de faller og får kutt. For det er vanskelig for oss å vurdere synes jeg.

"Skumle" hodeskader (barnet blir utafor, svimer av, eller blir kvalm/trøtt), kutt som må sys, eller jeg er i tvil, ved brukne ben eller tvil om det, eller andre skader av et slik omfang at det er nødvendig at en lege behandler det. Selvfølgelig også hvis barnet brenner seg så det blir blemmer, eller større områder uten blemmer, hvis de har i seg noe giftig, eller hvis han får i seg noe av det han er veldig allergisk mot.

Vanskelig å skrive en uttømmende liste over det. Jeg føler ikke jeg er av de som hyppigst løper til legevakten, bruker magefølelsen når jeg skal avgjøre om det er nødvendig. Og er jeg i tvil tar jeg en telefon, så blir vi enige i om dette er noe som kan vente eller ikke. Men jeg tar heller en tur for mye enn en for lite!

Jeg måtte bare spørre, for jeg reagerer litt på en del enkelte hauser med ungene på legevakten for. Som kuler i hodet. "men den var så stor at det MÅTTE jo være alvorlig" Altså, en kul er en kul, det er andre ting som betyr noe i det scenarioet enn kulen.

Eller brannsår. Småen la fingrene på platen hos sin far. Jeg fikk jo vite dette i ettertid og småen var bandasjert i hytt og gevær. Jeg fikk streng beskjed av faren at jeg MÅTTE ta ungen på legevakten om bandasjene måtte byttes. Ok, tenkte jeg og dro, for de ble selvsagt våt og skitten. Og fader så flau jeg var da de tok de av, det var jo bare blemmer på fingertuppene. Hadde aldri dratt på legevakten hadde jeg visst det.

Eller da Emma trynte på skolen. De ringte, lettere hysterisk, måtte jo dra på legevakten. Greit nok, det var dypt, men åpningen var knøttliten. To strips og hun var helt fin.

Jeg er ikke spesielt fingernem med skader og sånt, men jeg tror jeg har temmelig god peil på når de bør tas til legevakt og ikke.

Legen nærmest fnyste av meg da jeg kom med Iben og påsto foten var brukket. Men det var den jo.

Sårskader og brannskader ser jeg det an.
Er jeg i tvil eller barnet nekter å la meg behandlet han så drar/ringer jeg opp.
De sitter musestille hos legen og legens ord er lov.


Kule i hodet går jeg aldri for, bortsett fra når barnet blir dårlig.
Slik som legen sa, barn tåler vannvittig mye.
Men når det ikke blir kul der det burde kommet en kul eller når man ser at kulen går innover SKAL man alltid ringe fikk jeg beskjed om.
Da kan det være snakk om indre skader/blødninger og det er ikke bra.

Nå har jo jeg jobbet som sykepleier på legevakt, så jeg har en høy terskel for å gå på legevakta med ungene.
Jeg må også innrømme at jeg ofte har reagert på hva enkelte kommer til legevakta med, men jeg synes likevel det er bedre å ta en telefon evt. dra dit enn å gå og bekymre seg.

Michayla skrev:

Kule i hodet går jeg aldri for, bortsett fra når barnet blir dårlig.

Pleier barna dine å leke med våpen? 😱

Jeg aner ikke. Har *banker i bordet* ikke hatt ulykker som krevde legetilsyn.
Tror jeg hadde vært aller mest obs på hodeskader. Kutt og brann ser du jo ganske raskt om trenger kyndig behandling eller ei, evt. hjernerystelse kan komme snikende og krever full fokus.

Og flis tar jeg selv.

Hvis ungen trenger røntgen for å utelukke brudd. Hvis de ikke blir bra igjen innen forventet intervall. Jeg syr ikke egne unger, så hvis ikke noe kan stripses vil jeg ta dem til legevakten. Når jeg er faglig usikker, spesielt hvis det gjelder en vurdering.

Går forresten ikke til legevakten, men får hjelp direkte på sykehuset. Visse fordeler skal man ha

safran skrev:

Pleier barna dine å leke med våpen? 😱

Haha, her løper de rundt å leker cowboy med ekte revolvere...
ja særlig.....ikke kom å fortell meg at du ikke forsto at det skulle stå KUL og ikke KULE...🙄

Tja som sykepleier kjenner jeg at jeg drøyer det mye..... Vil ikke være overhysterisk. Så har vært på legevakta en gang, da fikk hun nesten ikke luft. Men fikk meg jo en vekker i går, for da viste det seg lilklen på 2,5 har både øre og lungebetennelse....Burde nok vært hos legen litt før...:(

Men ellers tenker jeg, fall: Hvis hun hadde besvimt eller kasta opp hadde jeg ringt legevakta.
Kutt: Hvi det spriker fælt eller jeg ikke får stoppa blødningen hadde jeg reist...

Jo jeg har vært hos legevakta en gang hun fikk opp mammas pilleeske med afipran, det var visst ganske farlig i følge de på giftinformasjonen. Så de stressa meg bra opp da...

Storesøster har sjelden vært på legevakta. Kan kun huske at vi dro 2 ganger når hun var noen få måneder gammel og ganske uttørret. Pluss engang at hun falt fra sofaen og var ikke helt seg selv, vi ville vite hva vi skulle passe på mtp hjernerystelse osv.

Lillebror har vært noen ganger allerede, når han har hostet "hele dagen" til han kastet opp, og generelt vist dårlig almentilstand.

For å oppsummere så drar vi på legevakten når vi blir engstelige og føler at barnets tilstand er helt annerledes enn det det pleier, og at vi føler at vi ikke greier å få situasjonen under kontroll (f.eks. få væske i barnet). Jeg har ikke noen særlig høy terskel for å dra på legevakten. Det er travelt der, men jeg kan vente. En venn av meg har jobbet på legevakten en stund og oppmuntret oss til å ikke vente altfor lenge når vi er usikre på allmentilstanden. Jeg føler ikke at jeg stjeler noens kostbare tid ved å dra dit, egentlig.

Jeg kan forresten bare huske en gang at jeg ringte legevakten og de ikke ba oss komme innom.

Miss Norway skrev:

Hvis ungen trenger røntgen for å utelukke brudd. Hvis de ikke blir bra igjen innen forventet intervall. (...)

Går forresten ikke til legevakten, men får hjelp direkte på sykehuset. Visse fordeler skal man ha

Jepp, og evnt. hvis hun hadde fått et dypt kutt, eller ordentlig brannskade, eller har veldig nedsatt almenntilstand, eller det er avvik i oppførsel etter slag i hodet ol. (heldigvis har jeg ikke opplevd noen skader på henne enda)

Jeg stoler på magefølelsen når det gjelder å dra/ikke dra, den har alltid stemt hittil.

Og også på missa ang. sykehuset, vi har åpen dør.