Hvor ille skal det være før dere tar unger til legevakten?

Har åpen retur til avdelingen med junior så vi slipper legevakten.

Men skulle vi vært nødt til å bruke dem så måtte det jo blitt i bruddsituasjoner.

Fluke skrev:

Nå ser jeg at du har spurt om hva vi ikke kan hanskes med selv, og da er svaret: Dype kutt som må sys/tapes, brannskader, brudd (selvfølgelig), hardt hodedunk med etterfølgende svimmel unge, veldig nedsatt allmenntilstand.

Jeg har lav terskel for å ringe legevakt altså, men det skal en del til før jeg drar dit (mest fordi vi har en fastlege vi alltid kommer inn til på dagen).

Enig med deg Fluke. Mannen er helsepersonell og har jobbet på legevakten selv. "Vi" har dermed høy terskel. Vi har vært på legevakten med ztjerna en gang, da hadde han slått seg kraftig i munnen. Mannen mente det absolutt ikke var en legevaktsak. Jeg var veldig bekymret - så vi ringte og fikk beskjed om å stikke innom. Legen så på han i femten sekunder, også var vi ute igjen Jeg kunne kanskje stolt mer på mannen min.

Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har vært på legevakten med ungene. Mest med den minste, for han er spinnvill. Kutt, kutt, kutt, brudd, kutt, blodforgiftning, pustevansker, kutt, kutt og atter kutt. Merker at jeg har høy terskel for å reise til legevakten etterhvert.

Da minsten ramlet utfor et fjell i barnehagen og de ringte etter meg, ble de overrasket over hvor rolig jeg var, og at jeg kunne le og spøke over situasjonen.

Det høres ut som du er en proff "mamma-med-skadet-barn", og proff "mamma-på-legevakten".
Venninner min som bor i Oslo, Bergen og Trondheim ringer til meg og konferer før de evt. drar på Legevakta. Skulle muligens fått meg et teletorgnummer.

Jeg ringte forresten legevakten i går. Lillebror på 1,5 år hadde falt stygt i barnehagen og fått skikkelig Donaldkul. Barehagens personale hadde aldri sett så stor kul før, sa de...

Uansett, jeg ringte og fikk beskjed om at siden han hverken var kvalm eller blek så kunne ha ta duppen sin som normalt, men at jeg måtte vekke ham etter 2 timer.

Heller en telefon for mye enn for lite 😉
Ellers så har vi dratt til legevakten når en av guttene har vært svært slapp og dårlig i helg og da storebror falt på sykkel og brakk kragebeinet. Ja, og lillebror har vært inne og tapet to ganger.

Selv har jeg vært på legevakten med SA og elveblest etter allegri mot antibiotika.

En telefon til Legevakta for å be om råd eller evt. få bekreftelse på at det man gjør er riktig er godt i et usikkert mammahjerte!;)

Jeg har vært på legevakta med minsten 2 ganger fordi han hadde stort astmaanfall. Ble avvist begge ganger (og alle de gangene jeg ringte i timene etter at de mente han ikke feilte noe) og ringte sykehuset direkte i stedenfor. Begge ganger ble vi lagt inn og tilbragte nesten en uke på sykehus.

Jeg setter ikke min fot på legeformidlingen i Lillestrøm igjen!!! Som utdannet ambulansepersonell i røde kors fikser jeg mye selv, dog går grensen ved sying og brudd.

Canisa skrev:

En telefon til Legevakta for å be om råd eller evt. få bekreftelse på at det man gjør er riktig er godt i et usikkert mammahjerte!;)

Signerer.

Når jeg drar på legevakta med ungene (utenom ved sykdom) så må det være ting som må sys (kjekt med strips hjemme altså) eller jeg føler at jegikke klarer å stripse det bra nok og det ikek stopper å blø nevneverdig.
Ved mistanke om brudd (eller dro en gang når jeg var 99% sikker på at mellomste hadde brukket kravebeinet, noehan oså hadde gjordt) Mistanke om brudd (1 gang uten om det med kravebeinet, og ja det var brudd i foten på mellomste).
Brannsår behandler jeg selv og til nå har det bare vært 1. grads forbrenninger. Skulle det være litt større områder med 2. grads og/eller 3 grads forbrenning ville jeg nok oppsøke lege.
(har selv arr på låret etter 3 grads forbrenning når jeg var 7 år, men var aldri hos lege med det)

Ellers blir det mere sykdom som får meg til å dra, men jeg ringer alltid først.
Og det er stort sett ved sykdom jeg har vært der.

Jeg har vært på legevakten med minsten to ganger. Ene gangen hadde hun lungebetennelse, og andre gangen hadde hun flerret av seg ene neglen.

Jeg ringer legevakten hvis jeg er usikker, og ber de meg om å komme ned så gjør jeg det.

Bruker legevakt hvis vi trenger medisin/sykmelding/røntgen/sying.
Alt som kan vente tar vi hos fastlegen, og alt vi er trygge på fikser vi selv. Vil aller helst slippe legevakta, blir sikkert sykere av å være på det venterommet i timesvis, og de prioriterer ikke etter alvorlighetsgrad eller babyer eller noe som helst. Kan godt dem om jeg er i tvil, også får jeg somregel beskjed om hvaslags forverring jeg skal se etter, for evt å komme seinere.

Ringer gjerne bestefardokoren hvis jeg bare føler meg litt hysterisk. Han bor langt unna, men beroliger meg alltid.

Tenke.....

Det meste løser vi hjemme. Det er kanskje lettere for oss fordi pappaen er lege.

Såvidt jeg klarer å huske har jeg vært på sykehuset med minstemor en gang, hun pustet kjempedårlig og det viste seg at hun hadde RS-virus. Forstøvet adrenalin hjalp.

Mellombror ble sendt til akutt-time hos fastlegen da han fikk en kvist i øyet i barnehagen.

Da han slo hull i panna sydde vi vi ham hjemme på stuegulvet (bare to sting), pappaen mente det var bedre å ta det med en gang, mens han fortsatt var litt bedøvet rundt såret - fremfor å kjøre i en halv time og sitte i kø på legevakta.

Storesøster fikk legevakt hjem en natt, da hun hadde sinnsykt høy feber og meningitt-lignende symptomer samtidig som pappaen var på nattevakt.

Ellers har det egentlig ikke vært så mye annet enn feber og ulike typer omgangssyke, og det kan jo ikke legevakten gjøre noe med!

Godt med legepappa eller legemamma kan jeg tenke meg.

Jeg overtar gjerne på legekontoret når ungene ikke vil ta blodprøve. "Skal mamma stikke?" legesekretærene blir jo stressa og smånervøse, men de på fastlegekontoret kjenner meg jo så de overlater gjerne regien til meg.
(Lill'C: Jeg gir nok benevnelsen Aktiv mamma en nye høyder.🙄 )

Jeg var på legevakten to ganger i går faktisk og det er første gang med ulykker vi har sjekket på legevakta. Var hos legen med storebror på formiddagen, han kjørte gæli på ski dagen før i barnehagen og klagde på vondt inni kneet, skjønte det ikke var brekt men ville ringe for å høre og da ville de se på det. Var kraftig forstuet sen. Ca kl tre ringer de fra barnehagen, da har mellomste fått et kutt på kinnet og de mente det burde limes. Var ikke langt kutt men ganske dypt så da var det på legevakten igjen, samme lege 😉. De limte det og nå er alt bra.
Og i dag kom mannen hjem fra jobb og hadde hoppa/falt ned fra et tak og tråkka skikkelig over så han sitter omtrent pal...god hu mor er frisk!.

Jeg er nok ikke den som ringer kjappest til legen men noen ganger synes jeg det er greit å ha snakket med de, da har vi liksom ikke eneansvaret lenger. Men det er uhyre sjelden vi har hatt kontakt med lege eller vært på legevakta.

Jeg har egentlig ganske lav terskel for å ringe legevakten for å få råd eller tips eller høre om vi skal komme.

Bl.a ramlet Junior fra tripptrappen i bhg og slo haken i bordet i fallet med den følgen at leppen ble kløyvd. Han så ikke ut og personalet som ringte meg var lettere hysteriske, så jeg dro rett på legevakten. Men der tittet sykepleierene på han å sa at dette var greit, og det var det jo.

Ellers har vi vært der for en kul på hodet (3 mnd gammel) og noe som muligens var vannkopper.

Jeg har nok litt lav terskel for å dra på legevakten. Vi har vel vært der 4-5 ganger på 15 mnd. Vi har en fastlege med særdeles dårlig tilgjengelighet, og bor rett ved legevakten. Komma var alvorlig syk som nyfødt, noe som ikke ble oppdaget før etter ett døgn på sykehus, så jeg har nok blitt litt skremt av det. Er ganske hysterisk når hun puster litt fort. To ganger har hun hatt bakteriell infeksjon og fått antibiotika, en gang hadde hun ett skikkelig allergianfall og fikk antihistaminer, og to ganger kunne vi antatt spart oss turen.

Nå var denne tråden relatert til skader, Koma, ikke sykdom.

Sitron skrev:

Nå var denne tråden relatert til skader, Koma, ikke sykdom.

OK, takk. Jeg leste tydeligvis ikke innlegget godt nok.
Vel, foreløpig har vi ikke vært på legevakten pga. skader.

Jeg leste også bare tittelen, og skjønnte ikke at det var snakk om skader og ikke sykdom.

Vel, når det gjelder skader så er terskelen faktisk en god del høyere enn ved sykdom. Synes kutt, forbrenninger, sår osv er lettere å vurdere selv. Hodeskader er litt verre, så da ville jeg dratt. Også tror jeg at jeg har lav terskel for å dra til tannlegevakta, selv om vi ikke har vært der ennå.

Hvis det gjelder skader og jeg er usikker, så ringer jeg legevakten. Jeg syns de er flinke til å veilede per telefon. De gangene jeg har vært der har det vært en god grunn. På skadefronten har han bare vært der en gang, da etter samråd med han som tok i mot samtalen. Ellers har vi fått god veiledning ved stripsing av kutt, klemming av fingre, neseblod og diverse knall og fall (Snupp tar etter sin far, som hadde klippekort hos legen da han var liten.) Vi er også heldige som har en lege i familien som kontaktes ved behov. Han har gitt klar beskjed at når det gjelder Snupp så må vi bare ringe, uansett. Jeg er ellers ganske forsiktig med å benytte meg av helsepersonell i familien, da jeg har erfart at det lett kan bli litt mye spørsmål.