Var involvert i en bilulykke i dag

Takk, dere. Jeg kjørte til jobb i dag, har ikke noe valg da det ikke går busser, så jeg MÅ kjøre om jeg skal komme meg på jobb. Så redd for å kjøre bil kan jeg ikke tillate meg å være om jeg skal ha en jobb. Heldigvis, egentlig.

Men det er ekkelt når folk har for stor fart inn mot kryss og rundkøringer, da kryper jeg litt sammen i skrekk.

Jeg hadde nok også ringt mannen. Det har sammenheng med at jeg har vært sjåfør i to år, og han i tjue. Jeg vet ikke engang hvordan et skadeskjema ser ut.

Det er fint du setter deg bak rattet med en gang igjen, Dixie. Det kommer til å gå over.

Godt det gikk bra.

Jeg ringte pappa når jeg bulket. Mannen er jo ubrukelig til sånt. Det var min skyld, pappa godsnakket med mannen jeg bulket i på telefonen, det viste seg at han hadde en kamerat som var billakkerer som sikkert kunne fikse lakkskaden (det var sakte fart, så bare lakkskade) for ikke så mange penger, jeg gav han 1500 kroner og saken var ute av verden.

Godt det gikk bra!!

Har selv vært der at andre part (mann) i en smell har gjort meg veldig usikker. Jeg var ung og han gammel (iallfall i mine øyner den gang🙄)

Jeg må dessverre innrømme at jeg blir veldig sårbar i slike situasjoner og hadde satt pris på at mannen min da kunne ha hjulpet.

Godt å lese at det ikke bare er jeg som er "patetisk". 😮

Ang senreaksjon, så kjørte jeg i noen bakfra for ca 10 år siden. Svært lav fart og ingen ble skadet, men det var ekkelt. Jeg måtte rett og slett bare kjøre neste dag, det går ikke an å droppe kjøringen, for da får man bygget opp urelistisk frykt. Men det var ekkelt.

Jeg hadde også ringt mannen (haha for ti år siden ringte jeg pappa) Det handler om at mannen er min partner og når det skjer meg noe så vil jeg gjerne involvere ham og få støtte. Og jeg er godt kjent med hvordan et skadeskjema ser ut. (pga jobb ikke pga erfaring hhahha)

Jeg hadde ringt mannen min jeg også. Han har hatt lappen over halve livet, jeg siden november 2010, han er rolig og sindig og selv om jeg normalt takler kriser veldig godt, så kunne det vært ubehagelig og ekkelt allikevel. Uansett hvem sin feil det var.

Du er tøff som satte deg i bilen med en gang, Dixie!

Her ute er det vikeplikt for alle småveier som kommer opp til/ned til den "store veien" gjennom boligområdet. Fordi den store veien er såpass mye større/bredere enn småveiene virker det som mange tror at det er en forkjørsvei. Det smeller med jevne mellomrom fordi vikeplikten ikke overholdes.

Jeg ringte også mannen min da jeg ble kjørt inn i fra siden av en småsenil gubbe i diger SUV. Jeg holdt på å fly i fillebiter av sinne, og var sent ute til jobb. Så siden mannen var to min unna fikk han komme og ordne opp i litt roligere former enn jeg ville klart.

Jeg rygget med vår Volvo V70 som vi akkurat hadde hentet fra Tyskland og var råstolte av. Det var snakk om dager vi hadde hatt den, og vi hadde altså avansert fra en 240 fra 1983. En bil rygget rett i meg, hun sjekket ikke blindsonen. Tusen tanker rakk å fyke gjennom hodet - var det min feil som også rygget, må vi kondemnere bilen (det dreide seg sikkert om 5 km/t ), men reaksjonen satt i ryggmargen.

Først jumpet jeg så fort jeg kunne ut av bilen, grep fatt i nærmeste gående, som ble helt satt ut. "DU! Du så hva som skjedde! Jeg MÅ ha navnet ditt hvis det blir tvil om saken!" Stakkars dama ble totalt forfjamset og litt usikker på om hun faktisk hadde sett alt. Jeg tok fjørti bilder med mobilen, og så gikk jeg til den andre sjåføren for å skjelle henne ut. Det var ikke før hun begynte å gråte at jeg klarte å stoppg, og så at hun var 18 år...

Jeg ble bare så vanvittig adrenalinhøy og livredd for at jeg hadde gjort noe skikkelig, skikkelig galt. Jeg ringte også mannen, jeg ringte svigerinna mi, jeg ringte mor, jeg måtte få det ut av systemet. Jenta ville først ikke skrive under, for hun mente det var like mye min feil. Først i ettertid ser jeg at hun var jo like stresset som meg, og redd for å gjøre feil. Ikke så lett å tenke klart når man har en bånn rasende sjåfør omtrent på fanget...

Tallulah skrev:

Jeg vet ikke engang hvordan et skadeskjema ser ut.

Det bør du egentlig sjekke hvordan du skal fylle ut altså, fordi om du havner i en ulykke så er de fleste såpass omtåket at det bør gå automatisk. Finn ut hvor det ligger i bilen og sjekk at det ligger en penn der også.

Nå vet i hvert fall JEG hvordan skjemaet ser ut, brukte fader halvannen time på utfylling og dill i går. Stakkars ungene, de var veldig tålmodige. Jeg er obs på eventuelle senreaksjoner hos dem, men foreløpig har de bare "skrytt" til halve gata om at mamma krasjet bilen, det var visst ukas høydepunkt.

Skadeskjemautfylling var en viktig del av teorikurset da jeg tok lappen for 20 år siden. Jeg har fulgt stalltipset om å forhåndsinnfylle inn de vanlige feltene. Dessuten aldri skrive at man har skyld, da er man/risikerer man å være stuck hvis man tok feil. Herved viderebragt!

Esme skrev:

Det bør du egentlig sjekke hvordan du skal fylle ut altså, fordi om du havner i en ulykke så er de fleste såpass omtåket at det bør gå automatisk. Finn ut hvor det ligger i bilen og sjekk at det ligger en penn der også.

Jeg lover at jeg skal gjøre det neste gang.

Jeg har øvd på å fylle ut noen slike i min tid, pappa overleverte altid fem skjema og en penn i en mappe til alle ferske sjåfører i slekta i den tiden han jobbet med slikt. Jg og min bror måtte øve på å fylle dem it da vi lærte å kjøre bil.

Men å gjøre det på ekte er likevel noe annet, oppskaket som man gjerne er, så da er det 1 lurt å vite hvor det er og hvordan det ser ut og 2 ikke så dumt å ringe noen som kan roe en ned om man føler for det. Synes i alle fall jeg.

Jeg opplevde for mange år siden å bli påkjørt av en bil som hadde vikeplikt for meg. Jeg hadde dårlig tid, sjekket om det kom noen fra høyre, og kjørte deretter litt ut i krysset (en meter, kanskje) før jeg så at det kom en bil i rasende fart fra venstre. Jeg satte bilen i revers og skulle akkurat til å rygge bakover igjen da bilen smalt inn i siden på bilen min på sjåførsiden, en Toyota Hiace (heldigvis!). Sammenstøtet var såpass kraftig at vi snurret rundt flere ganger (dette var om vinteren og det var glatte veier). Sjåføren i den andre bilen prøvde å legge skylden over på meg ved å si "Du stod i veien!". Det var en oversiktlig strekning, han hadde vikeplikt for meg, og jeg stod stille, i ferd med å rygge. Han fikk skylden og måtte betale erstatning. Ingen personskader, men Toyotaen ble vraket. Jeg grøsser når jeg tenker på hva som kunne ha skjedd om jeg hadde sittet i en vanlig personbil.

Jeg var på vei til barneskolen for å hente eldste, og hadde akkurat vært i barnehagen og hentet de to yngste da det skjedde. Jeg var veldig skjelven etterpå, og har ikke akkurat blitt mer glad i bilkjøring etterpå.

Det er skremmende mange som ikke overholder vikeplikten. Jeg opplever nærmest daglig at folk bare turer frem, både i kryss og i rundkjøringer, spesielt på småveier.

Satt på spissen...skulle man ha behov for å få rettet opp en frontskade, så er det bare å holde på retten sin, så kommer det alltids en som ikke overholder sin plikt og fikser den saken...