Tror norsk-indiske jentebarn blir valgt bort

Jeg fikk kaffen litt i halsen da jeg åpnet vg.no i morges.

Etter at ultralyd ble innført i 1987 er det blitt født mange færre jenter av indisk-norske mødre enn gutter. Såpass mye at det "mangler" 100 jentebarn.

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10074849

Jeg sitter og klør meg litt i hodet og lurer på hvordan dette er mulig? Kjønnsbestemmelses ultralyden er jo lenge etter grensen for fri abort?

De reiser til andre land og får utført aborten.

Det står jo i artikkelen at man tror kvinnene reiser utenlands og foretar abort der, i land hvor praksisen er mer liberal.

Dessverre er det jo land hvor praksis innebærer en abortpraksis som er langt næmrere babydrap enn vi tillater her i landet.

Malama skrev:

Det står jo i artikkelen at man tror kvinnene reiser utenlands og foretar abort der, i land hvor praksisen er mer liberal.

Dessverre er det jo land hvor praksis innebærer en abortpraksis som er langt næmrere babydrap enn vi tillater her i landet.

Ja, jeg leste det etterpå, jeg trodde jeg hadde lest hele, men hadde visst ikke det.

Men hva kan man ev gjøre med dette? Man kan jo ikke akkurat låse inn mødrene fra ultralyd og frem til fødsel heller?

Det er vel holdningsendring som må til?

Kan ikke låse dem inne, og kan ikke begynne å si "nei, du får ikke vite kjønn for vi tror du er en sånn som kan finne på å ta kjønnsbasert abort" og all den tid det neppe er aktuelt å slutte å oppgi kjønn utfra UL, og det heller ikke er en gjennomførbar løsning ettersom det finnes et privat marked hvor en får det en er villig til å betale for, innenlands eller utenlands (derav abortene) er de tikke mulig å hindre dem i å få vite kjønn.

Derved er det holdninger som må til om vi skal ha håp om å endre praksis. Om det er gjennomførbart.... tja... vi kan jo håpe.

Jeg syns det er veldig trist hvis det faktisk er slik at indiske kvinner fortsatt føler skam i forhold til å ha jentebarn, selv når de bor her til lands.

Eg syns det er litt rart om dei velger å ta abort basert på resultat frå eit såpass usikkert verktøy som ultralyd.
Dei kan vel reise utenlands for å ta morkake/fostervatn-prøve også? Kanksje det er det dei gjer? Forskerane har jo ingen holdepunkt for å konkludere med at det er ultralyd som er brukt for å bestemme kjønn anna enn at andelen jentebarn har gått ned etter 1987.
Eg kjenner ei som har tatt morkake-prøve i utlandet tidlig i alle sine 4 svangerskap. Ikkje primært for å bestemme kjønn, men for å finne ut om barnet har kromosomfeil. Grunnen til at ho reiste utenlands var at ho var for ung til å få det i Norge.

Ei anna forklaring på forskjellen kan vere at dei har brukt kunstig befruktning og selektert på kjønn før befrukta egg har blitt satt inn igjen. Dette er jo også lov i mange land, men ikkje i Norge. Det er altså ikkje sikkert at det er snakk om abort i det heile tatt.

Det er uansett ille at jentebarn blir valgt bort, uavhengig om det er snakk om abort eller andre metodar. Men i mine auger er abort hakket verre enn seleksjon av befrukta egg.

Det er mye som er veldig trist i en slik sak. Håpet mitt er at det står litt bedre til i neste generasjon, hos de jentene som tross alt blir født. Men dette vet jeg egentlig altfor lite om.

Utrolig trist sak - særlig det at denne praksisen fortsetter blant indere i Norge - at det er sånn i India var jeg dessverre klar over. Indere er jo på mange måter godt integrert og godt utdannet blant innvandrerne i Norge, og dette er jo faktorer som vi vanligvis mener er sosialt utjevnende, også mellom kjønnene. Det er også interessant at man ikke ser denne praksisen blant de norsk-pakistanske kvinnene. Mannskulturen står minst like sterkt i Pakistan. Det er kanskje religion som er hovedforskjellen mellom disse to gruppene? Eller hva tror dere er grunnen til at inderne peker seg sånn ut?

Mjau skrev:

Jeg syns det er veldig trist hvis det faktisk er slik at indiske kvinner fortsatt føler skam i forhold til å ha jentebarn, selv når de bor her til lands.

Det er vel så mye et økonomisk spørsmål, tror jeg. I India er medgiften så høy at det å få jenter er tilnærmet ruin for familien, i alle fall hvis man får mer enn en jente.

Men er medgift-problematikken faktisk så stor og reell her i landet også, altså? Dette er jo snakk om det tredje og fjerde barnet til familien, så helt klart kan dette være en forklarende årsak til hvorfor de i så fall ikke tar seg råd til en eventuell jente til.

Men som Darth påpeker er jo inderene ansett som velintegrerte, og jeg trodde i min naivitet at medgiftsproblematikken ikke var like gjeldende. Men, jeg innser at dette kan jeg absolutt alt for lite om.

Man skal aldri undervurdere vane.

Man skulle jo tro at medgift ikke spilte noen rolle her til lands, men kanskje det gjør det allikevel? Og hvem gifter de seg med? Er det mange som finner sin ektemake i India? Hvis det er tilfelle kan det kanskje være en forklaring?

Kitty Bastard skrev:

Man skal aldri undervurdere vane.

Gammel vane, vond og vende.

Og ja, om jentenes ektemenn er indere bosatt i india, så er nok medgiftsproblematikken fortsatt aktuell, selv om jeg trodde norsk-indiske jenter ble boende i Norge.

ElinM skrev:

Man skulle jo tro at medgift ikke spilte noen rolle her til lands, men kanskje det gjør det allikevel? Og hvem gifter de seg med? Er det mange som finner sin ektemake i India? Hvis det er tilfelle kan det kanskje være en forklaring?

Malama skrev:

Gammel vane, vond og vende.

Og ja, om jentenes ektemenn er indere bosatt i india, så er nok medgiftsproblematikken fortsatt aktuell, selv om jeg trodde norsk-indiske jenter ble boende i Norge.

Mange norsk-indere gifter seg med indere, og så kommer ektefellen hit på familieinnvandring. India var i fjor på åttende plass over land der det kommer flest personer på familieinnvandring fra, foran feks Pakistan. Noe av dette er nok familier til faglært arbeidskraft fra India, som det er en del av, men en del er nok også ektefeller til personer med indisk bakgrunn som har bodd i Norge lenge. Kilde: http://www.udi.no/arsrapport2010/Arbeid-og-opphold/Vanskelegare-a-fa-familien-til-Noreg/

Uff, dette var trist lesning. Men det er vel ikke noe poeng i å forby noen å oppgi kjønn heller i og med at dette også er noe man lett kan få til i utlandet, enten ved tidlig morkakeprøve eller ved ultralyd senere med senabort. Grøss. Hvordan skal man få snudd dette? Jeg hadde ikke forestilt meg i måneskinn engang at dette besto etter at de kom til vestlige land, men det er mulig at dette med medgift fortsatt gjør det vanskelig? Hvordan er det med norsk-kinesere tro?

Dette er jo kjempevanskelig, og det overrasket meg også at det var sånn her i Norge.

Hvordan det er blant norsk-kinesere vet jeg ikke...

Om de ikke får vite kjønnet her, så får de jo det et annet sted. Dette er jo ikke uventet, og kulturelt så kan vel det å være jente sees på som et handicap for familien.

I og med at forskjellen ses i 3. og 4. svangerskap hos dem som har jenter fra før, er det vel kanskje trolig at det handler mer om å få en sønn enn å ikke få en datter.

Dét igjen kan sikkert forklares med mange ting, uten at jeg kjenner forskjellen mellom de ulike, relativt ressurssterke innvandrergruppene her til lands godt nok.

ER det 3. og 4. barn hos dem som har jenter før? Er det ikke generelt 3. og 4. barn uansett hva de har fra før?