Jeg er feminist og definitivt opptatt av sosialiseringens påvirkning når det gjelder kjønn, valg og makt. Men jeg kan ikke totalt avvise det biologiske, slik Egeland gjør. Jeg synes den engelske forskeren (hun fra Durham) hadde et interessant evolusjonistisk perspektiv; det er gode omsorgspersoner som blir valgt som mødre. De må ha sosiale egenskaper og kunne holde seg i flokken uten å bli utstøtt, de må kunne sikre sine barn gjennom omsorg, empati og sosial instilling til fellesskapet.
Med bedre velferdsordninger, bedre medisinske løsninger og industrielle alternativer, kan etterhvert også uempatiske, lite omsorgsfulle damer med usosial instilling bli mødre, det er vel bra for flere av oss.
Jeg synes det blir rart å avvise det biologiske perspektivet totalt. Det vil jo ikke svekke tesen om sosialisering og miljøpåvirkning i fht kjønnsroller at man er noe mer nyansert?
(Jeg kjenner til feminister med steinhardt biologisk perspektiv også, såkalte livmorfeminister, som mener kvinner er mer fredselskende og fabelaktige samfunnsindivider på alle vis, at militærtjeneste og svangerskap må sidestilles som samfunnstjeneste og sånn. Jeg er ikke helt :kremt: enig.)
Jeg undret meg over den amerikanske forskeren som mente at når man kommer opp til et visst materielt nivå, så vil man kunne følge sine interesser (biologiske yrkesdrive, så og si) og at damer som følte seg materielt trygge ikke trengte å stresse med "hard science", men kunne følge sine instinkter og velge tradisjonelt.
Dette tror jeg er det reneste fjas. Jeg tror Norge er et ekstremt kjønnsdelt yrkesmessig land av følgende årsaker: Husmortiden sto ekstremt sterkt her, rent ideologisk og praktisk. Vi har (nesten) alle bestemødre og mødre som var hjemmeværende og påvirkning fra den tiden står veldig sterkt i mange kvinners liv, hva gjelder yrkesvalg og at norske damer er kjappe til å velge deltid.
Det er en lønnspolitikk i Norge som følger kjønn mer enn utdanningsnivå. Jada, gøy med ganske flat lønnstruktur, det minsker forskjellene mellom klassene, men kjipt i fht kjønn, når det er flest jenter som tar høyere utdanning, men man tjener allikevel 15 % mindre enn menn med samme utdanningsnivå. Det er ikke lenge siden vi var et fattig og tilbakeliggende land, der veldig få fikk utdanning, og særlig få damer, man har få forbilder og det er lett å velge vekk mange yrkesvalg fordi man ikke kan forestille seg at man kan være jente eller gutt i det yrket.
Det er dessuten en altfor alminnelig oppfatning (kanskje ikke så uttalt lenger, men den er der) at damer skal forsørges. Derfor våger damer å velge omsorgsyrker, der man faktisk ikke kan forsørge seg selv på sin egen lønn. Og så lenge damer er så "snille" at de fortsetter å velge yrker der man tjener knapper og glansbilder, har tøysete stillingsprosenter, merkelig arbeidstid og tunge løft, så er det ikke noen tung politisk kraft bak kravene om bedre lønn.