I Norge får menn og kvinner lik lønn for lik arbeid

e) til dem som ligner mest på sjefen (ofte = er mann)

Og når vi da ramlet over i lønnsforhandlingsdiskusjonen så må jeg bare hive meg på 😀.

Jeg er nemlig av den oppfatning at man skal ha lik lønn for likt arbeid man er ansatt til å gjøre. Ergo kun ekstra kredit for ekstra ansinitet. Dersom noen ikke gjør jobben sin, skal ikke de som gjør jobben sin få ekstra lønn fordi de gjør nettopp det. At noen gjør mer enn andre er forhold ledelsen må ta opp med de som ikke gjør det de skal gjøre. Jeg synes ikke lønn er noe godt middel i bruke.

All annen justering av lønn blir skjønnsmessig og skaper grobunn for misnøye og følelse av urettferdighet.

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=173311

Olympia skrev:

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=173311

Er det Märtha og Siv?

Ja, formannen Siv altså.

gajamor skrev:

Individuelle lønnsforhandlinger fører jo som regel ikke til at de som gjør en bra innsats får bedre lønn. Det er de som er gode til å selge seg selv som får de ekstra pengene. Hvordan skal man f.eks. gi forskjellig lønn til lærere?

a) etter trynefaktor (hvem man har best inntrykk av)
b) til de som kommer på kontoret og maser
c) til de som har spesiell kompetanse? (dvs mer/annen utdanning eller ansienitet)
d) til de som oppnår best resultater (dvs gir best karakterer til elevene)

Det er da også veldig typisk at lærere er så innmari opphengt i trynefaktor - selv om de selvsagt ALDRI gjør seg skyld i det mot sin elever.

Og hvorfor må best resultater være å gi best karakterer?

Best resultater - og nå må jeg snakke litt i vid forstand, for jeg har ikke inngående innsikt i læreryrket spesielt - oppnår den som er dyktig i faget sitt, våken for sosiale forhold både mellom kolleger og i forhold til elever / kunder / publikum, som står på og løser problemer.

Og for å snakke spesifikt om lærere - det finnes gode lærere og det finnes dårlige lærere. Og en drøss med avskygninger i mellom.

Noen lærere er mer engasjert enn andre. Flinkere til å ha kontroll på elevgruppa. Flinkere til å formidle faget slik at alle forstår. Flinkere til å snakke med foreldrene. Flinkere til å engasjere elevene. Flinkere til å oppdatere seg selv. Skal de ikke få belønning for det?

Libra skrev:

Og når vi da ramlet over i lønnsforhandlingsdiskusjonen så må jeg bare hive meg på 😀.

Jeg er nemlig av den oppfatning at man skal ha lik lønn for likt arbeid man er ansatt til å gjøre. Ergo kun ekstra kredit for ekstra ansinitet. Dersom noen ikke gjør jobben sin, skal ikke de som gjør jobben sin få ekstra lønn fordi de gjør nettopp det. At noen gjør mer enn andre er forhold ledelsen må ta opp med de som ikke gjør det de skal gjøre. Jeg synes ikke lønn er noe godt middel i bruke.

All annen justering av lønn blir skjønnsmessig og skaper grobunn for misnøye og følelse av urettferdighet.

Jeg mener da tvert i mot at man ikke skal få lønn for hva men er "ansatt for å gjøre", men for "det man faktisk gjør".

Senest søndag var det en lengre artikkel i Aftenposten om kvinner og lederlønn, og hvordan kvinner er dårlige (og da tror jeg kulturelt innlært dårlige) til å forhandle lønn. Vi kvinner har internalisert forventningene til vårt kjønn, som er å være greie, beskjedne og flinke, og da tar det seg dårlig ut og kjennes ekkelt å være krevende, kunne fremstå som grådige eller si nei.

Jeg forhandlet meg opp i absolutt øverste sjikt av min stillings lønnsramme, og følte det rettferdig, men ubehagelig. Og jeg er feminist og svært bevisst på disse innlærte mekanismene. Men jeg er altså kvinne og opplever negative sanksjoner når jeg ikke møter kvinneforventningene.

bina skrev:

Jeg mener da tvert i mot at man ikke skal få lønn for hva men er "ansatt for å gjøre", men for "det man faktisk gjør".

De fleste jenter jeg kjenner, som er ledere, mellomledere, forskere, konsulenter. lærere og i frie yrker, gjør mer enn hva de er ansatt for å gjøre. Men ettersom de fleste av dem har og tar ansvar for familie, går de hjem i normal tid. det gjør at mange tror de ikke gjør så mye, for det som kjennetegner en som gjør mye, kulturelt, er å sitte på kontoret til sent på kveld.

Madam Mim skrev:

Senest søndag var det en lengre artikkel i Aftenposten om kvinner og lederlønn, og hvordan kvinner er dårlige (og da tror jeg kulturelt innlært dårlige) til å forhandle lønn. Vi kvinner har internalisert forventningene til vårt kjønn, som er å være greie, beskjedne og flinke, og da tar det seg dårlig ut og kjennes ekkelt å være krevende, kunne fremstå som grådige eller si nei.

Jeg forhandlet meg opp i absolutt øverste sjikt av min stillings lønnsramme, og følte det rettferdig, men ubehagelig. Og jeg er feminist og svært bevisst på disse innlærte mekanismene. Men jeg er altså kvinne og opplever negative sanksjoner når jeg ikke møter kvinneforventningene.

Jeg er da ikke feminist, og forhandlet meg også opp til absolutt øverste sjikt lønnsmessig. Og jeg tror også at mange jenter og kvinner er kulturelt opplært til å stå med lua i hånda og ta i mot det man får, og de føler det ekkelt å kreve noe.

Og litt av grunnen ser vi jo her i tråden. Misunnelsen og påstandene om trynetillegg kommer ALLTID opp hvis noen har greid å få høyere lønn enn noen andre. Og her er kvinne kvinne verst.

Forøvrig opplevde jeg det som krevende å forhandle meg til høyere lønn, men egentlig ikke ubehagelig.

bina skrev:

Jeg mener da tvert i mot at man ikke skal få lønn for hva men er "ansatt for å gjøre", men for "det man faktisk gjør".

Hvis du ikke gjør den jobben du er ansatt til å gjøre burde du strengt tatt ikke motta lønn i det hele tatt. 😉

Madam Mim skrev:

De fleste jenter jeg kjenner, som er ledere, mellomledere, forskere, konsulenter. lærere og i frie yrker, gjør mer enn hva de er ansatt for å gjøre. Men ettersom de fleste av dem har og tar ansvar for familie, går de hjem i normal tid. det gjør at mange tror de ikke gjør så mye, for det som kjennetegner en som gjør mye, kulturelt, er å sitte på kontoret til sent på kveld.

Det der tror jeg varierer fra arbeidsplass til arbeidsplass, mye avhengig av bransjen man er i.

Her jeg jobber har man målbare resultater - i tillegg til et generelt inntrykk av om folk stiller opp og tar i et tak når det trengs, eller bare hegner om sitt eget arbeidsfelt. Her er det ikke forventet at man jobber overtid annet enn i krisetilfeller. Men det ER forventet at man står på i arbeidstiden.

Libra skrev:

Hvis du ikke gjør den jobben du er ansatt til å gjøre burde du strengt tatt ikke motta lønn i det hele tatt. 😉

Men det er dessverre sterkt stillingsvern i Norge, så vi kan ikke uten videre sparke alle som ikke gjør en god nok jobb. 😛

Det ER forskjell på innsatsen, det er det ingen tvil om. Til og med de som sitter i kassa på Rema har ulik innsats. Noen er alltid blide og imøtekommende, hjelper folk og er i tillegg raske og effektive. De gjør at kundene kommer tilbake. Og så har du noen sure megger som knapt ser på kunden, ikke spanderer på et hei, og himler med øynene hvis noen spør om prisen på en vare eller hvor i butikken de finner sterk sennep. De gjør jo teknisk sett en jobb, nemlig å sitte i kassa. Det er hva de er ansatt for. Sitte der, slå inn varer og ta i mot betaling. Men den som får kunden til å smile og komme igjen burde da alvorlig talt få mer betalt enn sure megger som skremmer vekk kundene? Og det selv om den sure megga slår inn varene raskere enn den blide og hjelpsomme.

Poenget mitt er at jeg mener at det er et spørsmål om ledelse og ikke et spørsmål om lønn.

Märtha har åpenbart vært gift med Ari for lenge. Kan noen ta ansvar og gi henne en reality-sjekk? :lei hele kongehuset:

Blondie skrev:

Märtha har åpenbart vært gift med Ari for lenge. Kan noen ta ansvar og gi henne en reality-sjekk? :lei hele kongehuset:

Det er nok for sent, hun har fått Vari Mehn

Libra skrev:

Poenget mitt er at jeg mener at det er et spørsmål om ledelse og ikke et spørsmål om lønn.

Denne forsto jeg ikke. 😕 Hva er et spørsmål om ledelse?

bina skrev:

Denne forsto jeg ikke. 😕 Hva er et spørsmål om ledelse?

Hvorvidt folk gjør jobben sin, og om de gjør jobben sin bra eller dårlig, det er et forhold som ledelsen i bedriftene må ta opp med de det gjelder. Jeg mener at å bruke lønn for å fremheve hvem som gjør mer eller mindre er et dårlig virkemiddel. Man, har ofte forskjellige utgangspunkt og er i forskjellige livsfaser i arbeidslivet, mange forhold påvirker den jobben vi gjør. Både vilje, evne og livssituasjon. Dersom noen gjør hva dere kaller "mer enn jobben" sin, så er det jo fint og flott. Men, det kan være mange grunner til at andre gjør bare akkurat det som er jobben deres og at andre faktisk gjør mindre enn hva de skal gjøre. Dette mener jeg altså er et spørmål om ledelse å ta tak i.

Libra skrev:

Det er nok for sent, hun har fått Vari Mehn

Libra skrev:

Hvorvidt folk gjør jobben sin, og om de gjør jobben sin bra eller dårlig, det er et forhold som ledelsen i bedriftene må ta opp med de det gjelder. Jeg mener at å bruke lønn for å fremheve hvem som gjør mer eller mindre er et dårlig virkemiddel.

Jeg tror du har et poeng her. Jeg har jobbet mye i organisasjonslivet, og har sett folk jobbe kjempemye og godt, uten å bli betalt i det hele tatt, eller bare bli magert kompensert. Engasjement og drive har minst like mye å si som lønn.

"Stackars han som aldrig kämpar
Han som säger "Stackars mob"
Han som hamna först i kön
Och blev så nöjd med sin lön
Att han glömde sitt jobb"

(Lars Winnerbäck)