mrc skrev:
Jeg sitter med inntrykket av at dette egentlig ikke nødvendigvis er en "kvinnegreie", men heller en "vi litt mer kjente i sosiale medier"-greie.
Det tror jeg også. Er det noen som har kritisert Petter Stordalen for å ha vært opptatt av nettverksbygging og fjas, for eksempel? Ja, det kan godt hende noen har gjort (jeg følger ikke så godt med), men i tilfelle så ble det nok ikke lagt frem som et "manneproblem". Det er klart at litt innholdsløs ros, i former som man ellers er vant til at rettes mot barn, blir litt rart når det skjer mellom voksne folk. Men det er da ikke noe nytt at noen gir ekte ros mens andre roser for å oppnå noe annet. At Traaseth blir brukt som representant for alt dette synes jeg kanskje virker litt urettferdig? Hun har vel sin lederstil som passer henne, uten at det trenger å plasseres i noen bestemt kategori? For meg, som er introvert og har lite av denne typen (tilsynelatende overfladiske) sosiale skills, er det jo kult med folk som kan slikt også. Også håper jeg ikke det har tenkt å bli slik nå, at når en kvinne roser en kvinne, så skal det defineres som føleri og overfladisk. Jeg ser f.eks. ikke noen grunn til å tolke twittermeldingene som gjengis i Aftenposten-artikkelen som falske. Det er vel helt vanlige tilbakemeldinger.
Men, jeg har aldri sett denne kvinner er kvinner verst-tendensen, heller. De som mener å ha observert det er jo, ikke overraskende, mer opptatt av at "noe har skjedd" nå som kvinner backer hverandre. I mitt hode er det
personer som backer hverandre - eller ikke. Igjen stemmer mitt hode dårlig overens med folk som definerer egne preferanser og egenskaper ut ifra kjønn, som denne analytikeren som mener det ligger i kvinnens natur å være støttende, empatisk og positiv (hoho). Og som tror at han blir drittlei av kosemos-ros, fordi han er mann.
Og da er vi over på endel (for meg) gjenkjennende innlegg her, fra Maverick, Tjorven, Polyanna og Skremmern. Jeg har også erfaring med å bli karakterisert som maskulin, faktisk også for noen år siden som militant!
Jeg tviler på at en mann med tilsvarende væremåte ville blitt karakterisert slik. Jeg opplever også at folk har litt problemer med å definere meg og mannen min sammenlignet med kjønnsrollene, slik Skremmern har opplevd. Det er ganske trist å se egentlig, for det sier kanskje enda mer om hvor utrolig trang mannsrollen er. Og hvor lite åpne noen er for variasjoner blant folk. Hadde vært komisk om det ikke hadde vært så alvorlig.
Samtidig erfarer jeg at jeg som introvert kvinne oftere blir tolket som reservert enn hva jeg tror "stille menn" blir. Fordi man er mer vant til at kvinner er mer aktive, eller "gir mer", sosialt kanskje? Noen som har lignende (eller motsatt) erfaring med det?
Polyanna skrev:
Sitat fra en tilbakemelding til Polyanna, fra en (kvinnelig) leder ca. 2002: "Du vet, Polyanna, vi har snakket en del med kvinnene her at kvinner ofte bruker et litt vagt språk, er litt utydelige og bruker begreper som "tror", "føler" og lignende og dermed ikke helt når frem med det de mener? Vel. IKKE bekymre deg over det for din egen del. Ikke. I. Det. Hele. Tatt."
Skremmern skrev:
Men hva er greia, da? At jeg nettopp har fått stemmerett og nå misbruker eller overdriver retten min?
Det er jo ganske frekt av deg. Hva med litt ydmykhet, liksom?
