Hvilket forhold har du til kropp og vekt?

Litt overvektig, vil ned i kroppsmål (har satt bort vekta 😉 ), er på veg. Kryssa av ned i vekt. Ikkje så mange kiloane så er ganske fornøyd. 🙂

Nå synes jeg noen her skyter spurv med gigantkanonenr. Det må være lov til å ha en BMI på 22 og likevel ha lyst til å gå ned 2 kg. Helt uten å være spiseforstyrret. Jeg går ikke og knuger på det, jeg er ikke besatt av tanken, jeg spiser stort sett sunt men skeier ut med sjokolade for ofte. Det er derfor det ikke funker noe særlig.

Og selvsagt driver jeg ikke og bitcher om dette til folk som er sykelig overvektige. Jeg snakker ikke om det til tynne folk med spiseforstyrrelser heller. Til og med er jeg veldig forsiktig i det hele tatt til folk jeg ikke kjenner, på samme måte som jeg er med barnløshet og andre potensielt sårbare tema.

Jeg vet ikke helt om jeg, som Polyanna, heller skulle ønske at jeg kunne bli fornøyd som jeg er. Jeg er ikke kjempemisfornøyd, det ødelegger ikke livskvaliteten min, liksom. Men for meg er det kanskje justeringsfaktoren. Den som gjør at jeg ikke går opp de to kiloene i året som er så farlige og lett for. Som gjør at jeg plutselig veier 15-20 kg for mye i stedet for de små kosmetikkiloene.

Det er lov å klage over hodepine selv om noen har kreft (men man ikke trenger å gjøre det til dem og etter de har fortalt om sine lidelser). Det er lov å bli irritert på ungene sine selv noen ikke blir gravide. Det er lov å bli for mett selv om barn sulter i Afrika. Det er dumt å la et lite problem bli til et kjempestort, men selv det er ikke kriminelt.

Svarte "Jeg veier akkurat passe og er helt fornøyd".
Jeg har bare en anelse om hva jeg veier, siden aldri har eid en vekt.
Har alltid trivdes godt med både kroppen min og vekt har bare hatt fokus da jeg gikk gravid og tiden etter fødsel.
🙂

Har et helt ok forhold til kroppen min, den er kanskje litt større enn den burde, men, men. Noen svangerskapskilo som enda sitter fast, satser på at de forsvinner etterhvert. Trener en del og synes kroppen min er så frisk og sterk at jeg synes ikke jeg kan være annet enn fornøyd.

Scarlett sa mye bra.

Jeg veier nok en 20-25 kg for mye, men klarer ikke helt ta meg i nakken og gå ned i vekt. Jeg burde absolutt redusert vekten endel av helsemessige årsaker. Det er ikke gunstig for kroppen å være så tung som jeg er når jeg har revmatisme. På en annen side så er revmatismen en årsak til at jeg er blitt så tung som jeg er, da den setter hindringer for meg når det gjelder fysisk aktivitet. Men det hadde nok definitivt hjulpet å redusere på inntaket av sjokolade

Scarlettah!

alfaCharlie skrev:

Scarlettah!

copy that!

Jeg er nok litt undervektig og burde gå opp noen få kilo av hensyn til helsa, men ellers er jeg ganske fornøyd. Har akkurat funnet ut at jeg kanskje har en stoffskiftesykdom som gjør at jeg blir for tynn, så det kan hende jeg trenger medisiner.

Jeg er gravid...

Jeg veier akkurat passe og er helt fornøyd

Men det synes jeg nesten uansett hvor mye eller lite jeg veier. *enkel*

Akkurat nå er jeg gravid, og da veier man vel akkurat passe uansett?

Jeg er noen få kilo mer enn jeg burde, men er happy som jeg er

Mest av alt er jeg happy for at jeg kun veier noen få for mye, all den tid jeg elsker mat og spiser mer enn godt nok.
Har ingen ambisjoner om å gå ned i vekt for å bli tynnere, men jeg skal (en vakker dag) begynne å trene for å bli litt strammere og - viktigst av alt, styrke ryggen, som er helt fucka etter svangerskap og bekkenløsning.

Når jeg tenker meg om har jeg vel egentlig et mer positivt syn på kroppen min enn det som er realistisk. Det hender jeg har klare øyeblikk og innser at jeg ikke er 180 høy og like veldreid som en eller annen på catwalken, og at jeg ikke bærer klærne med like stor stil som jeg innbiller meg.

Jeg er sikkert egentlig passe, men syns likevel jeg er for tykk

I følge BMI-kalkisen er jeg visst helt normalvektig. Men fornøyd blir jeg nok ikke før jeg har tatt av rundt 5 kilo fra dagens vekt, nå om dagen føler jeg meg skikkelig kvapsete og småblubben. :ærlig: Skal ta et tak før sommeren kommer.

Jeg er litt overvektig og er på vei ned.

Forholdet mitt til kropp og vekt er ikke så bra. Får ofte sjokk når jeg ser meg i vinduer og sånn: "Oi, den runde dama der er visst meg😕"

Men som sagt så er jeg på vei ned. Går lange turer hver dag og spiser sunt. Føler meg energisk og formen er ellers upåklagelig.

Jeg svarte at jeg sikkert er passe, men synes jeg er litt for tjukk. Det er ikke helt riktig, for det svinger med humøret, men jeg vil som regel ned 2-5 kg. Jeg er plaget med oppblåst og treg mage som må holdes i sjakk, og når den er fin føler jeg meg slankere. Jeg var naturlig undervektig fram til jeg var noen og tjue, og ble til dels plaget av andre for det, fikk litt rart forhold til kropp og mat fordi jeg ville legge på meg. Har ikke hatt det problemet de siste årene, og merker også at jeg pga alder og graviditet ikke kunne vært så tynn nå mer. Egentlig er jeg nok ganske passe, men trenger å trene og man kan se at jeg ikke har trent ordentlig på mange år. Jeg drev med konkurranseturn i tidligere år, og fløt lenge på det.

.....

Ingen av alternativene passet helt.

Jeg skulle svart: Jeg er litt overvektig, ikke helt fornøyd, men gidder ikke gjøre noe med det nå.

Jeg er nok litt overvektig og har ikke nok disiplin og/eller motivasjon til å gå ned i vekt

Jeg var veldig overvektig, har gått ned mye, og har nå 6-7 kilo igjen til jeg er i mål. Fornøyd med at jeg har tatt tak i problemet, og jobber med å bli fornøyd med kroppen min.

Kjapp hoderegning viser at det bare er ca 25% av FP-brukerne som er ubetinget fornøyd med kroppen sin sånn som den er i dag. Litt trist, synes jeg.

Jeg ønsker å veie 8-10 kg mindre enn det jeg gjør nå. Men jeg går ikke ned i vekt. Jeg er flink til å trene jeg spiser sunt, men jeg jobber i bakeri så det er vel der det stanger!! Der er det innimellom lett å spise litt usunt til Lunsj spesielt om vi har dårlig tid og mye folk, da blir det gjerne en bolle eller et kakestykke!:o