Har du noe à la "et indre telleverk"?

Kult spørsmål!
Jeg har ikke noe pålitelig indre telleverk å støtte meg på nei. Virkelig ikke.
Jeg er er generelt lite interessert i detaljer.

Nei. Jeg er ikke god på noe av det som er nevnt i tråden.

Men jeg er god til å legge merke til hvor folk har lagt fra seg ting. Det er det nærmeste jeg kommer. Øyemål og himmelretninger er jeg spesielt håpløs på.

Luftslottet skrev:

Men jeg er god til å legge merke til hvor folk har lagt fra seg ting.

Det er jeg også. Jeg tror det er fordi jeg har en veldig visuell hukommelse. Jeg ble kjempeoverrasket da en kompis sa "Det er ikke alle minner som er som en film man kan spille av i hodet, men [sett inn historie]." For meg er alle minner sånn.

Jeg har god stedsans, og jeg kan slumpe på mat fordi vekt som regel stemmer. Lengde på strikketøy er jeg dårligere på.

Jeg er veldig god på klokka. Bruker aldri klokke, men kan ofte gjette eksakt hvor mye den er selv om det er flere timer siden jeg så på ei klokke eller telefonen sist. Sånn på minuttet, f.eks 16.17.
Jeg er også god på å f.eks vite omtrent hvor mange meter panel det er i et tak, kun sett utfra et raskt blikk. Selv om jeg overhodet ikke er god i matte

Totalt fraværende. Ingen stedsans, ingen anelse om hva klokka er, ingen peiling på hva mat veier osv.

Himmelretninger er eg og god på.

Input skrev:

Det er jeg også. Jeg tror det er fordi jeg har en veldig visuell hukommelse. Jeg ble kjempeoverrasket da en kompis sa "Det er ikke alle minner som er som en film man kan spille av i hodet, men [sett inn historie]." For meg er alle minner sånn.

Eg blei veldig overraska då eg skjønte at ikkje alle "høyrer" tankane sine. Litt fascinerande eigentleg, kor stor forskjell det er på korleis vi er skrudd saman.

nokon skrev:

Eg blei veldig overraska då eg skjønte at ikkje alle "høyrer" tankane sine.

Hva? Er det sant? Hvordan tenker man da?

Joika skrev:

Nei, jeg veier avføringen min.

Jeg har en kropp som kan klokken. Jeg våkner ofte rett før vekkeklokken ringer, eller når en annen i huset holder på å forsove seg.
Jeg er god på farger og kan være i butikken og se at en pute vil matche teppet mitt i stuen på en prikk.
Jeg har godt øyemål, noe som faktisk er litt slitsomt til tider. Det er så mye som er skjevt!

Og så har jeg en ganske så ubrukelig evne; Jeg kan på ganske lang avstand vite om det er høyre eller venstre fot som vil treffe et bestemt punkt på bakken. 😮

Til gjengjeld er jeg håpløs på himmelretninger. Så hvis jeg hadde vært i en sånn situasjon som man gjerne er i filmer og sånn, hvor man f.eks skal fakke tyver på et kjøpesenter, og en eller annen roper "Vi møtes på nordsiden av bygget!" - ja, da hadde jeg slitt big time.

Luftslottet skrev:

Men jeg er god til å legge merke til hvor folk har lagt fra seg ting.

Ja, det stemmer her også. Alle i huset spør meg om hvor ditt og datt er, og jeg har som regel et kjapt svar på det. Det skyldes nok visuell hukommelse. Jeg husker gjerne hvordan en side i en lærebok, notatene mine eller et dokument ser ut. Veldig greit på skolen når man ikke gadd lese så mye. 😛

Jeg har en god indre klokke og jeg har god retningssans. Og så glemmer jeg aldri et ansikt. Jeg husker alltid hvem folk er og hvor jeg kjenner dem fra (selv om jeg kanskje traff dem som barn og de nå har blitt voksne).

Jeg har usedvanlig god stedsans. Jeg vet retninger til ting helt intuitivt.

Jeg gikk en stund på orientering, og klubben trodde at de hadde funnet det største talentet noen sinne ... helt til det ble forventet at jeg skulle løpe mellom postene. Frem til det hadde det vært nok at jeg luntet fra post til post, og jeg vant allikevel. Ja, ja.

Utrolig kult hvor forskjellig vi er.

Jeg har nesten ingen intuitiv metrisk sans. Jeg har dårlig stedsans, dårlig avstandsbedømming, dårlig tidssans, dårlig øyemål etc, fra naturens side. Jeg aner ikke hvor mange innbyggere det er i Guatemala, jeg kan ikke gjette om det er 15 eller 150 millioner, liksom.

Men jeg har en veldig god opptreningsevne. Jeg våkner før vekkerklokken, jeg vet når det er lunsj eller på tide å dra hjem. Etter at jeg begynte med skritteller, vet jeg ganske nøyaktig hvor mange skritt jeg har til en hver tid (uten å titte). Hvis jeg har sett på kartet, har jeg plutselig stålkontroll på retninger og veier (og vet f.eks. veigriden når jeg kommer ut av metroen i NY). Jeg må altså ha gjentatte referansepunkter for å lære meg metriske tilstander.

Egentlig har jeg det sånn med alt mulig, jeg har ingen intuitive ferdigheter i idrett/fysiske aktiviteter heller. Men jeg er ganske god til å lære meg det hvis jeg går inn for det, fordi jeg er interessert i teorien bak.

Jeg har innebygget vater. Teller det?

Det er bra å være i vater.


(I vater, og vel så det, pleier min far å si. )

Divine skrev:

Jeg har et dårlig indre telleverk, ser jeg. Mye her jeg ikke kan. Men jeg har relativt god stedssans. Det forundrer folk stadig vekk, siden jeg har store problemer med å lese kart. Himmelretninger har jeg virkelig ikke peiling på. Jeg er litt som eldstesønnen min som fram til han var tenåring hardnakket påsto at nord er alltid foran deg.

De fleste her nevner vel en eller et par ting, gjør de ikke?


Jeg har middels minus retningssans, men noen steder blir den mye bedre eller mye dårligere, det er så rart! I Bogota fant jeg veien og retningen overalt, med et veldig lett street og avenue-system. I Washington, med akkurat samme system, tok jeg feil av retningen helt KONSEKVENT. 90, 180 eller 270 grader - det kom an på, men alltid feil. Ut av døra til huset på daglig morgenjogg, prøve å tenke "hm, vi kom den veien fra i går kveld, fra H-gate, så da skal jeg DEN veien mot A-gate", men neida, feil hver FØKKINGS gang! Til og med inne! Jeg gikk opp trappen og tok til venstre når jeg skulle til høyre og omvendt, inn på feil soverom. HVER gang!

Candy Darling skrev:

Utrolig kult hvor forskjellig vi er.

Jeg har nesten ingen intuitiv metrisk sans. Jeg har dårlig stedsans, dårlig avstandsbedømming, dårlig tidssans, dårlig øyemål etc, fra naturens side. Jeg aner ikke hvor mange innbyggere det er i Guatemala, jeg kan ikke gjette om det er 15 eller 150 millioner, liksom.

Men jeg har en veldig god opptreningsevne. Jeg våkner før vekkerklokken, jeg vet når det er lunsj eller på tide å dra hjem. Etter at jeg begynte med skritteller, vet jeg ganske nøyaktig hvor mange skritt jeg har til en hver tid (uten å titte). Hvis jeg har sett på kartet, har jeg plutselig stålkontroll på retninger og veier (og vet f.eks. veigriden når jeg kommer ut av metroen i NY). Jeg må altså ha gjentatte referansepunkter for å lære meg metriske tilstander.

Egentlig har jeg det sånn med alt mulig, jeg har ingen intuitive ferdigheter i idrett/fysiske aktiviteter heller. Men jeg er ganske god til å lære meg det hvis jeg går inn for det, fordi jeg er interessert i teorien bak.

Hvorfor gjenta det en annen har sagt? Dette gjelder meg også.

Input skrev:

Hva? Er det sant? Hvordan tenker man da?

Beats me. Men det er folk som tenker i andre kategoriar.

Jeg har blitt flinkere på noe, men lite som er intuitivt. Bortsett fra at jeg kan synge en C på kommando, og dermed finne de fleste toner ut fra den, og jeg kan høre hvilken toneart og hvilke toner som spilles på piano (bare i få tilfeller på andre instrumenter).