Har du noe à la "et indre telleverk"?

Nextlife skrev:

Mennesker.
Jeg greier enkelt å vurdere hvor mange mennesker en crowd inneholder.

Det er mitt talent også.

Men jeg har relativt elendig stedssans.

Jeg har ganske god avstandsbedømming, stedsans og veldig godt begrep om tid. Vekt greier jeg ikke, men mengde (i liter) er jeg ganske god på. Fargegjenkjennelse også.

Jeg greier himmelretningene relativt bra, men kan miste denne evnen og stedsansen i land hvor de kjører på venstre side av veien.

Jeg er sjeleglad for at jeg har en sønn som har veldig god stedsans. Som den gangen vi kom til Oslo rundt midnatt og skulle finne fram til hotellet vi hadde bodd på ei natt året før, da gikk han dit uten problemer, mens jeg gikk bak og hele tiden sa; er du sikker på at det er denne veien, jeg husker ikke at vi gikk forbi her i fjor. Han hadde helt rett, og jeg blir litt imponert, siden vi bor på en ganske liten plass til vanlig.

Jeg kan ingenting av dette jeg, så jeg har et ikke-eksisterende indre telleverk.

Jeg har god retningssans og kroppen min har en indre klokke som gjør at jeg sjelden har behov for vekkerklokke. Ellers er det dårlig med indre telleverk 😉

Neket skrev:

Jeg kan ingenting. Kan ikke estimere noe som helst, null retningssans og null peil på hvor mye klokka er. Flaks jeg ikke levde for 500 år siden.

Jeg vet hvor nord er hvis jeg står i mitt eget hus. Ellers står det dårlig til.

Der har du meg også.

polarjenta skrev:

Jeg er sjeleglad for at jeg har en sønn som har veldig god stedsans. Som den gangen vi kom til Oslo rundt midnatt og skulle finne fram til hotellet vi hadde bodd på ei natt året før, da gikk han dit uten problemer, mens jeg gikk bak og hele tiden sa; er du sikker på at det er denne veien, jeg husker ikke at vi gikk forbi her i fjor. Han hadde helt rett, og jeg blir litt imponert, siden vi bor på en ganske liten plass til vanlig.

Min 9 år gamle sønn også. I går skulle han og tvillingsøstra for første gang sykle til klatring på andre siden av byen, ca 5 km unna, sammen med en kompis og pappaen. Disse skulle noe annet etterpå, så da måtte mine sykle hjem alene. Vi har syklet den vegen før, men ikke mange ganger, og ikke siden i fjor, men regnet med at når de sykler dit så har de en viss peiling på å finne tilbake samme veg. Mannen snakket med ungene på forhånd og spurte om de trodde det gikk bra. For sikkerhets skyld forklarte han først litt, "du vet, da svinger dere bare til høyre der, og følger den vegen ... etc" og guttungen svarte "nei pappa, det er mye bedre å fortsette rett fram der, også gjennom den lille parken i enden, og under undergangen til høyre, da kommer du opp ved det huset som blablabla ... og krysser gata ved overgangen der, da er det sikker sykkelveg hele vegen, så slipper man å sykle langs blablabla ... " En nøyaktig beskrivelse av hele vegen de skulle sykle, men en alternativ og bedre rute enn den faren foreslo. Vi konkluderte kjapt med at det kom til å gå bra.

Tvillingsøstra stod som et spørsmålstegn ved siden av.

Input skrev:

Jeg har også en veldig god indre klokke. Vet omtrent hvor mye den er til en hver tid, og har aldri forsovet meg. I dag morges hadde jeg faktisk glemt å stille alarmen, så den sto på ca 9, men jeg våknet av meg selv klokken 6 slik jeg skulle likevel. Og det selv om jeg ikke våkner 6 særlig ofte.

Søsteren min er slik. Da hun gikk på videregående brukte hun ikke klokke. Ikke noe fravær! (Jeg for min del holdt på å stryke pga fravær med vekkeklokke. )

Input skrev:

Det er jeg også. Jeg tror det er fordi jeg har en veldig visuell hukommelse. Jeg ble kjempeoverrasket da en kompis sa "Det er ikke alle minner som er som en film man kan spille av i hodet, men [sett inn historie]." For meg er alle minner sånn.

Ja, jeg også er veldig visuell. Husker ting enormt godt på grunn av det. Jeg husker feks hver dag at jeg burde bestille meg time til linsekontroll når jeg åpner skapet på badet. (Jeg har jo ikke gjort det enda ... Har det litt travelt på ettermiddagene ...) Jeg blir alltid helt satt ut av folk som ikke husker ting som skjedde for ... tja ... 20 år siden. (Jeg ser bildene helt tydelig inne i hodet mitt. Husker selvfølgelig ikke alt, men mye mer enn "normalen")

Lyppa skrev:

Jeg er også god på å f.eks vite omtrent hvor mange meter panel det er i et tak, kun sett utfra et raskt blikk. Selv om jeg overhodet ikke er god i matte

Imponerende! Selv om jeg ser at den praktiske verdien er begrenset.

nokon skrev:

Eg blei veldig overraska då eg skjønte at ikkje alle "høyrer" tankane sine. Litt fascinerande eigentleg, kor stor forskjell det er på korleis vi er skrudd saman.

Hører ingenting. Hvis jeg skal sette ord på tankene mine, må jeg skrive. Synes det er greit, men "problemet" er at hvis jeg skal skrive noe feks blogg så blir det så trist ... Sluttet å blogge her på FP blant annet på grunn av det. Blid og glad face-to-face og all verdens sorger skriftelig - gir litt skjevt bilde.

Teofelia skrev:

Jeg har innebygget vater. Teller det?

Det har definitivt jeg også. Jeg ble kvalm bare av å se (på film) noen som ble snurret rundt går.

Jeg har dårlig retningssans.

Skulle kjøre til et sted jeg har kjørt til 4 ganger før. Tenkte at i dag, i dag skulle jeg greie det uten GPS-en. Kom nesten fram, men kjørte meg da bort.

Opp med kart-tjenesten på mobile. Den viser der hvor jeg står nå som en blå prikk og målet som en råd nål - med en blå strek i mellom. Da hadde jeg ingen peiling på hvilken vei jeg måtte kjøre for å følge den blå streken. Måtte prøve meg fram og endte opp med å kjøre feil vei. Attpåtil var det langt til neste mulighet til å snu.

Tar også kronisk feil på høyre og venstre. Har hørt at det er et tegn på dyskalkuli. Men bortsett fra dette så tror jeg at jeg har god forståelse for matematikk. (Alt det avanserte er glemt, men har god kontroll på overslag, prosentregning osv)


Har nok litt dårlig visuell sans. Jeg spiller bridge, og sliter med at jeg ikke greier å "se for meg" hva de andre har til en hver tid. Det krever en vanvittig konsentrasjon for noe som for andre kommer helt automatisk.

Å vite hvor nord er, er det noe sånt som man burde kunne? Hva får man egentlig ut av den infoen?

Miley skrev:

Å vite hvor nord er, er det noe sånt som man burde kunne? Hva får man egentlig ut av den infoen?

Eg "føler" nord, og det har vore nyttig med tanke på å orientere meg. Samtidig blir eg veldig stressa dei gongene retningssansen glipper. Og det har hendt meir enn ein gong at eg har gått eller køyrd på magekjensla og komme til blindvegar eller andre hindringar. Då kunne det vore ein fordel å faktisk ha undersøkt vegen ved hjelp av kart eller liknande på førehand. (Då eg gav opp min gamle Sony Ericson til fordel for iPhonen eg ikkje skjønte poenget med, var det etter å ha gått meg vill i skogen utan kart og kompass).

Jeg har god koll på vekt, spesielt på kjøkkenet. Det er nok en blanding av at jeg har bakt en del, jobbet med å veie matvarer og tilbrakt mye tid på laben. Jeg tar 150 g smør på øyemål og det samme med 2 ml.

Pappalille skrev:

Jeg dør.

Du vet.. "what comes around goes around".
😎

Jeg er skikkelig god på å huske tilbake på datoer osv. F.eks kan jeg huske sommerfesten på jobb for 4 år siden, hva jeg hadde på meg, hvem som var der og hva som skjedde. Eller fra ungene var mindre og ting skjedde og hvor gamle de var og sånn.
Men spør du meg hva jeg hadde til middag i går eller hva jeg gjorde tirsdag kveld, så har jeg ingen anelse. 😮

Særlig Storesøster, 9 år, er som meg. Hun husker ALT tilbake fra hvor gammel hun var da det skjedde. Og relaterer ofte til det. Jeg blir helt overrasket over alt hun husker, men hun er helt sykt detaljorientert.

Jeg har en for meg veldig praktisk egenskap: Jeg strikker masse, og underbevisstheten min teller når jeg legger opp masker til nytt strikketøy. Jeg kan prate med andre folk samtidig, og når jeg føler på meg at nå er det nok masker har jeg ofte riktig masketall.
Når jeg legger opp 2-300 masker bommer jeg ytterst sjelden med mer enn 3-4-5 masker.

Polyanna skrev:

De fleste her nevner vel en eller et par ting, gjør de ikke?


Jeg har middels minus retningssans, men noen steder blir den mye bedre eller mye dårligere, det er så rart! I Bogota fant jeg veien og retningen overalt, med et veldig lett street og avenue-system. I Washington, med akkurat samme system, tok jeg feil av retningen helt KONSEKVENT. 90, 180 eller 270 grader - det kom an på, men alltid feil. Ut av døra til huset på daglig morgenjogg, prøve å tenke "hm, vi kom den veien fra i går kveld, fra H-gate, så da skal jeg DEN veien mot A-gate", men neida, feil hver FØKKINGS gang! Til og med inne! Jeg gikk opp trappen og tok til venstre når jeg skulle til høyre og omvendt, inn på feil soverom. HVER gang!

Mamma? Er ikke du i overkant gammel til å frekventere her inne?

Mutter'n har ikke retningssans i det hele tatt, hun har gått seg vill en kilometer fra der hun bor og da hadde bodd i 15 år. Det var ikke det at hun ikke hadde vært der før, for det hadde hun. Heldigvis var hun i lag med onkelen min og han fant veien hjem selv om han aldri hadde vært der før.

Jeg selv har hatt ganske god peiling på hva klokka er, innenfor et slingringsmonn på 5 minutter pluss/minus, helt til slaget for drøye tre år siden. Nå tar jeg rett som det er feil med opptil tre kvarter. 😡 Retningssansen er middels, det er ikke hvert årtusen jeg har gått/kjørt meg vill for å si det sånn, men jeg kan bruke litt tid på å tenke meg om.

Jeg er rå på himmelretninger, stedsans og kart, men hvis jeg har fri klarer jeg ikke å huske hvilken dag det er.

Jeg ser lengde og vekt på folk rimelig bra, det er yrkesskade. Cmmål har jeg også inne. Og kan si noe om hvor langt jeg har gått. Retningssans derimot har jeg ikke.

Dager ja! En dag fri og jeg aner ikke hvilken dag det er. 😮

Myria skrev:

Jeg har en god indre klokke og jeg har god retningssans. Og så glemmer jeg aldri et ansikt. Jeg husker alltid hvem folk er og hvor jeg kjenner dem fra (selv om jeg kanskje traff dem som barn og de nå har blitt voksne).

Der beskrev du meg også. Indre klokke, retningssans/kart og husker ansikter og hvor jeg har dem fra veldig godt.