Svarer du på vegne av mannen/konen din?

Nei, det gjør jeg aldri. Ikke Sokk heller.

Jeg hadde klikket hvis noen svarte på mine vegne, og jeg ville aldri gjort det for mannen. Hvis han glemmer at han har en annen avtale, så tar jeg det med ham.

Om jeg så har gjort det, vil jeg tro jeg har blitt gjort narr av i flere dager - "ref: reklamen:Nei, han er forsynt"

torsk skrev:

Nei, det gjør jeg aldri. Ikke Sokk heller.

Jeg ville ikke gjort det så fremt jeg ikke var irritert for noe.

Her er eg på linje med Libra.

Jo, men er man irritert på partneren sin, så tar man det med han vel? Ikke avspise et spørsmål fra en annen person på denne måten?
Jeg mener som Elin at man umyndiggjør partneren sin på den måten.
Om da feks mannen hadde fått svare og han svarte "ja, det hadde vært kjekt" .. og fruen mente det ikke passet. Så kunne hun vel henvendt seg til han i stedet da? Og sagt at "passer ikke det litt dårlig? vi hadde en avtale for kvelden." Eller noe sånt?

Huff, jeg er så redd for å gå i kjerringfella at det tror jeg virkelig ikke jeg noengang har gjort. Men jeg er i overkant skravlete, så jeg kan ikke garantere det. Men gud forby...

Chanett skrev:

Jeg fikk bare for meg at han hadde lovet lenge å male lister og ikke gjort det og nå skulle hun male dem i ren iritasjon og da skulle jammen meg ta seg av legginga.

Det var min tanke også.

Jeg har igrunne aldri lagt merke til at vi "svarer for hverandre". Heldigvis er vi begge to utstyrt med eget taletøy og masse egne meninger, så vi ordner opp selv.

Tror ikke jeg gjør det.

Nei det gjør jeg ikke.
Da tror jeg han hadde sett rart på meg:)

Nei, det gjør jeg ikke.
Han er fullt ut kapabel til å svare selv.

Hehe, det tror jeg nok sikkert jeg har gjort et par ganger. Men alle vi kjenner vet at jeg kan være litt ufin, så det er ikke noe nytt.

Huldra skrev:

Kanskje han har for vane å si ja selv om hun og mannen hadde en avtale?

Var det jeg tenkte og. Kjenner nok av menn av den typen. Syns det blir for drøyt å snakke om umyndiggjøring av partneren etter èn slik hendelse. Alle har vel sagt ting på en litt krassere måte enn optimalt en eller annen gang i livet. Om det derimot skjer annen hver gang dere møtes er det jo noe annet.

Tror ikke jeg har det for vane... eller altså, jo, det hender jeg forteller min mor at det nok ikke er ndvendig å spørre min man, han kommer til å si at det "ikke er nødvendig for hans del" (enten det gjelder å lage noe mat litt annerledes, slik han er vant til, eller å på andre måter tilpasse noe som helst ham...) rett og slett fordi vi har noen års erfaring med at han svarer det... Men er han der, lar jeg ham si det selv...

torsk skrev:

Nei, det gjør jeg aldri. Ikke Sokk heller.

Jeg har gjort det en gang eller to. I den forstand at jeg har sagt høyt det jeg tenker. Noe jeg gjør av og til.

Og så har jeg fått høre det, ja. Helt fortjent, selvsagt.

LilleBulla skrev:

Var det jeg tenkte og. Kjenner nok av menn av den typen. Syns det blir for drøyt å snakke om umyndiggjøring av partneren etter èn slik hendelse. Alle har vel sagt ting på en litt krassere måte enn optimalt en eller annen gang i livet. Om det derimot skjer annen hver gang dere møtes er det jo noe annet.

Så du syns det er greit? At man gjør det dersom man har menn som er av typen at de kanskje ikke alltid tenker seg helt om før de svarer?
Hva om det hadde vært omvendt? En venninne hadde spurt om du ville finne på noe og mannen svarte for deg, "nei, hun skal male i kveld"?

Nå er det ikke første gangen fruen har svart for mannen på denne måten, men det var første gang jeg faktisk bet meg skikkelig merke i det.

Mex skrev:

Så du syns det er greit? At man gjør det dersom man har menn som er av typen at de kanskje ikke alltid tenker seg helt om før de svarer?
Hva om det hadde vært omvendt? En venninne hadde spurt om du ville finne på noe og mannen svarte for deg, "nei, hun skal male i kveld"?

Nå er det ikke første gangen fruen har svart for mannen på denne måten, men det var første gang jeg faktisk bet meg skikkelig merke i det.

Som jeg sa, så syns jeg det er fullstendig uproblematisk som en engansforeteelse, ja. Dersom det er sånn stort sett alltid, syns jeg det er veldig uheldig. Som jeg allerede helt tydelig sa.
Poenget mitt var at du skisserte en hendelse som hadde skjedd en gang, og sa ingenting om at det var vanlig praksis, og på grunnlag av det syns jeg det var vel overhysterisk å snakke om umyndiggjøring av partneren.

Jeg hadde sikkert blitt muggen på mannen om han sa noe sånt, men om han hadde svart for meg på den måten hadde det garantert vært pga uoverensstemmelser tidligere på dagen, så sjansen for at jeg allerede var muggen på han er veldig stor. og vise versa.

Jeg tror nok jeg har gjort det ja. Men kanskje heller i en litt annen variant som "Da må det være mellom sånn og sånn, eller etter sånn" f.eks.
Har ikke blitt tatt ille opp, for han har noe utrolig lett for å glemme ting (som vi har avtalt altså)
Ikke noe jeg vanligvis gjør altså, men tenker litt som Chanett og Huldra ja