Electronica skrev:
Uten å kommentere noen direkte, så kan jeg si at jeg selv opplevde mange av disse "reglene" som presenteres her som barn, og det førte ikke nødvendigvis noe godt med seg. Derfor tar jeg avstand til mye av dette når jeg har egne barn. Retten til å bestemme en del ting selv f.eks. , og respektere at en del ting vi forventer av barna er noe som utvikles med årene. Dessuten er det greit å sammenligne med seg selv av og til. Hvordan hadde én selv opplevd å bli stilt over for en del av de prinsipper som blir presentert.
Av og til må man tenke litt gjennom hva som er viktig for barnet og barnets utvikling, og hva som er viktig for egen selvfølelse.
Bare en liten betraktning. 😉
Her i huset har vi hauger av regler av den typen som enkelte her ramser opp som kameler som ikke svelges. Men det er svært få regler uten unntak. Det hender feks at vi lager to retter, enkelt og greit fordi det hender vi lager veldig sterk mat, og det aksepterer jeg at ikke er noe for ungene. Alternativet til å ikke lage veldig sterk mat, ville jo være å ikke lage maten. Noen ganger, eks hvis det er nachos, lager jeg en mild og en sterk variant, mens andre ganger er det mindre stress å lage to retter. Jeg ser ikke problemet, så lenge det er unntaksvis det skjer, og regelen er at de må spise det som blir servert.
Når det gjelder å spise det de har forsynt seg med, så må jeg si at det heller ikke er en regel uten unntak. Noen ganger er maten veldig god, og man tar mer enn man orker - det gjør jeg selv også! - og da synes jeg at det blir for dumt at de skal spise til de sprekker, så lenge jeg ikke gjør det selv.
Sove i mørket. Joda, det var en regel for ungene, helt til de plutselig ble mørkeredde. Da ser jeg ikke helt poenget med at de skal sove med lyse av. Har selv vært mørkeredd....
Jeg hadde selv en mor som var regelrytter av dimensjoner da jeg var liten, og jeg vet ikke om det har gjort meg til noe særlig bedre menneske 😉 Jeg er altetende, men kan virkelig ikke utstå kokte gulrøtter eller sild. Derfor synes jeg faktisk at det er ok (eller forståelig) at ungene mine har et par ting som de virkelig ikke liker, så lenge det er et par ting og ikke en haug. Jeg tvinger dem ikke til å spise akkurat disse tingene, for jeg tror ikke verden går under om det er et par ting de ikke spiser 😉
Så jeg har justert meg fra at mine unger skal smake på alt, til at jeg skal gjøre mitt beste for at de skal bli glad i mest mulig ulik mat. Og at tvang neppe er tingen for å utvikle matsansen deres. Derimot tror jeg at tilgang og variert kost kan gjøre susen

.