Jeg elsker katter. Jeg hadde katt som barn, en fantastisk sosial og intelligent hannkatt, av rasen huskatt

Jeg lå langflat i yttergangen hjemme hos mamma og pappa og gråt meg tom da han måtte avlives 12 år gammel pga. sykdom. Da var jeg 21 år
Så da måtte jeg selvsagt skaffe meg katt da jeg flyttet for meg selv, og denne gangen ble det en katt med stamtavle, høy stemme og spesielle evner for å låse opp/åpne dører, skuffer, skap og annet...

Her er ett bilde av vår katt, Balthazar
Har forresten forståelse for at andre ikke nødvendigvis synes at vår katt er en kul fyr å ha gående i hagen, det er gjerne slik med dyr man ikke kjenner selv.
Vår katt er imidlertid alt for vettskremt når han beveger seg utenfor parketten til å gå inn til noen, og jeg har store grunner til å anta at han går på do i dokassen sin og ikke ute (der er det nemlig fullt titt og ofte, og han løper inn dit for å gjøre fra seg når han har vært lenge ute..rare kattemannen)
