Hva syns dere om å invitere noen i et bryllup de mest sannsynlig ikke kan komme i?

Hypotetisk, la oss si at noen bestemmer seg for å gifte seg på andre siden av jordkloden, men allikevel ønsker å invitere en del gjester. Er dette OK? Når det er dyrt å reise dit, og brudeparet på forhånd vet at det er uaktuelt for noen å dra dit?

Brudeparet blir ikke lei seg om folk ikke kan komme, og har full forståelse for at gjestene velger det bort. De ønsker seg heller ikke gaver.

Jeg synes det er hyggelig med invitasjon og ville invitert selv om jeg skulle gifte meg på den måten - og blitt veldig glad hvis folk kunne ta seg tid og råd til å feire sammen med oss. Men jeg hadde absolutt ikke forventet at de kom og/eller hadde gave, og ville blitt litt i stuss om et brudepar ble snurte for at jeg evt. ikke reiste langt avsted hvis det var andre veien.

Så, invitasjon er bare koselig, men det må være rom for å takke nei uten sure miner. Jeg synes heller ikke inviterte har noe med å bli sure fordi brudeparet har valgt en løsning man ikke har mulighet/råd til å delta på. Og, det går jo an å heller ta en fest med familie og venner når man kommer hjem igjen.

Jeg synes det er helt utmerket og bare hyggelig å invitere folk selv om man er nesten helt sikker på at de ikke kan. Man kan jo gjerne gjøre det eksplisitt klart når man snakker med de inviterte at man skjønner at det er langt/dyrt/kanskje umulig, og at man på ingen måte blir fornærmet hvis de ikke kan komme, men at man velger å invitere likevel fordi det ville vært så veldig hyggelig om de kunne det. (Det kan jo tenkes at noen allerede har vurdert en ferie på den kanten av verden, og at det vil være mulig å kombinere. For eksempel.)

Ja, det synes jeg er ok.

Enkelte har muligheten til/velger å legge ferien sin slik at de får reist jorda over for å være med å bryllup.

Nå prøver jeg å skrive mer, men jeg skjønner rett og slett ikke hva som skulle vært et evt problem her?

Jeg synes det er greit å gi uttrykk for at man har lyst til at folk skal være med om de kan.
Min bror ble invitert til et dobbeltbryllup, dobbelt i den forstand at det skulle være et i Norge og et i India. Han ble invitert til begge, men å dra til India ble litt langt. Men hyggelig å vite at man var velkommen om man ønsket.

For noen blir det jo også kanskje det sparket i ræven de trengte for å ta seg en tur? Jeg håper f.eks. at en venninne i Irland skal gifte seg, så vi får et påskudd for å ta turen dit. Det er jo ikek veldig langt unna, men det blir bare aldri prioritert og sånn.

Hvorfor skulle ikke det være greit? (Altså helt greit i min bok.)

Vi ble invitert til andre siden av kloden i et bryllup, men kunne ikke komme. Jeg synes det må være helt og holdent opp til brudeparet hvor de ønsker å gifte seg.

Jeg har vel sagt mitt i kaffetråden. Det bør kanskje kommuniseres tydelig i inbydelsen at deltakelse er velkomment, men ikke forventet. Det er sikkert også en fordel å ikke ha sånne venner som blir fornærmet og lager en tråd om det på et nettsted.

Alt i alt, en fin idé!

Hm, av en eller annen grunn synes jeg det er mer OK å invitere en amerikaner på et helt bryllup i Norge, enn jeg synes det er å invitere en som bor i Førde på bare kaffe i Hønefoss. (Ref. den andre bryllupstråden.) Jeg synes ikke man skal være tvunget til å gifte seg i hjemlandet dersom man av en eller annen grunn ønsker å gjøre det i et annet land.
Jo, jeg synes det er greit.

Jeg bare lurte fordi jeg har hørt folk snakke om at det har blitt så moderne å gifte seg i utlandet, og deretter stønne over utgiftene dette medfører som gjest.

tink skrev:

Det er sikkert også en fordel å ikke ha sånne venner som blir fornærmet og lager en tråd om det på et nettsted.

Alle som kommer skal nok bli invitert i middag. Og diverse andre aktiviteter.

Vi giftet oss i utlandet, og inviterte med oss forlovere. Vi betalte flybillett, men ikke opphold. Vi var klinkende klare på at oppmøte på ingen måte var forventet, men svært velkomment. Jeg hadde to gamle og gode venninner å velge mellom som forlover, og jeg må innrømme at jeg valgte den av dem som jeg trodde det var størst sannsynlighet for at ble med.

Jeg synes det er helt greit å invitere, men synes at man samtidig kan presisere at dere ikke forventer at de blir med.

Jeg har reist langt i bryllup før, og gjør det gjerne igjen. Det blir noe annet, og koseligere, enn en vanlig ferie.

Min svigermor reiste i et bryllup til en nokså fjern slektning på andre siden av jorda (stort bryllup). Hun så på det som en gyllen anledning til å reise, og treffe resten av slekta (som hun har mer kontakt med enn selve bruden egentlig).

Det blir jo litt som å spørre folk om de har lyst til å være med på en reise, bare at det er et bryllup også. Altså helt greit! Men jeg ville kanskje formulert invitasjonen med tanke på dette.

Skal du gifte deg, Tallulah?!

Neida. Jeg bare lurer på ting rundt bryllup, sånn helt bare av nysgjerrige grunner.

Ikke litt sondering av terrenget heller?

Det hender at mine latinamerikanske slektninger inviterer noen fra familien min i bryllup. De forventer ikke deltakelse, men det forventes at gave blir sendt.

"Dere er altså hjertelig inviterte, men det er helt ok at dere ikke kommer."
Håndskrevet på invitasjon til bryllup som er fire dager etter termindatoen.

Jeg (vi) har vært i et bryllup i utlandet, faktisk. Betalte reise og opphold selv, men jeg synes det var greit, så lenge det var i en by jeg uansett hadde lyst til å besøke og brudeparet var gode venner av oss. Derimot har jeg sagt nei til kaffeinvitasjoner diverse steder rundt om i landet, selv om det selvsagt hadde blitt mye billigere enn en utenlandstur. Jeg er vel litt sånn at hvis jeg synes noen er litt småkjipe med meg, blir jeg lett litt småkjip selv. (Men nå blander jeg visst tråder her...)

Hypotetisk, sier hun jo.

Helt greit å invitere selv om man ikke tror de kommer - bare man ikke blir overrasket om de likevel reiser.

Brudeparet har ikke råd til å betale reisen for noen, forventes det at man gjør det til en eventuell forlover? Hva om den personen man ønsker aller mest som forlover ikke kan reise? Er det da frekt å fortsatt ville ha bryllupet der?