Savner du å gå gravid?

Jeg har mange tanker rundt dette i disse dager. Dette er siste gangen jeg går gravid, det er drøyt 5 uker til termin. Jeg prøver virkelig å kose meg masse med de positive tingene. Det er helt fantastisk å kjenne sparkene og bevegelsene i magen. Den lille gutten vår vokser seg stor nok til å komme ut om en 5-ukers tid og bli en del av familien vår. Det er utrolig å tenke på at det vokser et lite menneske i magen min.

Jeg kommer til å savne sparkene, men det er veldig mange ting jeg ikke kommer til å savne: bekkenløsning, halsbrann, trøtthet, vann i kroppen osv.

Etter fødselen med Lillemor syntes jeg at tanken på å ikke være gravid igjen var stusselig. Jeg var riktignok lei av å være gravid, men syntes samtidig det var helt fantastisk i det første svangerskapet.
Nå har jeg tatt mot til meg og blitt gravid igjen. Denne gangen synes jeg ikke det er flott og jeg er overbevist om at jeg aldri vil savne det igjen.

Ja, jeg savner det og jeg er veldig klar for å oppleve det en siste gang.

Husker i ukene etter at lillebror kom så hadde jeg sånne fantomsmerter eller hva jeg skal kalle det; jeg følte fortsatt sparkene.. bare innbilning. Da var jeg veldig sentimental og ville gjerne ha et lite nurk i magen igjen. Skkert fordi jeg var så klar over at det var siste gangen..

Med storebror tenkte jeg rett og slett ikke så mye på at han var der inne før han ville ut for jeg gruet meg så sinnsykt til å føde men med lillebror i magen visste jeg jo hva som skjedde hele tiden og hvor mye han vokste.. synes det var veldig fint å ha han i magen.

Jeg hadde ikke så store plager i forhold til mange andre de to gangene jeg har vært gravid men jo, hadde jeg vært 5 år yngre så skulle jeg gjerne hatt et lite nurk til som vokste i magen.

Njanei. Atså, til og med etter mitt første svangerskap, som var et sånt "går rundt og strutte lykkelig"-typen, så ar jeg helt ferdig med det da det var over. De to siste har vært tyngre. Denne siste gangen var det LANGT.

Og jeg elsker følelsen av at gardinen går opp og jeg finner meg selv igjen. At kroppen kan hoppe og sprette og BRUKES igjen.

Så NEI. Skulle jeg komme på den sinnsvake ide å få flere barn så vil tanken på et svangerskap til være det som stopper meg aller mest.

Jeg savner ikke å gå gravid, for de to siste svangerskapene har vært helt pyton. Men synes det er vemodig og aldri skulle være gravid igjen allikevel. Jeg kan en sjelden gang savne det å kjenne de små sparkene og all den vanvittige spennende uvissheten om når fødselen skjer. Og ikke minst det å møte den lille for første gang. Men på en måte nå så føler jeg meg så ferdig, og i kveld når jeg har vært sammen med en høygravid venninne så kjenner jeg ikke et lite stikk av lyst til å gå gravid igjen faktisk. Men det å være gravid er noe helt fantastisk, men jeg savner det ikke nå og synes det er godt å føle seg ferdig.

Ja, jeg gjør det 🙂 Men savner ikke fødselen....

Det eneste må være den litt surrealistiske følelsen av å ha et levende menneske inni kroppen. Og det å vite at der skriker han ihvertfall ikke, og ikke trenger jeg å skifte bleier heller.

Men jeg er faktisk tindrende lykkelig for at jeg er ferdig med å være gravid. Jeg er ikke lagd for svangerskap. Eller fødsler. Prøver naturen å gi meg et hint?

Nei, jeg savner ikke å være gravid. Jeg hadde ingen plager og følte meg fin, men likevel: Det er kun en vei mot målet.

Det er godt å lese at jeg ikke er helt unormal, i hvert fall. Selv om jeg kanskje går glipp av noe.

Om jeg savner å gå gravid?


Nei.

Nei, det gjør jeg absolutt ikke! Jeg er konstant redd når jeg er gravid - vet litt for mye om alt som kan gå galt... Skal aldri gå gravid igjen, det er sikkert.

Sparkingen i magen er det jeg har likt best med å være gravid. Resten har vært skikkelig pyton. Jeg har til tider ganske mye leamus i magen, som kjennes ut som uke 20-spark. Jeg har nå begynt å late som om det er baby som sparker, og da mimrer jeg tilbake til barna som har sparket i magen min. Det dekker hele mitt behov for å være gravid. :psycho:

Nei, over hovudet ikkje.

Eg har hatt alle vanlege plager: kvalme, bekkenplager, halsbrann etc.
Eg har hatt uvanlege plager som ekstrem elvablest og angioødem. På det verste sov eg i 20-minuttars intervallar pga. kløe og smerter. Eg var medisinert fra a-å av antihistaminer og vart lysbehandla dagleg. På tross av dette, var huden totalt ute av kontroll. Grusomt.

Men eg er stolt av det kroppen min har prestert: to flotte barn. Og eg er glad for å ha opplevd dette. Eg ville garantert vore lei meg om eg aldri hadde fått oppleva å vere gravid.

Men eg hadde aldri trudd det skulle vere så til dei grader tøft å gå gravid.

Jeg savner ikke direkte det å være gravid, men er litt lei for at jeg aldri skal oppleve det mirakelet det er å bære frem et lite barn flere ganger.

Det jeg virkelig skulle ønske å gjøre igjen - er faktisk å føde. Det er vondt ja, men den utrolige følelsen når barnet kommer ut og blir lagt på magen - og man får hilse på det for første gang - det overgår alt annet i livet!

3barnsmor skrev:

Jeg savner ikke direkte det å være gravid, men er litt lei for at jeg aldri skal oppleve det mirakelet det er å bære frem et lite barn flere ganger.

Det jeg virkelig skulle ønske å gjøre igjen - er faktisk å føde. Det er vondt ja, men den utrolige følelsen når barnet kommer ut og blir lagt på magen - og man får hilse på det for første gang - det overgår alt annet i livet!

Ja, dette er jeg helt enig i! Jeg hadde KS med Mathias, så jeg har bare opplevd dette med Hannah, men det var virkelig helt fantastisk. Jeg er veldig glad jeg fikk oppleve det en gang.

Og det mirakelet å bære frem et barn er noe jeg også er veldig takknemlig for å ha fått oppleve, og jeg ville ikke vært opplevelsen foruten, på tross av problemer, plager og spontanaborter.
Samtidig er jeg litt lettet over å være ferdig, netopp pga. alle problemene.

Monsoon skrev:

Sparkingen i magen er det jeg har likt best med å være gravid. Resten har vært skikkelig pyton. Jeg har til tider ganske mye leamus i magen, som kjennes ut som uke 20-spark.

Jeg har hatt så mange fantomspark at jeg lurer på om de er sponset av graviditetstestprodusentene

Ja jeg savner det, en fantastisk tid, og absolutt noe jeg håper å oppleve igjen. Om jeg kommer til å angre dette utsagnet halveis uti et evt neste svangerskap, det får vi heller komme tilbake til da. 🙂

Bauche skrev:

Jeg har hatt så mange fantomspark at jeg lurer på om de er sponset av graviditetstestprodusentene

Du er ikke den eneste.

Jeg storkoste meg under hele svangerskapet, selv med bekkenløsning og tildels store ødemer på slutten. Om det blir like enkelt med en evt. nr. 2 vet jeg ikke, men jeg har bare positive erfaringer fra forrige gang.