Spinoff - savner du mannen etter en uke?

Jeg savner ham etter noen timer, jeg. Ungene derimot savner jeg ikke før etter en ukes tid (det betyr ikke at jeg ikke elsker dem, altså).

Jeg savner mannen litt etter en uke. Ikke sånn fryktelig. Snuppa savner jeg etter 3 dager borte fra henne. Det er et sånn fysisk hjertesavn.

Jeg syns virkelig det er deilig med egentid, og er ikke avhengig av mannen, men savner ham likevel skikkelig om han er borte mer en 3-4 dager.

Ja jeg hadde savnet han veldig etter en uke. Tror aldri vi har vært så lenge fra hverandre, bortsett fra de første årene når vi studerte.
Men jeg synes det er deilig med 1 alenekveld innimellom 🙂

Savner han når han er ute å reiser, men mest fordi jeg er bekymret for han. (Reiser bla. endel til India) Klarer meg helt fin en uke eller to.
Det er alltid superkoselig å få han hjem, da baker vi kake og feirer hele gjengen.

Jeg føler mest savn hvis det er jegsom reiser, noe jeg skal snart.
Gruer meg virkelig til å være borte fra ungene i 4 dager....kommer nok til å savne
mannen min litt også;)

Nei, jeg savner han ikke etter en uke. Han og storebror var på ferie i nesten 5 uker i sommer og da begynte jeg vel å¨savne han litt etter rundt 3-4 uker, men det var ikke sånn at jeg måtte gråte en skvett. Storebror begynte jeg å savne etter en ukes tid.

Jeg savner ham ikke etter en uke, og tror i grunnen jeg hadde likt godt å ha en mann som jobbet i Nordsjøen 😉 Har vært alenemor i ti år med eldstejenta og har kanskje blitt bortskjemt med egentid - synes i hvertfall at jeg får litt for lite av det nå

Nei, den første uka (av fire uker) han er borte, den nyter jeg. Savnet kommer etter uke 2, da kan han godt komme hjem til meg.

Vi er jo vant til at han reiser bort i 4 uker for så å være hjemme i 4 uker. Dermed nyter jeg det. Det gjør forresten han også.

Myrsnipa skrev:

Jeg ser at det er flere som ville savnet mannen sin (sin beste venn og elsker som noen sa....) dersom han var borte i en ukes tid.

Gjør du?
Savner han indelig? Feller en tåre og syns litt synd på deg selv som er uten kjæresten i en-to uker?

Jeg snakker ikke om det å være alene med unger og alt arbeidet, men om du savner HAN og det dere har sammen.

Tuller du! Jeg savner ham etter en DAG!

Etter en uke? Nei.

Nei, det gjør jeg ikke.

Teofelia skrev:

Jeg savner ham når han borte en kveld bare, jeg. Og det har jeg drevet med i over 17 år, så det er ikke snakk om nyforelskelse heller.

Det er pinlig å innrømme det, men ungene savner jeg knapt etter en uke.

:kremt: Vi har det helt likt. Du er ikke alene, Teo.

Myrsnipa skrev:

Savner mann mer enn unger? Hva? Er mannen da "viktigere" enn ungene? Den sliter jeg med å forstå. For meg kommer ungene over ALT. Hadde savnet ungene mer enn mat og vann om jeg ble uten begge deler.

Det trenger ikke være sånn for alle selv om det er sånn for deg. Jeg kan ikke si at ungene mine er viktigere for meg enn mannen. På samme måte er ikke mannen min viktigere enn ungene heller. Det er umulig å gradere. Men det er altså han jeg savner. Dypt og inderlig. Så lenge jeg vet at ungene har det bra, savner jeg ikke dem, nei. Jeg vet ikke hvorfor. Jeg er like glad i dem, men jeg savner kanskje voksenprat og fysisk kontakt med mannen mest.

Klart jeg savner ham!

Mannen min og jeg har ikke vært borte fra hverandre mer enn en helg etter at vi ble sammen. Og ja, jeg savner ham etter to dager - etter en uke ville jeg nok savnet ham veldig.

Hyacinth skrev:

Det trenger ikke være sånn for alle selv om det er sånn for deg. Jeg kan ikke si at ungene mine er viktigere for meg enn mannen. På samme måte er ikke mannen min viktigere enn ungene heller. Det er umulig å gradere. Men det er altså han jeg savner. Dypt og inderlig. Så lenge jeg vet at ungene har det bra, savner jeg ikke dem, nei. Jeg vet ikke hvorfor. Jeg er like glad i dem, men jeg savner kanskje voksenprat og fysisk kontakt med mannen mest.

Det er nok her det ligger for meg og. Og jeg vet at det er gjensidig. Jeg fikk en sms av han her om dagen (han er altså på Mallorca med gutta) "....dette er siste gang vi drar hver for oss."

Og jeg innrømmer glatt at jeg er like forelsket i han i dag som for 20 år siden når vi møttes, om ikke mer.

Ja, til en viss grad...

Jeg er vant med at Mannen er borte en uke (jobber borte) i slengen og det går stort sett greit. Enkelte uker merker jeg nesten ikke at han er borte, andre ganger er jeg glad han er borte () og noen ganger savner jeg han nesten umiddelbart etter at han har reist. Noen ganger må jeg innrømme at jeg faktisk savner å savne han.... 😮

Kasia skrev:

Etter en uke? Nei.

Samme her. Overhodet ikke, faktisk. Jeg ville nok savnet hjelp med ungene, men det blir jo noe annet. Og når ungene er borte savner jeg dem veldig etter et par dager.

At mannen er borte to uker i slengen, er en del av hverdagen min. Og veldig ofte blir det tre uker.

Klart jeg savner han. Hadde jeg ikke følt savn, så ville jeg vurdert hele forholdet tror jeg. Men, savnet er ikke av den altoppslukende sorten, og jeg graver meg ikke ned i savnet. Dagene går sin gang, og det er bare deilig å kjenne på det savnet jeg føler.

I skrivende stund så vet jeg at jeg om mindre enn 24 timer har mannen hjemme igjen, etter tre ukers fravær, og nå kjenner jeg at det kribler og jeg er utålmodig. Skal blie veldig godt å få han hjem nå.