"Tårnfrid" fratatt omsorgen for sitt barn

Tinetoff skrev:

Hvilket knusende argument!

Det var ikke ment som et knusende argument, men som et eksempel på hva som faktisk skjer rundt forbi, og hva statistikk bygges på.

Men jeg tar det i grunnen for gitt at du skjønte det. 😉

Billa skrev:

Jeg har ikke lest hele tråden, men satte visst noe i halsen da jeg leste dette innlegget... Er det virkelig en sammenheng med foreldrenes karriere og deres vilje til å ta seg av barna? En omvendt proposjonal en da eller? Sånn at jo mer "karriere" en mamma/pappa har", jo mindre vilje har de til å ta seg av barna?

For en påstand! Jeg blir så oppgitt når jeg leser slike innlegg. Akkurat som om det å ha en jobb man trives i og synes er spennende, utelukker at man kan være omsorgsfull og tilstede. Sånt tøys! Jeg har karriere i massevis, og mine barn er alltid det viktigste i mitt liv. Det at de er det viktigste for meg, betyr imidlertid ikke at jeg ikke stoler på at pappen deres kan bidra på lik linje og på alle arenaer. Eller at bestemor kan få hente i barnehagen når det kniper for den saks skyld. Hvis man ikke møter på foreldremøter, blir med på tannlegetimer, deltar på møter med PPT eller henter sykt barn på skolen fordi jobben er viktigst, er det vel trolig at det vil skorte litt på omsorg og oppfølging selv om man bytter jobb...

Det sier vel seg selv at i dette tilfellet som er nevnt i HI, er det åpenbart grunnleggende svikt i morens vurderinger av hva som er viktig. Jeg tror neppe hun ville vært noen heidundranes mor om hun var hjemmeværende heller.

Jeg skrev da også "til en viss grad". Men jeg mener det. Jo mer opptatt folk er av karrieren sin, jo mindre villige er de til å prioritere barna.

Det er forøvrig vesentlig forskjell på å ha en spennende jobb man trives med, og det å gjøre karriere.

Det er godt mulig du har rett i at det ligger i den enkeltes mentalitet. At de som nedprioriterer møter med PPT ville gjort det uansett om de ikke hadde en karriere. Men - de som nedprioriterer PPT-møtet på grunn av jobben føler oftest at de har "gyldig grunn". De krever forståelse og respekt for sitt valg. Og det gjør jo faktisk ikke saken noe bedre om disse menneskene "er sånn" eller om det skyldes prioriteringer de har gjort. (Jeg syns vel kanskje det er verre om de "er sånn".)

Tinetoff skrev:

Bina: I ditt siste innlegg virker det som om du tror at grupper med lav utdanning, lav inntekt, løs tilknytning til arbeidslivet, psykiske problemer og egen problematisk barndomshistorie er overrepresentert på barnevernsstatistikken fordi folk har fordommer mot dem. Det er en temmelig aparte konklusjon, synes jeg.

Jeg tror at de til en viss grad kan være overrepresenterte blant de som faktisk blir meldt ifra om. Altså i forhold til de mer ressurssterke.

Omsorgssvikten er mer tydelig og mer i strid med idealene vi har her i samfunnet. Og ifølge helsesøsteren jeg snakket med (ja, jeg vet at det ikke er statistikk, men hun har et langt yrkesliv bak seg som helsesøster i forskjellige bydeler) så er det rett og slett ofte slik at det er vanskeligere å nå frem til de mer ressurssterke familiene. De bruker mye energi på å bevare fasaden og de er flinke til det.

I tillegg så er det nok litt vanskeligere å "anklage" noen for å være for arbeidssomme (positivt ladet) enn å være for ruset. For eksempel. I tillegg så blir det kanskje glidende overganger i forhold til hvor mye man synes det er greit å "outsource" ungene. Jeg tror at lærere, helsesøstre etc. lettere kan identifisere seg med arbeidende og ressurssterke foreldre enn de som ikke er det. Og identifiseringen bidrar kanskje til økt terskel før man mener at det går for langt.

I grunnen så er det kanskje mer snakk om at det er for store mørketall i den andre gruppen. Fordi at mens rus er udelt negativt, så er det mer glidende overganger mellom å jobbe mye og å jobbe for mye.

Men akkurat som med saken med det overvektige barnet og barnevernet. Det advokaten vil er jo selvsagt å alminneliggjøre saken såpass at alle andre arbeidende mødre skal føle at dette også er et angrep på dem. Jeg tror vi gjør lurt i å ikke gå i den fella og heller ikke gå i fella at vi angriper hverandre.

Man kan jo undres hvor man tok "Tårnfrid" fra i utgangspunktet. Jeg tror ikke noen her kan si at den figuren bare er tatt ut i fra løse lufta?
Noe sier meg at "noen" tok mange på kornet med den (selvsagt en smule overdrevne) figuren.

kie skrev:

Jeg tror at de til en viss grad kan være overrepresenterte blant de som faktisk blir meldt ifra om.

Omsorgssvikten er mer tydelig og mer i strid med idealene vi har her i samfunnet. Og ifølge helsesøsteren jeg snakket med (ja, jeg vet at det ikke er statistikk, men hun har et langt yrkesliv bak seg som helsesøster i forskjellige bydeler) så er det rett og slett ofte slik at det er vanskeligere å nå frem til de mer ressurssterke familiene. De bruker mye energi på å bevare fasaden og de er flinke til det.

I tillegg så er det nok litt vanskeligere å "anklage" noen for å være for arbeidssomme (positivt ladet) enn å være for ruset. For eksempel.

Godt å få deg også på banen her, kie.

Line*, hva mener du med "hva som faktisk skjer rundt forbi og som statistikk bygger på"?

Madam Mim skrev:

Line*, hva mener du med "hva som faktisk skjer rundt forbi og som statistikk bygger på"?

kie forklarte det fint.

Line*: Du mener at f.eks. rusproblemer er underrapportert i ressurssterke områder. Det kan det sikkert være noe sant i. Det betyr ikke at det egentlig er akkurat like store problemer i ressurssterke familier som det er i familier som har en masse ekstra å slite med (pengemangel, psykiske lidelser, trøblete familiehistorie, belastet nabolag). Og det betyr i hvert fall ikke at all statistikk er tull.

Jeg tror godt det kan være noe i at en del foreldre feilprioriterer mellom karriere og familie. Det er ikke dermed sagt at alle eller flertallet av dem som balanserer familie og karriere, gjør feil. Jeg tror heller ikke damen i denne saken er videre representativ for det du finner i den jevne karriereorienterte småbarnsfamilie.

Line* skrev:

Jeg tror du har misforstått litt, og anbefaler å lese hele tråden. 😉

Nå var det jo akkurat DEN påstanden jeg grøste av... Og ellers synes jeg faktisk jeg har forfattet et fint, lite innlegg som var høyst relevant 😉

Tinetoff skrev:

Du mener at f.eks. rusproblemer er underrapportert i ressurssterke områder. Det kan det sikkert være noe sant i. Det betyr ikke at det egentlig er akkurat like store problemer i ressurssterke familier som det er i familier som har en masse ekstra å slite med (pengemangel, psykiske lidelser, trøblete familiehistorie, belastet nabolag). Og det betyr i hvert fall ikke at all statistikk er tull.

Jeg tror godt det kan være noe i at en del foreldre feilprioriterer mellom karriere og familie. Det er ikke dermed sagt at alle eller flertallet av dem som balanserer familie og karriere, gjør feil. Jeg tror heller ikke damen i denne saken er videre representativ for det du finner i den jevne karriereorienterte småbarnsfamilie.

Jammen der sammenfatter du jo egentlig det vi sier.

Poenget er at det bør debatteres, dette med tid/karriere og barn. At det faktisk er et økende problem med omsorgsvikt i så henseende, at det kan være lurt å sette søkelyset på det før det blir så ille at statistikken kan brukes for å påvise det.

Man vil jo helst unngå omsorgsvikt uansett hva som ligger til grunn for det? Og da må man være åpen for at det faktisk dukker opp nye problemstillinger etterhvert som man får mer kunnskap, og etterhvert som samfunnet utvikler seg.
Ikke sant?

Billa skrev:

Nå var det jo akkurat DEN påstanden jeg grøste av... Og ellers synes jeg faktisk jeg har forfattet et fint, lite innlegg som var høyst relevant 😉

Skjønner...

Madam Mim skrev:

Som Toffen sier, bina, dette er statistikk, ikke min subjektive mening. Det er et ugjendrivelig faktum at omsorgssvikt følger klasse. Det er høyere konsentrasjon av vold og omsorgssvikt, rus og psykiatri blant folk som er fattige og har lavere utdanning. Det interessante er jo hva som er høne og egg, og jeg tenker at dersom man kan bekjempe den urettferdigheten som ligger ulik fordeling av goder som helse, utdanning, arbeid, ressurser, så vil man kunne skape bedre oppvekstvilkår for en rekke barn.

Jeg har ikke dermed sagt at det aldri skjer noe katastrofalt, galt, sjokkerende, ille i tilsynelatende vellykkede familier. Men STATISTISK sett er det mer sjelden.

Og jeg mener man absolutt at ressursforskjeller og omsorgssvikt ikke er noe man skal akseptere og bare si at jaja, sånn er det...Jeg mener man skal bekjempe den strukturelle urettferdigheten som ligger i at folk har ulike ressurser i fht å gi omsorg, ved å ha mange gode lavterskeltiltak som gir alle barn en best mulig oppvekst, med god omsorg og ivaretakelse.

Og jeg tror at statistikken har feil utgangspunkt fordi man definerer omsorgssvikt for snevert. Hvorfor har denne "Tårnfrid"-saken nådd media? Hvorfor engasjerer den oss? Jo, for karrierekvinner er jo bra, det er jo selve eksemplet på kvinnefrigjøring, og DET pirker man da ikke borti? Det er da ikke omsorgssvikt å tjene masse penger? Det er da ikke omsorgssvikt å realisere seg selv? Nemlig. Alle de barna som avspises med "stabile barnevakter", men som er pene i tøyet og har sunn og næringsrik matpakke - DE kan da umulig være utsatt for omsorgssvikt?

Så lenge både barnevern og folk flest mener at omsorgssvikt er dårlige klær, manglende tannpuss og usunn matpakke - så får vi aldri noen statistikk som gjelder foreldre som gir beng i barna og prioriterer karrieren foran alt.

Og så lenge man med rus mener de forfalne vesnene som ferdes sentralt i Oslo, så fanger man ikke opp alle de "vellykkede", mektige menneskene som bruker litt kokain nå og da, eller noen piller for å holde koken. Av en eller annen grunn er hvit-snipp-narkomane ansett som finere enn andre narkomane. Og tilsvarende er hvit-snipp-omsorgssviktere ansett som finere enn sosial-klient-omsorgssviktere.

Men.... egentlig er det mest i deres egne øyne. Altså i "høyere sosiale klasser" at man ser på seg selv og "sine egne" som bedre enn alle andre.

De av oss som er i mot et klassesamfunn, og nekter å definere oss selv inn i noen klasse, vi ser at dritt har du i alle grupper. Det er bare det at noen grupper er flinkere til å dekke over enn andre.

Selvsagt er denne saken noe helt utenom det vanlige.

Selvsagt prøver advokaten å alminneliggjøre det slik at flest mulig arbeidende mødre skal føle seg angrepet og dermed rase mot avgjørelsen.

Det blir nesten som å sammenligne det å vaske barna sine med å skure dem med Svint daglig.

bina skrev:

Og jeg tror at statistikken har feil utgangspunkt fordi man definerer omsorgssvikt for snevert. Hvorfor har denne "Tårnfrid"-saken nådd media? Hvorfor engasjerer den oss? Jo, for karrierekvinner er jo bra, det er jo selve eksemplet på kvinnefrigjøring, og DET pirker man da ikke borti? Det er da ikke omsorgssvikt å tjene masse penger? Det er da ikke omsorgssvikt å realisere seg selv? Nemlig. Alle de barna som avspises med "stabile barnevakter", men som er pene i tøyet og har sunn og næringsrik matpakke - DE kan da umulig være utsatt for omsorgssvikt?

Så lenge både barnevern og folk flest mener at omsorgssvikt er dårlige klær, manglende tannpuss og usunn matpakke - så får vi aldri noen statistikk som gjelder foreldre som gir beng i barna og prioriterer karrieren foran alt.

Og så lenge man med rus mener de forfalne vesnene som ferdes sentralt i Oslo, så fanger man ikke opp alle de "vellykkede", mektige menneskene som bruker litt kokain nå og da, eller noen piller for å holde koken. Av en eller annen grunn er hvit-snipp-narkomane ansett som finere enn andre narkomane. Og tilsvarende er hvit-snipp-omsorgssviktere ansett som finere enn sosial-klient-omsorgssviktere.

Men.... egentlig er det mest i deres egne øyne. Altså i "høyere sosiale klasser" at man ser på seg selv og "sine egne" som bedre enn alle andre.

De av oss som er i mot et klassesamfunn, og nekter å definere oss selv inn i noen klasse, vi ser at dritt har du i alle grupper. Det er bare det at noen grupper er flinkere til å dekke over enn andre.

AMEN!!!

bina skrev:

Og jeg tror at statistikken har feil utgangspunkt fordi man definerer omsorgssvikt for snevert. Hvorfor har denne "Tårnfrid"-saken nådd media? Hvorfor engasjerer den oss? Jo, for karrierekvinner er jo bra, det er jo selve eksemplet på kvinnefrigjøring, og DET pirker man da ikke borti? Det er da ikke omsorgssvikt å tjene masse penger? Det er da ikke omsorgssvikt å realisere seg selv? Nemlig. Alle de barna som avspises med "stabile barnevakter", men som er pene i tøyet og har sunn og næringsrik matpakke - DE kan da umulig være utsatt for omsorgssvikt?

Så lenge både barnevern og folk flest mener at omsorgssvikt er dårlige klær, manglende tannpuss og usunn matpakke - så får vi aldri noen statistikk som gjelder foreldre som gir beng i barna og prioriterer karrieren foran alt.

Og så lenge man med rus mener de forfalne vesnene som ferdes sentralt i Oslo, så fanger man ikke opp alle de "vellykkede", mektige menneskene som bruker litt kokain nå og da, eller noen piller for å holde koken. Av en eller annen grunn er hvit-snipp-narkomane ansett som finere enn andre narkomane. Og tilsvarende er hvit-snipp-omsorgssviktere ansett som finere enn sosial-klient-omsorgssviktere.

Men.... egentlig er det mest i deres egne øyne. Altså i "høyere sosiale klasser" at man ser på seg selv og "sine egne" som bedre enn alle andre.

De av oss som er i mot et klassesamfunn, og nekter å definere oss selv inn i noen klasse, vi ser at dritt har du i alle grupper. Det er bare det at noen grupper er flinkere til å dekke over enn andre.

Applaus igjen. Jeg syns du virkelig treffer spikeren på hodet her, bina!

bina skrev:

Så lenge både barnevern og folk flest mener at omsorgssvikt er dårlige klær, manglende tannpuss og usunn matpakke - så får vi aldri noen statistikk som gjelder foreldre som gir beng i barna og prioriterer karrieren foran alt.
.

Man får jo det, som for eksempel i den saken hovedinnlegget gjelder: Dette er jo et barn som har store problemer kanskje nettopp på grunn av manglende omsorg. Hvis barna lider under at "foreldrene prioriterer karrieren foran alt" så vil jo dette også kunne fanges opp av skole og omgivelser. Er barna happy og fornøyd selv om foreldrene jobber mye, så er de sannsynligvis ikke "gitt beng i".

Line*, det er ganske kjedelig at du hele tiden må sitere binas innlegg i sin helhet, for så å signere, tilbe eller si amen.

Jeg fatter ikke at noen mener yrkesaktivitet er en fare for barn. Særlig ikke når statistikken sier så helt klart at det er omvendt.

Forøvrig er det ikke UTBREDT blant yrkesaktive småbarnsforeldre å bruke kokain. :åpplyser:

Og jeg tror at statistikken har feil utgangspunkt fordi man definerer omsorgssvikt for snevert.

Man gjør gjerne det, men ikke barnevernet.

Jeg tror denne diskusjonen har feil utgangspunkt. Fordi den bygger på en avisutalelse fra en advokat som skal forsvare mor (hvilket jeg personlig er møkk lei. For det er alltid det som kommer frem i avisene. "Stakkers foreldre og slemme barnevern. Selvfølgelig er det synd i foreldrene, de klarer ikke selv etter mye hjelp fra barnevernet å gi ungene det de trenger, og selvfølgelig blir de sinte på bv, - man blir aldri populær av grensesetting).

Statistikken sier mye om hvilke grupper som er overrepresentert i bv saker, og statistikken lyver ikke. Men den sier heller ikke at ikke andre grupper er representert. Det statistikken ikke sier så mye om er hvorfor, og det er alltid et hvorfor. Det er alltid et eller flere barn som sitter bak, og blir neglisjert, misshandlet, ikke sett, ikke sett ut i fra de ressursene barnet har utfra alder eller sykdom, som er vitne til vold, til rus, som ikke får sitt behov dekket, og som lider under det.

Barnevernet er barneVERN, fokuset blir at foreldre mister omsorgen, men i praksis, så føres barnet over til noen som kan gi dem det de trenger, som kan dekke deres grunnleggende behov og gi dem en normal utvikling og oppvekst. Og det har så godt som alltid vært prøvd masse hjelpetiltak først. For barnevernet her i landet jobber etter det biologiske prinsipp som sier at barnet nesten alltid har det best hos sine biologiske foreldre.

Når det gjelder hva som er omsorgssvikt, så er det jo snakk om kompleksiteten av hva som skjer også. At det at noen foreldre jobber for mye kan påvirke barna negativt er jeg ikke i tvil om, men det i seg selv er ikke alene nok til å rope opp om omsorgssvikt. Selv om man absolutt kan godt av å se på samfunsstrend og jobbing ifht barnas trivsel.

Madam Mim skrev:

Jeg fatter ikke at noen mener yrkesaktivitet er en fare for barn. Særlig ikke når statistikken sier så helt klart at det er omvendt.

Så du mener at å ikke bruke tid sammen med barnet er greit, dersom det er konsekvensen av yrkesaktiviteten? Mener du seriøst at det er greit at andre enn foreldrene har, ikke bare hovedomsorgen, men det aller meste av omsorgen, for barna? Det er ikke sikkert at problemet er så stort at det fanges opp av statistikken, men det burde ikke forhindre oss i å diskutere temaet. I alle fall ikke i en tid da karriere, penger og status er så viktig at selv myndighetene mener at vi burde plassere bort barna våre i barnehage fordi de har det best der.

Jeg tror alle barn ønsker mer tid med foreldrene sine! I de aller fleste tilfeller vil ikke mangel av tid med foreldrene være omsorgssvikt, men det betyr ikke at barnet har det så bra som det burde eller kunne hatt det.