Gaver - salg/ordinær pris?

Fru Svigerkanin pleier å følge med på salg på ting hun vil kjøpe i julegaver. På den måten får hun råd til ekstra fine ting som hun ellers ikke ville ha kjøpt. Men her er det ikke snakk om noen avtalt pris heller, da.

Cascaye skrev:

Jeg hadde nok blitt litt grinete om jeg fant ut at en jeg hadde avtalt gavepris med hadde handlet på salg. Altså ikke det å handle på salg i seg selv, men jeg hadde handlet for hele summen, og hadde forventet det samme tilbake om det var avtalen.

Jeg kjenner jeg blir litt matt av sånne holdninger. Blitt grinete? Virkelig? Om du får en ting du ønsker deg, så spiller det vel ingen rolle om hun har vært heldig og fått den for et kupp eller betalt full pris? Varen er jo likefullt den samme.

Teofelia skrev:

Det ville jeg synes var en direkte fjollete ting å gjøre, skal jeg være ærlig.

Nå hørte jeg deg helt klart og tydelig i hodet mitt.

safran skrev:

Jeg kjenner jeg blir litt matt av sånne holdninger. Blitt grinete? Virkelig? Om du får en ting du ønsker deg, så spiller det vel ingen rolle om hun har vært heldig og fått den for et kupp eller betalt full pris? Varen er jo likefullt den samme.

Må si meg enig med Safran her.

Litt av poenget med at butikkene stadig vekk har masse gode tilbud, forsvinner jo hvis hele julehandelen "må" gjøres til full pris. Nå er det jo ikke sånn at det bare er rask og ræl og fjorårets uselgelige varer som er på salg, det er jo salg hele tiden overalt. 30% på hele butikken, opphørssalg, jubileumssalg.... Man må jo nesten være mindre smart om man ikke benytter seg av det. Jeg husker jeg fikk kjøpt masse Brio togbane med 50 eller 70% avslag i en lekebutikk som hadde opphørssalg et år, ikke så lenge før jul. Kan virkelig ikke se for meg at venner eller familie skulle blitt gretne om de hadde funnet ut at jeg hadde kjøpt dette på salg. Det kan jo bli litt skjevt også, om man ser utelukkende på prisen man betaler. Hvis vi hadde en avtalt pris (noe jeg aldri har hatt) på f.eks. 300, skulle jeg gitt bort et gedigent sett med Briodeler for 1000 kroner, som jeg hadde betalt 300 for. Mens hvis søsteren min hadde kjøpt for 300 i Briotog til min sønn til full pris, ville det kanskje blitt en liten tunnell. Det ville jo kanskje føltes litt dumt for henne?

Maximillia skrev:

Litt av poenget med at butikkene stadig vekk har masse gode tilbud, forsvinner jo hvis hele julehandelen "må" gjøres til full pris. Nå er det jo ikke sånn at det bare er rask og ræl og fjorårets uselgelige varer som er på salg, det er jo salg hele tiden overalt. 30% på hele butikken, opphørssalg, jubileumssalg.... Man må jo nesten være mindre smart om man ikke benytter seg av det. Jeg husker jeg fikk kjøpt masse Brio togbane med 50 eller 70% avslag i en lekebutikk som hadde opphørssalg et år, ikke så lenge før jul. Kan virkelig ikke se for meg at venner eller familie skulle blitt gretne om de hadde funnet ut at jeg hadde kjøpt dette på salg. Det kan jo bli litt skjevt også, om man ser utelukkende på prisen man betaler. Hvis vi hadde en avtalt pris (noe jeg aldri har hatt) på f.eks. 300, skulle jeg gitt bort et gedigent sett med Briodeler for 1000 kroner, som jeg hadde betalt 300 for. Mens hvis søsteren min hadde kjøpt for 300 i Briotog til min sønn til full pris, ville det kanskje blitt en liten tunnell. Det ville jo kanskje føltes litt dumt for henne?

Dette er jeg egentlig helt enig i.

"Problemet" vi har i denne sammenheng er ei som jeg bytter gave med (til hverandres unger) alltid kommer med gaver som er RÆL, og jeg jeg har sett i butikken, de koster alltid en del mindre enn avtalt pris, som hun har avtalt. Eller hun kommer med sesongvarer, fra sesongen som nettopp har vært... Ett år fikk vi til og med et DVD, en som hun hadde kopiert hjemme... Likevel får jeg meg ikke til å kjøpe for mindre til hennes barn, siden vi tross alt har avtalt en pris.

gurgle skrev:

"Problemet" vi har i denne sammenheng er ei som jeg bytter gave med (til hverandres unger) alltid kommer med gaver som er RÆL, og jeg jeg har sett i butikken, de koster alltid en del mindre enn avtalt pris, som hun har avtalt. Eller hun kommer med sesongvarer, fra sesongen som nettopp har vært... Ett år fikk vi til og med et DVD, en som hun hadde kopiert hjemme... Likevel får jeg meg ikke til å kjøpe for mindre til hennes barn, siden vi tross alt har avtalt en pris.

Der tror jeg glatt jeg hadde tilpasset meg nivået på de gavene hun faktisk ga, og ikke den prisen hun hadde bestemt. Uten å kjøpe ræl, selvfølgelig. Det er jeg motstander av på generell basis.

Irma skrev:

Hvis mottageren ikke er like begeistret for gaven og ønsker å bytte den, så har den vel ikke helt samme verdi? For det er vel ikke så lett å få byttet varer på salg?

Nå kjøper jeg julegaver hele året, så det er uansett ikke lett å bytte noe som noen har fått av meg. Jeg kan jo ha funnet det på ferie og kjøpt det i juli. Jeg kjøper virkelig ikke gaver med tanke på om de kan byttes eller ikke til familie og nære venner. Det tar jeg faktisk for gitt at de ikke vil.

Jeg syns nå det er litt forskjell på hvem jeg kjøper til. Er det en bursdagspresang til et bhg-barn legger jeg meg i utgangspunktet på en maxpris, f eks 100,-, og hvis jeg da finner noe jeg synes er fint/praktisk /bra til mindre pris kjøper jeg det og legger ikke alltid i mellom. Noen ganger hvis jeg er usikker på om det faller i smak eller "passer" og det er kjøpt på salg så det vil bli vanskelig å få bytta det, hender det jeg legger imellom litt, bare sånn for skams skyld. Klær kjøper jeg alltid større enn eg vet barnet bruker nå.

Hvis det er til nære venner/søsken/annen familie fisker jeg gjerne etter ønsker i forkant og kjøper for maxsum. Så hvis jeg da finner en ting jeg vet de ønsker seg og jeg får den til halv pris så blir det mer i presangen for min tilmålte penger.

Jeg synes det er helt greit, nesten et must, å ha noen retningslinjer for størrelsesordenen på pris for presanger, f eks gjerne mellom 200-300,-, så unngår man pinlige situasjoner som at noen har kjøpt for mye mens jeg gir en liten filleting.. Og til venners barn kan jeg finne på å nevne hva jeg pleier å legge meg på. Andre får gi etter sin egen lommebok.

Konklusjonen er at jeg ser an hvem jeg kjøper til , hva jeg har funnet, om det er noe jeg vet de trenger eller ønsker seg, og om det er mulig å få byttet det.