Dere som jobber i barnehage, eller bare er interessert

Isolde: Han sliter ikke med å spise. Bare skorpene. Har nevnt at jeg synes den ene lunsjskiva de informerte om var lite i forhold til vanlig, men de sa det var kanskje så mye spennende å se på, vi skal se det litt an. Skal ta det opp igjen snart.

Men dette dreier seg ikke om min sønn. Men et barn som faktisk utsettes for skorpetvang. Som antakelig ikke blir mett av den grunn. Det er ille.

Det er veldig vanlig at barn spiser litt mindre når de begynner i barnehagen. Kan ta måneder før de spiser like mye som før. Det er en annen setting, masse barn rundt, en ny sosial setting som man må finne ut av rett og slett.

Men gutten dette gjelder er vel en som har vært der en stund, som ikke observeres/veiledes godt nok i "lekesituasjoner", som tvinges til skorpespising og som generelt ikke har det helt bra.

Uten den erfaringen de som jobber der har må jeg si at den situasjonen som beskrives ikke høres helt god ut...
Og hadde jeg vært det barnets mor hadde jeg ikke akseptert det om jeg visste det.

Isolde skrev:

Veldig gøy å utfordre personalet som student. Siste praksisperiode hadde jeg en 30min diskusjon med øvingslærer om "å du som metter liten fugl" som ble brukt både til frokost og lunsj hver dag.

jeg skal være flinkere til å utfordre i neste praksisperiode.:D

Klarer du ikke å ta opp saken videre, SpetakkelRandi, eller er det en avsluttet praksis? Hvis du har mulighet synes jeg Inaghs råd virket veldig gode.

Inagh skrev:

Hva som er veldig gøy når man er student, er å utfordre personalet på diskursene sine. "Jeg ser at det er viktig for dere at lille Per spiser skorper før han får ny skive. Hvorfor er dette så viktig? Kan det være at Per spiser så dårlig fordi det blir tvang og mas ut av spisestunden? Kanskje kan vi prøve å la ham slippe skorper en stund og se om det blir hyggeligere for ham, og at han spiser bedre? Hva tenker dere, og hvordan begrunner dere dette pedagogisk? Hva tenker dere om barnets rett til medvirking og medbestemmelse i sin egen hverdag når det gjelder spisingen?"

Hadde det ikke vært for at jeg hater så inderlig dypt å studere, er det nesten så jeg er litt misunnelig.

det er avsluttet praksis i fjor.. jeg er på nytt studieår nå.

Nye ark, da. 🙂

Nå har jeg ikke lest hele tråden her, men svarer likevel. Jeg synes ikke noe om at de som jobber i bhg skal tvinge ungene til å spise skorper før de får mer mat.Dette er det vel foreldrene som skal bestemme. Jeg hadde ALDRI godtatt at mitt barn skulle måtte sitte ved bordet lenge etter at de andre var ferdige pga noen skorper, hvertfall så lenge jeg ikke hadde sett problemet. Jeg synes det er foreldrene som skal bestemme hva ungene skal spise..

Nå har jeg nettopp overvært mitt første måltid i barnehagen og her er det visst både skorpetvang og spise opp maten sin tvang.....

Har sagt ifra at han ikke skal tvinges til å spise opp maten sin, er han mett, så er han mett. Skorpene spiser han, så den biten får ligge til det evt blir et problem.
Men jeg må si jeg likte ikke det jeg så...... :litt skuffa over barnehagen min, men samtidig var det ikke noe massivt press om disse skorpene, ingen gråt eller kasting av mat:

jeg skjønner bare ikke dette med å MÅTTE spise opp maten sin. Vi voksne slutter jo å spise når vi er mett, hvorfor skal ikke barna få gjøre det samme.

SpetakkelRandi skrev:

jeg skjønner bare ikke dette med å MÅTTE spise opp maten sin. Vi voksne slutter jo å spise når vi er mett, hvorfor skal ikke barna få gjøre det samme.

Ja, eller så har vi lært å spise opp maten vår og totalt ødelagt hele systemet som styrer sult og metthetsfølelse......

Storesøster var en ikke-skorpe-spiser, jeg hadde blitt rasende om noen tvang henne til å spise dem. Hun er snart 5 år nå og foretrekker fremdeles ikke skorpene. Hun spiser dem ja, men om hun absolutt ikke vil så er det helt i orden. Dessuten er det mye mer næring i resten av brødet enn i skorpene, der er næringsstoffene svidd bort. Så når en liten gutt heller foretrekker innmaten så hadde jeg vært fornøyd med det.

Det var skorpetvang i min forrige praksisbarnehage. Jeg spurte hvorfor. De svarte at de måtte det, ellers ville ingen spise skorper. Pedleder mente selv at de var rund i kantene, og så an barna, særlig de som ikke hadde tenner. Denne rundhetene var totalt fraværende da jeg var der, noe jeg påpekte.

Det var mye slossing og biteproblemer på min avdeling også. Det var masse krangling om leker. Alle lekene var plassert høyt oppe i hyller, og utilgjengelig for barna. Så jeg skjønner godt at barna ville ha hverandres leker. Jeg spurte hvorfor lekene var så utilgjengelige. Nei det visste de ikke. De trodde det kanskje var for at det ikke skulle bli så rotete....

Vi opererer i alle fall ikke med "spise opp maten"-tvang, og sidne det stadig er rester i matboksen gjør nok ikke barnehagen det heller. Det synes jeg er en absurd greie for barnehager å stresse på da, da barnehageunger generelt vel ikke selv lager matpakkene sine? Hvorfor spise opp en mengde andre har bestemt?

Jeg slutter jo når jeg ikke orker mer, og det får gutten også. Så øver vi heller på å etterhvert, når man forsyner seg selv, ikke ta mer enn man orker, og heller ta flere ganger.

(dog, mor er dårlig på det for tiden, forsyner meg etter sult og gammel vane, glemmer at jeg i gravid utgave bare orker halve porsjonen før jeg er "fortsatt ikke mett, men for kvalm til å spise mer"...)

Jeg hadde min første praksisperiode i en personalbarnehage på ett av landets store sykehus for "en del" år siden. Jeg ble nokså sjokkert over måten barna ble behandlet på under måltidene. Dette var en småbarnsavdeling (0-3). Til lunsj var det enten varm mat eller smøremat. De dagene det var smøremat, smurte de største barna selv og de minste fikk hjelp. De største måtte da spise opp alt de hadde smurt på. Barn som ikke ville spise opp, måtte sitte ved matbordet til tallerken var tom. Det var skikkelige maktkamper og jeg synes det var helt forferdelig å se.

Jeg husker en konkret episode. En treåring ble sittende igjen ved matbordet alene med ped.leder i minst en time. Det lå igjen en kvart brødskive på tallerkenen hans. Gutten hadde spist godt og var mett og trøtt. Han skulle egentlig sove rett etter mat. Det fikk han ikke lov til før han hadde spist opp alt! Det endte med at gutten spiste gråtende, ped.leder la ham og når jeg skulle ta ham opp etter hvilen, hadde han kastet opp.

Moren til denne gutten ble da ringt etter. Hun jobbet som psykolog på sykehuset rett ved. Akkurat når hun kom, var det bare jeg som var inne. De andre var ute med resten av ungene. Moren lurte på hvorfor vi ringte, ungen virka jo frisk og fin. Jeg valgte da å fortelle hva som hadde skjedd. Gutten ble rett og slett tvinga til å spise mer enn han egentlig orka og spydde antakeligvis fordi han ble for mett. Det ble et skikkelig spetakkel og det endte med at barnehagen fikk en ordentlig skrape fra bl.a. lederen for barnepsykiatrisk poliklinikk ved det samme sykehuset.

Og jeg... jeg hadde en helvetes praksisperiode med en øvingslærer som la meg for hat og som forsøkte å få skolen til å erklære meg uegnet som førskolelærer. Jeg var på møte med øvingslærer, styrer i barnehagen, min faglærer og skolens ansvarlige for førskolelærerutdanningen. Der argumenterte barnehagen sterkt for hvorfor ungene måtte spise opp maten sin og hvorfor det ble brukt tvang på denne måten (dette var jo bare en av mange episoder). De argumenterte bl.a. med generell disiplin (ungene skulle adlyde de voksne) og med at de skulle lære seg bordskikk og normal høflighet. At en 2-3 åring ikke klarer å beregne hvor sulten hun/han er på slutten av et måltid, var de enige i, men de mente at det måtte de lære gjennom erfaring. Og erfaringen fikk de da altså gjennom timeslange maktkamper ved matbordet.

Dette var forøvrig bare en av flere ting jeg reagerte negativt på i den barnehagen. Jeg laget også spetakkel fordi alle de ansatte på småbarnsavdelingen gikk til pause samtidig i et annet hus enn der de små lå og sov. Hvis en av de våknet midt i pausen, ble han liggende å skrike (kom ikke ut av de høye sengene) til pausen var slutt. Og de pausene var gjerne nokså ovale i begge ender.

Så derfor - protester når du ser ting i øvingsbarnehagen som du reagerer på! Be om en forklaring og ikke gi deg om du mener dette er veldig feil. Husk at du antakeligvis ville satt stor pris på om noen sa fra dersom dine barn ble dårlig behandlet i sin barnehage.

Å fytti grisen for et sted du beskriver, Lih-My!

Her var det mye trist lesing gitt. Har ingen erfaringer å dele. Bare håper at skorpetvang er på vei ut av motebildet. Jeg oppfordrer riktignok barna mine til å spise skorper - så lenge de ikke er harde eller svidde, men tvinger dem aldri.