Hva er dine grenser ...

... for å ta imot ting fra svigers? Det være seg innskudd til bolig, ny bil, betaling av regninger, penger til oppussing, klær og leker til barna, røyk til mannen etc etc.

Tar du imot alt du får? Setter du en grense et sted? I tilfelle hvor? Og hvorfor?

Det har aldri vaert noe tema hos oss aa faa ting fra svigers - bortsett fra gaver til jul og bursdager. Saa lenge jeg ikke hadde fölt at jeg skyldte dem noe eller at det hadde gaatt ut over deres ökonomi aa gi oss ettellerannet, hadde jeg ikke hatt noen grenser, tror jeg, men det er ofte vanskelig aa synse om saant rent hypotetisk.

Fra svigers måtte det i tilfelle være mannen som setter grensene. Vi har ikke fått noe fra de, bortsett fra at mannen har fått noe forskudd på arv. Ungene får innimellom en 100-lapp eller en 200-lapp. Sist nå fikk de noe leskedrikk fra Sverige. Jo, mannen har en gang fått en strut med snus fra Sverigetur av de (på forespørsel fra ham).

Ja, vi får jule og bursdagsgaver altså.

Det blir litt hypotetisk, men i utgangspunktet hadde vi vel tatt i mot alt som ikke var ulovlig, umoralsk eller satte oss i en ubalansert relasjon; gitt at de ikke ga penger de egentlig ikke hadde råd til å gi bort?

Det blir jo hypotetisk, men hos oss vil en større gave medføre krav om innflytelse og et krav om avhengighet så hadde nok mannen min sagt nei til det.
Men som sagt det er helt hypotetisk. Om det hadde dreid seg om forskudd på arv så hadde han nok tatt i mot. Jeg hadde ikke hatt medbestemmelsesrett på det, vi ordner våre familiegreier hver for oss.

Candy Darling skrev:

Det blir litt hypotetisk, men i utgangspunktet hadde vi vel tatt i mot alt som ikke var ulovlig, umoralsk eller satte oss i en ubalansert relasjon; gitt at de ikke ga penger de egentlig ikke hadde råd til å gi bort?

Jeg er vel litt der jeg også.

Dersom vi er veldig desperate, kan vi låne 3-400 kroner kanskje, men passer alltid på å få betalt de tilbake med en gang vi får penger, om vi så bare får 500 kr inn fra noe sted.

Etter jeg måtte stå skolerett til svigerfar for hvordan vi hadde råd til ferie når vi skyldte dem 400 kroner fra året før, så passer jeg meg noe voldsomt ja.

Candy Darling skrev:

Det blir litt hypotetisk, men i utgangspunktet hadde vi vel tatt i mot alt som ikke var ulovlig, umoralsk eller satte oss i en ubalansert relasjon; gitt at de ikke ga penger de egentlig ikke hadde råd til å gi bort?

Det Candy sa.
Vi har liksom ikke fått noe som har gjort at vi har måttet tenke så veldig nøye over det. Svigermor har kunnet hjelpe oss økonomisk, men da i form av et lån som er tilbakebetalt.

Vi får ingenting av svigers, så dette greier jeg knapt å sette meg inn i. Svigermor har tilogmed invitert på middag for så å be oss kjøpe med maten, så kunne hun stå for grillkullet.

Det er et hypotetisk spørsmål, folkens. Jeg lurer på hva dere tenker om temaet. Er det greit så lenge mannen sier ja? Er det greit hvis han får penger uten å si fra om det? Er det greit om svigers har betalt halve huset du bor i osv osv. Hvor går din grense?

Stellebord skrev:

Vi får ingenting av svigers, så dette greier jeg knapt å sette meg inn i. Svigermor har tilogmed invitert på middag for så å be oss kjøpe med maten, så kunne hun stå for grillkullet.

Høres ut som vi har samme svigerforeldre. Vi ble ganske satt ut da vi ble invitert dit på middag på nyttårsaften, og det viste seg at vi måtte kjøpe inn og lage maten der.

Jeg tror ikke jeg har noen grenser for stor gave / forskudd på arv svigerforeldrene mine kan gi oss. Men det kommer aldri til å skje, så...

Cumulus skrev:

Det er et hypotetisk spørsmål, folkens. Jeg lurer på hva dere tenker om temaet. Er det greit så lenge mannen sier ja? Er det greit hvis han får penger uten å si fra om det? Er det greit om svigers har betalt halve huset du bor i osv osv. Hvor går din grense?

Tja. Så lenge det ikke er noen «haker» ved det, om du skjønner. Om det er sånn at svigers hadde mye penger, og ønsket bidra, så ville jeg ikke nekte. Men om det er sånn at de vil betale for å kunne være med å bestemme og styre over min og min samboers liv, hus og eiendeler;
Det ville gitt muligheter ift sparing og sikring av både egen og barnas fremtid tenker jeg. Men jeg tror nok dette avhenger veldig av hvordan svigerfamilien «er» av typer også. Og det har man som regel ganske oversikt over etter min erfaring.

Vi hadde nok tatt i mot, om det ikke var noen krav som ble stilt samtidig.

Det er så hypotetisk. Vi har aldri hatt behov for å låne av noen av oss dine foreldre.

Svigers, og spesielt svigermor, gir mye. Altfor mye! Uansett om det bedyres at det ikke er noen haker ved de (altfor) mange gaver og lignende, så føler jeg det slik. (Det er en "greie" med meg; jeg er vandt med fra mine egne foreldre (dessverre) at det alltid var en grunn.)
Så da blir valget mellom å føle på det, eller å fornærme ved å ikke ta imot.

Jeg har ingen. Kona får ta seg av denslags, hennes foreldre.

I praksis har ikke svigermor mulighet til å bidra med noe særlig annet enn strikketøy og barnepass. Begge deler tar vi villig i mot. Svigerfar har mer penger enn han trenger, så der har vi ingen samvittighetskvaler om han skulle finne på å drysse dem rundt seg (ikke at det er en utbredt problemstilling, altså). Han er kausjonist på lånet vårt og har betalt deler av det yngste barnet vårt - eller produksjonen av det i hvert fall. Begge deler er helt i orden for alle parter.

Jeg hadde kanskje satt ned pumpsen ved røyk til barna, forresten.

Cumulus skrev:

Det er et hypotetisk spørsmål, folkens. Jeg lurer på hva dere tenker om temaet. Er det greit så lenge mannen sier ja? Er det greit hvis han får penger uten å si fra om det? Er det greit om svigers har betalt halve huset du bor i osv osv. Hvor går din grense?

For meg er det inge forskjell på om det er svigers eller mine foreldre som eier halve huset mitt.

Jeg nekter å ta i mot noe som helst fra folk som setter meg i takknemlighetsgjeld og som liker å fortelle meg hva gavene våre koster. Jeg tar derfor ikke i mot annet enn jule- og bursdagsgaver fra slike mennesker, men mannen må selvsagt gjøre som han vil.

Cumulus skrev:

Det er et hypotetisk spørsmål, folkens. Jeg lurer på hva dere tenker om temaet. Er det greit så lenge mannen sier ja? Er det greit hvis han får penger uten å si fra om det? Er det greit om svigers har betalt halve huset du bor i osv osv. Hvor går din grense?

Har de betalt ned hans del av boliggjelden over tid, uten at du har visst det? Om dere er gift, så syntes jeg det er et tillitsbrudd.

Nok en gang er jeg med Candy. Jeg har et godt forhold til svigers, og hadde ikke følt på noe ubehagelig takknemlighetsgjeld.

Nøyaktig det Candy sa.