Hva er dine grenser ...

Vi tar imot det meste. Svigermor har fått litt penger den siste tiden og har spandert tur på oss med Kielbåten. Nå til sommeren skal vi til syden, dette også spandert av henne. Hun har glede av å ha oss med, og gjør ikke forskjell på noen av oss, så da dynes jeg det er greit.

Tallulah skrev:

Nok en gang er jeg med Candy. Jeg har et godt forhold til svigers, og hadde ikke følt på noe ubehagelig takknemlighetsgjeld.

Samme her.
Vi har fått en del penger av svigers (ikke hjelp til bolig og slikt, men de har f.eks. delt penger etter hussalg o.l. med alle barna) og det har aldri vært snakk om annet enn noe de synes er hyggelig å gjøre.

Cumulus skrev:

. Er det greit så lenge mannen sier ja? Er det greit hvis han får penger uten å si fra om det?

Vi har felles økonomi, og det ville overhodet ikke være greit om partner fikk en hel bråte penger og ikke fortalte det. Men det hadde jo vært et problem i forhold til partner, og ikke hatt noe med svigers å gjøre selv om pengene evt kom fra dem.

Tar i mot alt jeg får - dvs en bok og et par votter til jul og en genser til bursdag typisk. Jeg tar også i mot middag som svigermor lager og tar med seg hit og ting de kjøper til ungene av klær, leker og godteri.

Jeg kan ikke se for meg noen øvre grense - men vi er ikke vant med å ta i mot pengestøtte/pengehjelp. Om foreldregenereasjonen ønsker å gi oss en pengegave, så er det helt i orden om det ikke følger noen form for kontroll eller krav om innflytelse med gaven.

Input skrev:

Høres ut som vi har samme svigerforeldre. Vi ble ganske satt ut da vi ble invitert dit på middag på nyttårsaften, og det viste seg at vi måtte kjøpe inn og lage maten der.

Jeg tror ikke jeg har noen grenser for stor gave / forskudd på arv svigerforeldrene mine kan gi oss. Men det kommer aldri til å skje, så...

Jada, mannen grillet, jeg lagde tilbehøret og sjonglerte ungene mens hun fikk lukt litt ugress. Sliiiten etter jobb, stakkar.

Vi er heldige som har svigerforeldre med både god økonomi og store hjerter. Siden gavene ikke medfører noen form for forpliktelser tar vi imot og er glade for god hjelp.

Vi får aldri noe stort av noen av mine svigerforeldre (de er skilt og en av dem gift på nytt). Men vi får en del ting av mine foreldre. Pappa har betalt flybilletter for ungene et par ganger, og til høsten har mamma invitert oss med på sydentur hvor hun (og samboeren hennes) betaler både fly og hotell. Det er ikke det at vi ikke har råd selv, men de sier at de ønsker å gjøre det.

Begge mine foreldre gir den type gave uten at det er forventninger knyttet til det. Hvis ikke hadde jeg syntes det var vanskelig.

Lyppa skrev:

Vi er heldige som har svigerforeldre med både god økonomi og store hjerter. Siden gavene ikke medfører noen form for forpliktelser tar vi imot og er glade for god hjelp.

Henger meg på her. Men jeg hadde nok blitt litt snurt om mannen fikk store beløp uten å si noe, ja!

Jeg fikk et større pengebeløp til jul av mine eks-svigerforeldre, og har ingen hemninger.

Da svigers levde ønsket de å hjelpe oss økonomisk flere ganger. De hjalp oss blant annet inn på boligmarkedet ved å stå for egenandelen på den første leiligheten vår. Vi takket selvfølgelig og tok i mot. Vi følte ikke at vi sto i noen som helst slags gjeld, og vi håper vi kan hjelpe våre barn på samme/lignende måte når den tid kommer.

Jeg kan ikke se at jeg har noe med å sette noen grenser for hva svigers gir oss. Det får i så fall Teomannen gjøre. Vi får veldig mye fra mine foreldre, og det har aldri falt meg inn at mannen min skulle ha noe å si i så måte. Det tror jeg ikke har falt ham inn heller.

Når det er sagt, så forenkles jo problemstillingen mye av at både hans og mine foreldre gir med raushet, og at det aldri har vært stilt betingelser eller krav om noe vi har fått fra noen av dem. Det er mulig jeg hadde tenkt annerledes hvis gaver fra foreldregenerasjonen var beheftet med ubehageligheter.

Jeg klarer ikke å se for meg en situasjon der mannen får en masse penger og ikke forteller meg det. Jeg antar at det betyr at det ikke ville føles greit.

Vi har fått noen flotte gaver/forskudd på arv fra svigers. Da er pengene nesten kommet inn på konto uten at noen har snakket om det hverken før eller etter. Litt takk og småpreik er det selvsagt, men ingen spørsmål eller hint om hva pengene skal brukes til, eller press i noen retning. Da blir det hele en hyggelig gest.

Fra enkelte andre fører derimot alle gaver med seg en takknemlighetsgjeld med ågerrenter. Da takker jeg heller pent nei.

Vi har så fullstendig samlet økonomi at jeg ser ikke helt hvordan mannen kunne ha mottatt penger uten at jeg visste det. Hadde han fått det til, så ville jeg ikke syntes det var greit i det hele tatt.

Vi tar imot det vi får. Fra svigers er det mest snekrehjelp, da.

Hos mine foreldre kunne de gitt hva som helst, men svigermor er ufør og alene, så derfor er det ingen problemstilling sånn sett. Ingen av dem ville vel forsøkt å mene noe om hva gaver skulle gå til.

Candy Darling skrev:

Det blir litt hypotetisk, men i utgangspunktet hadde vi vel tatt i mot alt som ikke var ulovlig, umoralsk eller satte oss i en ubalansert relasjon; gitt at de ikke ga penger de egentlig ikke hadde råd til å gi bort?

Eventuelle grenser i forhold til svigers ville det vært opp til mannen min å sette, med mindre de hadde vært av sorten som blandet seg opp i våre prioriteringer og mente at de hadde rett til å bli hørt fordi de betalte (de er ikke av den sorten). Hvis de ga ham store summer og han ikke fortalte meg om det, ville jeg syntes det var merkelig, men da når det gjelder relasjonen mellom oss to, ikke mellom svigers og meg/oss. Hvis de har lyst til å gi ham eller oss (eller sønnen vår) penger eller dyre gaver (og det har de jo stadig vekk), så sier jeg tusen takk og blir glad.

Candy Darling skrev:

Det blir litt hypotetisk, men i utgangspunktet hadde vi vel tatt i mot alt som ikke var ulovlig, umoralsk eller satte oss i en ubalansert relasjon; gitt at de ikke ga penger de egentlig ikke hadde råd til å gi bort?

Sånn tenker jeg og. Så lenge de har økonomi til å gi bort det de vil gi bort så takker vi bare pent og tar i mot. Til nå har vi ikke fått noe utenom normalen så det har egentlig ikke vært et tema.

Det hadde vært veldig ugreit om mannen fikk masse penger uten å si noe.

Mine svigerforeldre er veldig gavmilde, men med begrensed mulighet til å gi. Svigermor hadde kjøpt hus til oss om hun hadde hatt muligheten, for å si det sånn. Hun tipper lotto hver uke i håp om å vinne nok til å kjøpe hus (i samme gate) til alle de fire barna som ikke bor der. (Ett av barna bor i nabohuset) Som regel kommer hun med noen plagg til barna hun har funnet på salg, en pose vaskemidler om hun har kommet over et godt tilbud, noen pakker pålegg, og denslags. Hun reiser til Newcastle i november hvert år for å handle, og det er ytterst sjelden hun kommer hjem med noe til seg selv. Hun har ti barnebarn og fem barn, og det er sjelden vi reiser tomhendte hjem etter søndagsmiddag. Vi har liksom alltid NOE med hjem. Fin dame, svigermoren min.

Vi har aldri fått noen ting. Rett og slett. Vi får ikke jule- og bursdagsgaver og "bryllupsgaven" vår var en kunstnerisk opplevelse som først og fremst svigerfar ønsket seg og som vi hadde sagt fra at vi ikke ville ha.

Hadde vi fått noe fra den eldre generasjonen ville grensen min alltid ha gått ved ting som det ble stilt betingelser ved.