Hva er dine grenser ...

Jeg liker ikke gaver som kommer med føringer om hva de skal eller kan brukes til. Det gjelder både lite og stort. Ei heller gaver som er på feil side av loven.

Så lenge det er uten betingelser og de har råd så hadde jeg bare takket. Om mannen hadde fått større beløp uten å si ifra så synes jeg ikke det er greit. Vi har ganske felles økonomi og jeg hadde stusset veldig. En venninne takket nei til å få penger til å arrangere bryllup for svigermoren hadde veldig mange meninger om opplegget og visste at pengene da kom til å bli brukt som argument.

Svigermor har ikke så god råd, så jeg prøver jo så godt jeg kan å få henne til å slutte å kjøpe ting til ungene (mest klær). Men sånn ellers har jeg ingen hemninger så lenge giveren har råd, og det ikke følger forpliktelser med gaven. Jeg hadde nok syntes det var veldig rart hvis mannen hadde fått et større pengebeløp og ikke sagt noe til meg.

Mine foreldre har hjulpet oss med boligkjøp (forskudd på arv og kjøp av bolig til under markedspris), og mannen har ingen innvendinger, hvertfall ikke som han har videreformidlet til meg.

annemede skrev:

Jeg liker ikke gaver som kommer med føringer om hva de skal eller kan brukes til. Det gjelder både lite og stort. Ei heller gaver som er på feil side av loven.

Samme her.

Jeg har fått forskudd på arv av min far flere ganger. De pengene har gått inn i bil/hus/oppussing og andre småting som felles penger for meg og mannen. Jeg ville aldri brukt de pengene på å betale ned min del av gjelden el. Mannen tjener mye mer enn meg, og hans penger går også til fellesen.

Jeg tar i mot det jeg eventuelt måtte få, om det skulle hefte en forventning ved en gave kommer det helt an på hva det er.
Om du lager mat til 50 stykker til bursdagen min så kan jeg kjøpe nye hagemøbler til deg hadde funket helt fint for meg.
Jeg har også gitt penger til mine barn med forslag til føringer, f. eks "foreslår at dere bruker disse til en reise", eller "er påtenkt ny docking til deg, men du velger selv hvilken".
Om pappa kjøper røyk til meg så er det en disposisjon mellom meg og han, og noe mannen min overhodet ikke har noe med.

Vi fikk innflyttergave på 2000 kr en gang, da holdt vi på å besvime av sjokk. Tok det gladelig imot, og pusset opp en bod i kjelleren. Ellers får vi aldri noe, så det har aldri vært et tema.

Men skjønner at det kan føles vanskelig å få for mye også, og hadde satt grenser hvis så var tilfelle. Vet ikke hvor jeg ville satt grensen, men ville vært forsiktig med ikke å fornærme noen.

Vi har fått forskudd på arv og får penger til jul , nyttår ,og fikk til bryllupet vårt . Svigerfar er en fornuftig mann og pengene er uten forpliktelser . Han stiller også opp innimellom som barnevakt . Svigerfar gir utifra sin egen økonomiske situasjon . Penger fra mine er utopi , jeg får kansje noe til bursdagen . Men har fått noe praktisk hjelp innimellom , men det sitter veldig langt inne og koster mere en det gir .

Vi fikk et forskudd på arv da vi kjøpte vårt første hus. Det var generøst og gitt med hjertevarme og uten noen føringer og vi takket pent og var takknemmelige.

Nabojenta skrev:

Jeg har fått forskudd på arv av min far flere ganger. De pengene har gått inn i bil/hus/oppussing og andre småting som felles penger for meg og mannen. Jeg ville aldri brukt de pengene på å betale ned min del av gjelden el. Mannen tjener mye mer enn meg, og hans penger går også til fellesen.

Nå har vi ikke fellesøkonomi på store verdier, men for meg er det motsatt; det er helt åpenbart at min forskudd på arv er min (og kapteinens realisering av arv er hans særeie allerede).

Esme skrev:

Det blir jo hypotetisk, men hos oss vil en større gave medføre krav om innflytelse og et krav om avhengighet så hadde nok mannen min sagt nei til det.
Men som sagt det er helt hypotetisk. Om det hadde dreid seg om forskudd på arv så hadde han nok tatt i mot. Jeg hadde ikke hatt medbestemmelsesrett på det, vi ordner våre familiegreier hver for oss.

Ja. Det er jo selvsagt mannen min som må sette grensen, all den tid det er helt lovlig, men det hadde vært uaktuelt å ta imot f.eks. større pengesummer med strings attached. Fint med gaver, ikke fullt så hyggelig med "gaver".

Han har tatt imot forskudd på arv og han har fått en del verdifull kunst, men dette har han mottatt i forvisshet om at søsken har arvet og fått tilsvarende.

Fra foreldrene mine mottar vi all slags mindre gaver til stadighet, men det går mest i ting til barna som klær, sko, yttertøy, ny kommode i gangen osv. Jeg tar imot med glede og tror ikke Rochermannen ofrer det en tanke engang. Jeg tar det dog for gitt at min bror og hans barn mottar tilsvarende. Men det er altså ikke snakk om større pengegaver eller arv her da, selv om summene totalt sett sikkert er ganske store.

Vi har fått hjelp til hus og bil, men da var svigers med og BESTEMTE hva vi skulle kjøpe. De nektet å hjelpe en annen i familien som ønsket å kjøpe en bolig DE ikke likte. (de mente den var upraktisk) Og de gir ikke bort pengene, de beholder panteobligasjoner.

Jeg er en type heller ønsker å eie ting selv, og bestemme selv. Jeg synes det er utrolig ubehagelig å vite at det egentlig er svigers som eier halve huset vårt. Spesielt siden svigermor er en meget lunefull og uforutsigbar person, som alltid handler kun etter følelser, aldri fornuft.

I det siste har hun også begynt å skulle betale for oppussing av huset vårt. Pga hennes uforutsigbare personlighet synes jeg dette er ekkelt.

Synes dere jeg er rar som bryr meg om dette? Burde jeg bare være glad hun hjelper oss? 😕

Cumulus skrev:

Vi har fått hjelp til hus og bil, men da var svigers med og BESTEMTE hva vi skulle kjøpe. De nektet å hjelpe en annen i familien som ønsket å kjøpe en bolig DE ikke likte. (de mente den var upraktisk) Og de gir ikke bort pengene, de beholder panteobligasjoner.

Jeg er en type heller ønsker å eie ting selv, og bestemme selv. Jeg synes det er utrolig ubehagelig å vite at det egentlig er svigers som eier halve huset vårt. Spesielt siden svigermor er en meget lunefull og uforutsigbar person, som alltid handler kun etter følelser, aldri fornuft.

I det siste har hun også begynt å skulle betale for oppussing av huset vårt. Pga hennes uforutsigbare personlighet synes jeg dette er ekkelt.

Synes dere jeg er rar som bryr meg om dette? Burde jeg bare være glad hun hjelper oss? 😕

Jeg synes ikke du er rar nei.
Så lenge du ikke er komfortabel med mennesket eller kravene som følger med gaver/lån/bidrag synes jeg det må være helt grei å ønske å stå for alt selv.

Jeg kniser litt av tanken på å kunne få noe fra svigers. Men om så hadde vært så har jeg ingen problemer med å ta imot store gaver. Hvorfor skulle jeg ha det? (Tar høyde for at det er gaver uten føringer og som giver har råd til å gi.)

For noen år siden fikk vi en merkbar pengesum fra min far. Han og onkel solgte barndomshjemmet sitt, så her var føringen "kommer fra hus, skal gå til hus". Den føringen var innafor og pappa og mamma gjorde aldri krav på de m2 av leiligheten som de kronene betalte ned.

Hos oss har det heller ikke vært noen flow med gaver akkurat, men morsomt nok vil svigerfar nå donere saker verdt flere hundre tusen til oss.
Det er hobbyutstyret hans, og jeg tar det for gitt at han har et lønnlig håp om å få komme innom å bruke det av og til, uten at han har sagt noe om det ennå.

Vi har det litt snaut nå om dagen, og jeg har fått litt penger av mamma. Jeg vet at mannen ikke er superhappy for det, men det får bare være. Vi trengte det der og da. Pappa vant en GOD slump penger i lotto for noen år siden, og det har blitt litt penger på oss etter det. Mannen har taklet det helt fint for å si det sånn.

Fra svigermor sin side så får vi ikke noe.

Cumulus skrev:

.

Jeg er en type heller ønsker å eie ting selv, og bestemme selv. Jeg synes det er utrolig ubehagelig å vite at det egentlig er svigers som eier halve huset vårt. Spesielt siden svigermor er en meget lunefull og uforutsigbar person, som alltid handler kun etter følelser, aldri fornuft.

I det siste har hun også begynt å skulle betale for oppussing av huset vårt. Pga hennes uforutsigbare personlighet synes jeg dette er ekkelt.

Synes dere jeg er rar som bryr meg om dette? Burde jeg bare være glad hun hjelper oss? 😕

Jeg syns ikke du er rar, vill følt det på samme måte tror jeg, uansett om det var mor eller svigermor. Men hennes logikk er kanskje at siden de eier halve huset så har de dermed sitt de skulle sagt om oppussing, hva som vil heve verdien osv😕 Er det mulig å kjøpe dem ut?

Cumulus skrev:

Vi har fått hjelp til hus og bil, men da var svigers med og BESTEMTE hva vi skulle kjøpe. De nektet å hjelpe en annen i familien som ønsket å kjøpe en bolig DE ikke likte. (de mente den var upraktisk) Og de gir ikke bort pengene, de beholder panteobligasjoner.

Jeg er en type heller ønsker å eie ting selv, og bestemme selv. Jeg synes det er utrolig ubehagelig å vite at det egentlig er svigers som eier halve huset vårt. Spesielt siden svigermor er en meget lunefull og uforutsigbar person, som alltid handler kun etter følelser, aldri fornuft.

I det siste har hun også begynt å skulle betale for oppussing av huset vårt. Pga hennes uforutsigbare personlighet synes jeg dette er ekkelt.

Synes dere jeg er rar som bryr meg om dette? Burde jeg bare være glad hun hjelper oss? 😕

Nei absolutt ikke. Og det er ikke nødvendlig å bli forvirret over ulike synspunkter heller, for de av oss som sier at vi er komfortabel med en pengegave, presiserer samtdig at det er et must at det ikke hefter betingelser/kontroll med pengegaven

I ditt tilfelle ville jeg takket et rungende "NEI!"

Cumulus skrev:

Synes dere jeg er rar som bryr meg om dette? Burde jeg bare være glad hun hjelper oss? 😕

Nei, jeg synes ikke du er rar, og jeg hadde takket nei til et slikt tilbud. Det hadde vært helt uaktuelt å skulle la noen som helst andre, selv svigermor eller egne foreldre, bestemme over hva slags hus vi skal kjøpe og hva vi skal gjøre med det. Og så må jeg innrømme at jeg ikke helt skjønner meg på folk hvor det følger med slike krav og forventninger til "gaven".

Jeg synes heller ikke du er det aller minste rar som vil eie tingene dine selv. Men jeg synes det er rart at du virker mest sur på svigers for dette, all den tid dette handler om din og mannens eiendom og derfor er noe du bør ta med ham.