Kvier du deg for å spise ute alene?

Du er ute og reiser alene, og middagstida nærmer seg. Hvor går du? Spennende poll følger.

Å spise alene på reise har jeg null problem med.

Spiser gjerne alene ute på reise. Jeg går nok ikke på en topprestaurant, det er jeg sjeldent på når jeg er hjemme også, men en uformell restaurant med bordservering har jeg ikke noe problem med.

Jeg har ikke problemer med å gå på restaurant alene i de situasjonene det passer sånn. Topprestaurant med masse retter har jeg ikke prøvd i den sammenhengen.

Jeg reiser aldri alene, men hadde nok spist på restaurant om jeg gjorde.

Jeg trives ikke på formelle topprestauranter, hverken alene eller i selskap med andre - det er bare ikke meg, den greia der.

Uformelle restauranter, med bordservering, derimot, det er fine greier, og slike kan jeg oppsøke pip aleine med meg selv og storkose meg, om anledningen byr seg. (Akk, det er lenge siden. )

Jeg reiser så å si aldri alene, men om jeg gjorde det, ville jeg nok gått på en uformell restaurant med bordservering og kost meg med det. Jeg tror ikke jeg ville gått på en topprestaurant alene, det er så hyggelig å ha noen å snakke med og oppleve sammen med, og det er såpass dyrt at jeg ville antagelig ikke tatt meg råd til det. Dessuten tror jeg jeg ville syntes det ble lenge å sitte alene på restauranten.

Uformell restaurant og over disk er helt ok. Men Maaemo eller NoMa? Nei, det må jeg dele med noen. Jeg kan se film alene på TV, men ikke på kino, det er litt på samme vis.

Kino går jeg derimot relativt ofte på alene. Da skal jeg jo ikke snakke uansett! Mannen og jeg betaler ikke barnevakt for kinofilm, da ser vi heller filmen hver sin dag og snakker om den når begge har sett den.

Jeg var på kurs i London i fjor og var da en helg der alene først. Spiste både lunsj og frokost ute, på restauranter med bestilling, helt OK.

Jeg går på en uformell restaurant med bordservering, og koser meg verre

[I]:btdt:
[/I]

Jeg driver med konfrontasjonsterapi, nemlig. Jeg simpelthen elsker å gå på restaurant, og synes at spisingen er mer enn halve poenget med å reise, men det er helt utrolig hvor langt inne det kan sitte å gå dit man egentlig har lyst til å gå.

Å sitte aleine på ein uformell restaurant, med ei god bok og ha god tid gir meg ei kjensle av fridom. Viss eg i tillegg kan unne meg eit glass kvitvin innafor det som elles er arbeidstid, kjennest det som ferie. Det er ein perfekt måte å få mest mogleg fridoms- og feriekjensle utav ein fridag.

Eg handlar maten min på Burger King e.l. og tek den med til hotellrommet. Då kan eg disponere fjernkontrollen heilt sjølv og gløyme at eg atter ein gong sit på eit kjipt hotellrom åleine.

Går og spiser god mat med vin. Fordi jeg i hvert fall skal ha god mat. Middag føles mer ensomt enn frokost og lunch, syns jeg.

Jeg ville nok enten valgt en uformell restaurant av noe slag, eller så ville jeg faktisk ha kjøpt noe enkelt og kost meg på rommet. Begge deler er deilig. Men jeg blir ikke sittende veldig lenge alene på restaurant.

På topprestaurant vil jeg helst ha noen å dele opplevelsen med, og jeg kjeder meg litt hvis jeg skal sitte lenge uten underholdning, så restauranten må ikke være finere enn at det får an med bok.

Det blir room service eller en enkel restaurant nær hotellet, stort sett. Som oftest blir det i grunnen mat på jobb/i forbindelse med møter, og har jeg tid til overs prioriterer jeg trening.

Jeg går på en uformell resturant hvor jeg koser meg med mat, god drikke og veskeboken min. Kan godt sitte lenge. For meg er det verdifull alenetid.

Jeg går på en uformell restaurant med bordservering, og koser meg verre.
Jeg liker god mat og går gjerne på en god restaurant alene. Da har jeg med meg en bok og så nyter jeg av følelsen av være bare meg. Tar meg god tid. Men topprestauranten går jeg nok ikke alene på. Er noe med at dele den opplevelsen med noen annen, og at man gjerne sitter i mange, mange timer. Jeg og mannen var på Eik og spiste syvretters, ser ikke helt at det hadde vært så gøy alene med en bok.

Hvis jeg reiser aleine nå for tiden er det stort sett på jobbturer, og da spiser jeg gjerne på hotellet hvis det ikke er middager i forbindelse med møtene. Det er en del av hele "sløve på hotellrommet og bare ta hensyn til meg sjøl"-greien. Det sagt, jeg har ikke noe mot å gå på restaurant aleine. Topprestauranter går jeg vel egentlig aldri på, hvis det er sånne mangeretters formelle som menes.