Kvier du deg for å spise ute alene?

Over disk på meg. De gangene jeg spiser ute alene synes jeg det er hyggelig å lese (bok, magasin etc) og det får jeg meg ikke til på en finere sted. Altså det er et par uformelle restauranter jeg kunne tenke meg å gått på alene, men de er her i byen. Må nesten vite hvor uformelt det er før jeg tar frem boka.

Ofte når jeg er alene og spiser, så er halve kosen og gjøre alt som ungene ikke får lov til. Spise på senga, lese mens jeg spiser, se på TV mens jeg spiser etc Litt merkelig egentlig. Jeg gjør det aldri hjemme og har ikke lyst til det heller, men på reise er det stas.

Ja, ikke noe problem, men jeg går sjelden på restauranter som serverer ørten retter man ikke blir mett av. Men det er ikke noe problem å spise alene på reise, nei. Ikke kino heller for den saks skyld, det er jo det mest asosiale man kan finne på omtrent.

Toffskij skrev:

Jeg driver med konfrontasjonsterapi, nemlig. Jeg simpelthen elsker å gå på restaurant, og synes at spisingen er mer enn halve poenget med å reise, men det er helt utrolig hvor langt inne det kan sitte å gå dit man egentlig har lyst til å gå.

Ta med deg en notisbok, og lat som du er ute på oppdrag for et fancy matblad!

Jeg ville nok handlet på butikken.

Jeg reiser i grunnen aldri alene, men ser for meg en uformell restaurant med en bok og et glass vin.

Må kunne lese bok uten å vekke oppstøt, men ellers koser jeg meg verre. Vil gjerne ha et bord med god oversikt over restauranten sånn at jeg kan nippe vin og kikke på folk mellom rettene.

Jeg stemte på "Jeg går på en uformell restaurant med bordservering, og koser meg verre", men er jeg sliten etter lang jobbe- eller kursdag, hender det nok at jeg bestiller mat på rommet og spiser foran tv eller noe, deilig å være litt alene i begge tilfeller. Kan godt sitte bare og tenke og fundere og kjenne på følelsen av å tenke ferdig en tanke også, må ikke nødvendigvis lese når jeg er alene på restaurant. Men i timevis blir jeg ikke sittende.

Du mangler room service, gjør du ikke?

Altså, jeg blir ikke nervøs, men jeg koser meg ikke verre heller. Går på restaurant, føler meg litt ensom, men det går helt greit.

Brokkoli.

Jeg får ikke reise noe sted alene.

Vekke oppstøt, Esme?

Jeg går på en uformell restaurant med bordservering, og koser meg verre.
Det må selvsagt være et sted det går greit å ha med bok.

Jeg liker godt topprestauranter, men går ikke alene. Foretrekker faktisk roomservice når det er tilgjengelig. God mat servert på døra og fjernkontrollen er uslåelig.

Canisa skrev:

Jeg går på en uformell resturant hvor jeg koser meg med mat, god drikke og veskeboken min. Kan godt sitte lenge. For meg er det verdifull alenetid.

Brokkoli.

Jeg ville nok spist på rommet, men uten å kose meg verre, eller å gråte bitre tårer.
Aller helst room service ja. :kjedelig:

Det er sjelden jeg er langt av gårde alene, men spise alene ute kan man gjøre selv uten å være på reisefot. Topprestauranter er nok littegranne bortkastet på meg om jeg ikke har selskap. Uformelle plasser med bordservering er derimot kos å besøke alene. Jeg har stort sett alltid en bok i veska, så da blir det tid til lesing i fred og ro før maten, og til kaffe/te på slutten.

Kino alene er også luksus, forresten, mens teater og konserter er noe jeg helst deler med andre. Lurer på om jeg stort sett egentlig trives bedre i eget selskap enn i andres.

Uformell restaurant går helt fint. Jeg må kunne lese og titte på gjestene. Jeg kan godt nyte en treretters, men en lang konseptmeny tror jeg hadde blitt litt kjedelig alene.

Skilpadda skrev:

Vekke oppstøt, Esme?

Haha! Det er ikke bra å gjøre mot andre restaurantgjester nei.

Det har aldri skjedd, og kommer vel heller aldri til å skje. Men om så skulle være, jeg hadde gått på et uformelt sted og kost meg skikkelig !

Jeg storkoser meg på uformell restaurant. 🙂 Skal jeg spise på topprestaurant må jeg ha noen å dele opplevelsen og snakke meg gjennom maten med.

Hadde ikke prioritert fancy alene, da liker heg å dele opplevelsen med mannen.
Men med en flokk små ba