Arveklær

Nevøen min arver det meste av minstens klær. Alt som blir puttet i den sekken er rent, men det hender jeg putter oppi f.eks. en ellers fin bukse med hull på kneet eller en manglende knapp, så kan søsteren min avgjøre om hun vil fikse den og bruke den som barnehagebukse. Dette er jo klær de får gratis (hentet/levert, ikke noe porto) og de kan kaste eller levere til Fretex det de evt ikke vil ha.

Våt regnjakke som lukter kattepiss: Æsj og uff!

Vi har knapt nok arvet bort noe, siden minsten arver av størsten, men jeg har solgt noe som har vært ubrukt eller så godt som ubrukt. Hvis det har vært flekker, har jeg ikke visst om det.

Det blir nok grovsortering når minsten er ferdig. Det som er fint selges eller arves videre, hullete kastes og flekkete går enten i søpla eller som skift i barnehagen til andre som ikke er så fine på det. Flekker gjør ikke så mye på sandkassetøy, syns jeg, for de er aldri rene uansett.

Jeg elsker å arve! Det er jo rene skattejakten, og det er noe fint ved at klærne er pre-loved. Hittil har jeg ikke fått ødelagte klær (eller noe som har lukta, fysj! ), og planlegger å gi videre hvis jeg finner noen å gi videre til. Det som er helt og flekkfritt blir ikke kastet i alle fall.
Noen av klærne har blitt litt vel, uhm, elsket og er ikke til å gi bort, det blir kastet.

Acino skrev:

Synes det er virkelig bra å kunne både arve og arve videre - men det som er så flekkete og slitt at ja, nei, det har gjort sin nytte.

Jeg er nok veldig enig med deg, Acino .
Har også fått en del klær jeg ikke skjønner hvorfor andre trodde vi ville vært interessert i. Her har poden mye arv, men jeg har vært klar på at det vi arver må være ting vi får - og ikke ting som forventes tilbake. Da han ble født ønsket alle å gi oss arveklær, men mange ville ha de tilbake når vi var ferdige med de. Og det å holde styr på hva vi har fått av hvem, og bli redd for at de opprinnelige eierne ble skuffet om noe ble ødelagt ol, det orker jeg ikke.

PS: Tenk at vi har fått så store barn at de leker i sandkasse og skal begynne i barnehagen etterhvert

Vi bryr oss ikke om alt kommer tilbake, men har merket det. (barnehagetøy er jo alltid merket uansett.) broderen synes dette er en grei løsning.

Arveklær er helt supert synes jeg. Hvertfall til ungene begynner å bli såpass store at de helst bare skal ha nytt/ spesielle merker etc Men for meg er det selvsagt at slitte, hullete el illeluktende klær ikke gis videre! Jeg tenker hva jeg selv kunne tenkt meg å få til mine barn evt.

Jeg syns det er smålig å sutre over at klærne man er så heldig å arve ikke er fine/ flekkfrie/ fargeekte nok. Det er jo bare å gi det videre hvis man ikke vil ha det selv. Det er mange foreldre på f.eks asylmottak som ville vært sjeleglade over å kunne iføre barna sine varme klær i riktig størrelse, uavhengig av årsmodell og flekkstatus.

Jeg samler alle klærne etter barna mine og gir videre til nevøer og nieser. Med klar beskjed om at dette er et tilbud, og at de selvsagt bare må gi klærne videre til Fretex hvis de ikke trenger/ vil ha dem selv.

Jeg har tre barn, for lite skapplass til optimal klesoppbevaring og en svært travel hverdag. Jeg gidder ikke bruke masse tid på å finsortere og gjøre lange analyser på om dette eller dette plagget er noe for nevø x eller niese y. Den jobben gjør foreldrene deres best.

Hadde de sittet og sutret på et forum over dette, kjenner jeg at jeg hadde blitt skikkelig sur.

Jeg er helt enig med deg at man ikke skal behøve å bruke mye tid på å sortere ut tøyet man gir bort. Men for meg er det selvsagt å ikke putte oppi hullete, slitte klær i sekken! Folk tenker kanskje forskjellig rundt dette og selvsagt er det et tilbud så kan man jo bare gi videre eller kaste selv det man ikke vil ha. Smaken er jo unasett forskjellig også 😉

Jeg liker gjenbrukstanken veldig, og arver gjerne til mine to, samt at jeg gir bort klær etter mine gutter.
Det er viktig for meg at det er rent, helt, uten flekker, og at det er tøy jeg fint kunne brukt på guttene mine selv. At man ser at det er brukt fordi det er vasket noen ganger gjør ingen ting, men flekker, hull osv. aksepteres ikke.

finsortering hadde jeg ikke brydd meg om, men våt regnjakke som lukter kattpiss er et hakk eller tre over "litt falmet" da?

Små minihull i ullbodyer (hva pokker er det den påståtte forsiktige ullvasken i maskina gjør, spiser dem?) eller flekker jeg ikke har merket meg ved, ja, det går i sekken. Men sånn egentlig så skjer følgende: "oi, denne [insert klesplagg] var for liten, putter den i boksen for fravokst tøy. Når boksen er full, eller jeg får overskudd til det, sorteres denne videre i et par større bokser, en etter Knerten, og en etter Mikro, for å gjøre viderearven lettere. Når min bror kommer på besøk, eller vi skal besøke dem, så tar han med seg en størrelse eller to. Ingen av oss ser mye på tøyet, men all den tid det hadde funnet veien opp i kommodeskuffen til en av ungene før jeg oppdaget at den var for liten, så antar jeg at det ikke er veldig ødelagt. Og det er selvsagt derved også rent. Rengtøy, utetøy etc vaskes og tørkes før det legges bort, når vi innser at det er på tide med et sett som er større. (Men nå som Knerten har kommet i en "forbruksalder" på denslags, må jeg nok komme til å informere om at disse egner seg best som reservedresser.)

(Det min bror har med tilbake etter min nevø stappes forøvrig rett i boksen for smått guttetøy, eneste sortering jeg gjør der er å plukke ut det jeg mener Mikro han bruke, ull og en del bukser for det meste. Jeg teller ikke om alt er der, eller vurderer om det er "pent nok brukt" altså, klær er for å brukes. Men da er det jo greit at mange kan bruke dem, for små unger sliter i alle fall ikke ut klærene sine.)

Jeg har dessverre ingen å arve fra for tiden. Fikk en ladning til minsten da han var baby og en til da han var toddler og jeg var happy, det var veldig mye fint og alt brukbart. Jeg har dog kjøpt noe på finn som ikke har vært bra i det hele tatt, ting som blir presentert som nesten nytt og som er utvasket, hardt og uten fasong. Vi har ingen som arver fra oss heller forsåvidt, selv om det kunne vært rom for en til etter plutten da han får det meste nytt.

Et fenomen jeg har lagt merke til hos meg er dog at jeg ikke ser helt hvor slitt klærne er når jeg legger dem bort. Da har de vært i daglig drift noen år og jeg synes de ser hele og fine ut når jeg legger dem bort i påvente av nestemann. Men når de tas frem igjen og ses på med nye øyne ser jeg at de på ingen måte er spesielt fine lenger. Det samme kan sikkert gjelde endel arveklesposer rundtomkring.

Meget mulig, spesielt med eldre barn. Jeg mener, jeg har små barn enda, så de bruker ikke en størrelse like lenge. Mikro er fem mnd, og igang på sin fjerde størrelse i klær, og hun har mye i hver størrelse, så det sier seg selv at hun i liten grad rekker slite dem ut. Og det gjelder nødvendigvis hun som det er arvet fra også, all den tid, hun heller ikke brukte dem mer enn en drøy måned i snitt. Når de blir eldre er det jo annerledes, jeg ser jo allerede at Knerten bruker størrelsene vesentlig lenger, men det er lite som er slitt, da er det snakk om motiver som er "limt på" tøyet som ikke tålte gjentatt vask. Vi har vel en genser, og tre truser (som ikke tålte EN gangs vask, de var helt nye, men "ødelagt" før han fikk bruke dem) som av den grunn kanskje bør holdes unna arvetøysposer...

Hos meg er det jo i bruk kontinuerlig til to unger også. Stort sett vil det si kontinuerlig bruk i minst 3 år før det legges vekk. Det rekker jo å bli litt slitt på den tiden.

Jeg syns jo også det er litt forskjell på å arve fra fremmede mot porto, og å få klærne levert til fritt gjennomsyn av nær familie. Jeg blir ikke flau om det skulle være en bukse med hull eller noe med en flekk på i en sekk full av ellers fine klær, når jeg gir det bort gratis til søsteren min. Og jeg tror ikke hun blir sur heller. 🙂

Det vil jeg tro ja, litt annerledes for meg hvor den eldste er nesten tre. Og har vært gjennom en del størrelser i klær, derfor byttet ut hele garderoben ganske mange ganger på disse tre årene. Gi meg noen år, så har jeg sikkert tøy som brukes i lang tid hos ungene også.

Det hender innimellom, når jeg ser på min ikke-gravid, ikke-ammende garderobe, at jeg med skrekk og gru innser at jeg desperat trenger å shoppe når jeg engang skal ut av amme-garderoben igjen. Jeg gikk på et vis rett fra ammegarderobe til gravid-garderobe nemlig, så det er noe sånn som 3,5 år siden jeg har brukt "mine vanlige klær", og der er mye som... dag inn og dag ut la jeg ikke merke til det, men det er klær jeg har hatt LENGE! Noe fra før jeg traff min mann, og det er faktisk ti år siden, så jeg fortjener masse nye klær. Så ja, jeg er åpenbart i stand til å ikke se dag-til-dag slitasje jeg også, så det kan nok fint skje med barnetøy også. Definitivt.

Malama skrev:

Små minihull i ullbodyer (hva pokker er det den påståtte forsiktige ullvasken i maskina gjør, spiser dem?)

Det kan jo være at det faktisk er noe som spiser ullbodyene. Jeg vet at mange sier det er den påståtte ullvasken som sliter på klærne, men kan det være dere har (grøss og gru!) pelsbiller?

Vel, selektive pelsbiller i så fall, som ikke spiser på alt tøyet, ikke når det er nytt, og ikke mitt (som altså slett ikke vaskes like ofte som ungene sitt)?

Jeg er nå enig med daffy jeg, da. Det er snakk om klær man får, enten helt gratis eller mot porto. Da får man selv se gjennom det man får og plukke ut det man vil ha. Selvsagt ville jeg aldri gitt bort vått og illeluktende regntøy, men det er vel omtrent der jeg ville latt grensen gå også.

Klær som er utvasket er forøvrig utmerket for unger med atopisk eksem. En tynn, hvit genser med flekk på magen kan være helt greit å bruke under en vest eller en annen genser.

Jeg syns det er utrolig hva folk forventer å få, gratis, fra andre. Vi fikk en gammel vogn til jenta vår via en FINN-annonse. De som gav bort vogna var usikre på om vi ville ha den, for det hadde allerede vært noen og sett på den, og de syns ikke den var pen nok. Vogna fungerte til og med utmerket, og var en flott ekstravogn og etterhvert også sovevogn i barnehagen.

Her sorterer vi også ut ødelagte og flekkete klær før vi sender det videre. Pjotten har en seks måneder yngre fetter, så vi leverer fra oss det aller meste dit. De plaggene jeg har likt best har jeg lagt unna i boden på forhånd. Nå får vi snart et barn til som blir ett år yngre enn fetteren igjen, men vi kommer nok uansett til å fortsette å levere fra oss en del, tenker jeg.

Selv arver vi ikke av noen, det vil si, vi fikk bærepose på bærepose med tøy etter en liten tremenning før Pjotten blei født, men vi brukte ikke så veldig mye av det. Det var mest feil størrelse i forhold til sesong og så syntes jeg det luktet rart (ikke vondt, mer fremmed, men gravidnesa vegret seg), så fetter fikk det. Svigerinna mi og jeg har forresten felles gravidtøy også; jeg tipper det ikke blir alt for lenge til hun skal ha det igjen, så jeg prøver å ikke lage for mange flekker.

Ellers er jeg veldig fan av gjenbruk, og til småbarn i barnehage synes jeg ikke det gjør så mye om klærne er litt slitt, heller. Som det nevnes over - sandkasseklærne blir fort stygge likevel. Klær med hull, manglende knapper eller store flekker går likevel i søpla.

Malama skrev:

Vel, selektive pelsbiller i så fall, som ikke spiser på alt tøyet, ikke når det er nytt, og ikke mitt (som altså slett ikke vaskes like ofte som ungene sitt)?

Aiai. Disse selektive pelsbillene, altså. Verste type.

Jeg vet ikke om du kjenner til pelsbiller, så jeg tar sjansen på å skrive litt om slikt. De må ha fukt for å kunne formere seg, så det kan godt være at de heller spiser på våte ullbodyer enn på klær de ikke har like lett tilgang til. Men om dere ikke har sett døde biller (små, sorte eller brune biller) i vinduskarmer, så er det neppe pelsbiller.

Da er det nok farlige, småniblende vaskemaskiner en mer sannsynlig - og skummel - forklaring.