Arveklær

Jeg har ikke sett sånne biller nei, så jeg tror egentlig ikke det er dem. Jeg er litt sånn "ekstra oppmerksom" op biller og sånn, siden vi fikk melbiller der vi bodde før, det var ekkelt, så hver eneste "lille svarte flekk" blir vurdert nøye her i huset. (I tillegg har jeg edderkoppfobi, så jeg studerer absolutt mistenkelige mørke eksistenser) Stort sett er det støv. En og annen død flue, og noen edderkopper, men jeg har ikke sett spesielt mange biller.

Så jeg tipper på vasken.

Jeg deler også i alle fall delvis ammetøy med min svigerinne. Veldig genialt. Dog vil vel hun gjerne ha igjen i alle fall det som er hennes, når hun får ny baby i oktober, men jeg er neppe helt ferdig med det da. Vi finner vel ut av det.

Jeg er stor tilhenger av gjenbruk, det er derfor mer glede jeg vet at min datter nå har på seg bleie som har vært broren sin (Ja, tøy altså, vi gjenbruker ikke engangsbleier.) strømpebukse som har vært tanta sin, og genser som har vært.. vel, tanta, onkelen eller broren, jeg er usikker. Og jeg har en ammetopp som jeg også hadde når Knerten var liten, som altså min svigerinne har brukt i mellomtiden.

Jeg arver mye til vesla, og gir også mye videre. Som hovedregel kan jeg vel si at jeg ikke gir bort klær jeg ikke ville brukt selv. Det som er middæger, flekkete, hullete eller reformert, kastes. Noe er rett og slett utdatert, men det som likevel kan brukes, havner hos gjenbruksbutikk eller loppis.

Jeg fikk en pose med jenteklær av naboen idag, det var kjekt. Jeg ble forholdsvis tidlig mor, så mine barn har ikke hatt noen å arve etter. I posen var det masse rosa t-skjorter med glitter og glam på, perfekt for en rosajente i rette alder.

Noe vet jeg ikke blir brukt, men det var mye fine hverdagsklær og noen fine skjørt.

Jeg elsker gjenbruk og skulle gjerne ha noen å arve etter. Jeg handler mye på fretex, og digger tanken på arving, gjenbruk og det å være en som prøver å minske sitt miljøavtrykk.

Jeg og ønsker at vi hadde noen å arve etter. Har fått et par poser fra venninner og det er jeg takknemlig for! Det som ikke passer oss gir jeg videre til Fretex eller andre venner. Prøver å holde det gode gående. Men våte regnjakker som lukter kattepiss var litt drøyt.. Kanskje hun bare rasket jakka ned fra knaggen og dyttet det oppi i siste liten? Har de katt? Ikke sikkert hun merket kattelukt? Eller at jakken var nybrukt da hun la den oppi og at lukten "formerte seg" nedi kassen?

Liker godt å arve, begge veier. 🙂
Det kan også hende at jeg ikke alltid ser gjennom ting så nøye, særlig ikke hvis det er veldig lenge siden det er brukt. Det er ikke verre enn at mottaker kaster det han ikke vil ha.

Har to fulle plastposer med "nye" klær stående til gjennomgang nå. Det meste er til Mikro, men str 80 og 86, mens hun er mer på str 68 enda. Men det må gås gjennom, for noe er til Knerten også, og det er nok passe litt før.

Vi arver mesteparten av klærne til alle tre, så vi er særdeles fornøyde. Jeg gir også videre det de vokser fra. Synes det er en genial måte å spare både miljø og penger på.

Vi har dessverre ingen å arve fra, bortsett fra innbyrdes i søskenflokken selvfølgelig.
Jeg er veldig glad for at jeg kan gi bort klærne når de er for små her i heimen. Noe går til ei kusine, det meste går til to vennefamilier. Alle parter er fornøyde.
Det som er helt utslitt sender jeg selvfølgelig ikke bort, men det har sikkert sneket seg med et plagg med et hull eller en flekk.

Vi arver lite - men jeg kjøper brukt og har jo to gutter å bruke på det selv før det deles ut til andre i omgangskretsen - evt selges.

Selv har jeg også store deler klær som er kjøpt brukt. - stort sett her inne.

Hun som arver jentetøyet fra oss får det meste, med mindre det er skikkelig, skikkelig utslitt. Jeg har sagt at hun får bare sortere ut det hun ikke vil ha, og hun har sagt det er helt ok, og at hun gjerne tar i mot også litt flekkete og hardt brukte klær til skiftetøy og fjøsklær.

Klær etter gutta som jeg har arvet videre til naboer og kollegaer har jeg sortert litt bedre, så der har det ikke vært så mye flekker og hull, tror jeg.

Det meste vi har arvet har vært godt brukt, av og til litt flekkete, men ikke hullete, tror jeg. Det synes jeg er helt ok.

Vi har svært få å arve fra, og skulle det være et flekkete eller hullete plagg i en pose fra ei venninne hadde jeg ikke irritert meg. Jeg har kjøpt mye brukt, og det har hendt at jeg har kjøpt flekkete plagg (ikke her inne). Det er irriterende, og har ført til at jeg for det meste foretrekker å kjøpe av noen jeg "kjenner".

Yngste arver svært mye etter tre venninners barn. Stort sett er det meste helt og rent, men det kan forekomme flekker. Jeg går gjennom klærne, ser hva som kan passe ham (han er tynn) og hva jeg liker. Det jeg vet ikke vil bli brukt legger jeg i UFF container. Har aldri arvet hullete klær. Når han er ferdig med klærne gir jeg dem videre. Småflekker kan forekomme, men jeg antar at mottaker sorterer selv. Hullete klær går i søpla. Ei av de venninnene har jente og arver jentetøy etter min datter.

Bhg gutten har nok noe tøy som er flekkete, ikke veldig synlig, men det er perfekt til skiftetøy eller utetøy i sandkassen.

Arveklær er suverent! Men det bør være pent. Litt vaskeslitt kan gå an, men flekkete klær hører hjemme i søpla. Jeg har selv to som arver av oss, og jeg foretar grovsortering før det går videre. Relativt mye å arve fra lillebror på 3, mens storesøster på 7 nå vokser såpass sakte at klærne er utslitt før de er utvokst. Fra henne er det stort sett penklær vi gir videre.

Mine minste arver av ei jeg jobber sammen med, med gutt og jente som er året eldre enn mine. Hun gir meg klær med beskjed om å se gjennom og kaste/gi til Fretex det jeg ikke vil ha. Hittil kan jeg vel telle på éi hånd det antallet plagg jeg har gitt til Fretex, og ingenting er kastet. Og det skal sies at jeg er kresen på bruktkjøp/arv.

Jeg må humre litt akkurat nå, for jeg har for ikke lenge siden dumpet en haug med guttetøy over til nabojenta, som ypperlig nok, har en gutt som er et år yngre enn Lillemann.

Sjøl er jeg veldig nøye på hva jeg gir fra meg. Tøyet skal være helt, rent og like pent. Jeg gir også beskjed om det har ligget i kjelleren en stund, at det nok bør skylles gjennom før det tas i bruk. Nå sliter ikke akkurat Lillemann på tøyet, kan man si, så nabodama er som regel strålende fornøyd med å arve etter oss.

Sjøl har jeg vært så heldig å få arve mye guttetøy etter en kar i vår "utvidede familie", som er eneste hanen i en hønseflokk. Her også kommer det alltid rent, flott tøy, og siden han har ei shoppinggal bestemor, hender det at det dukker opp tøy som ennå har handlelappen på.

Slikt er bare kjempegøy å arve, og jeg liker tanken på at klær, som er like hele og fine, blir brukt igjen, i stedet for at det bare blir dumpet.

Men så. To ganger har jeg fått en sekk med tøy til gutta mine, etter sønnen til ei venninne - hvor hun og mannen "bare røyker nede i kjelleren, altså, aldri oppe i huset."

Nuvel.

Dette tøyet har vært hullete og skittent, det er en ting. I tilllegg har det stinket røyk av det når vi har fått det, så jeg har dumpet det i vaskekjelleren og puttet det rett i maskina, før jeg orker å ta i det for å forsøke å sortere ut noe som kan være brukbart.

Hva jeg har lært så, er at enkelte gensere, de som har litt gummiaktig trykk - egner seg ikke i hus hvor det "bare røykes i kjelleren." Uansett hvor mye det blir vasket, henger faktisk røyklukta igjen i gummitrykket.

Enden på visa er at alt tøy som har kommet derfra er blitt dumpet, temmelig så useremonielt, og neste gang hun spurte om jeg trengte tøy, takket jeg veldig pent nei og sa at "gutta har fått så mye til jul og bursdag, at vi har mer enn nok."

Jeg får store plastsekker med jentetøy av stesøstra mi. Mye er flekket eller utvasket, gjerne fra HM, det går i søppla. Mye er ikke min smak, kjoler som må strykes og fiffige jakker, det går til Fretex, som jeg har lovt henne. Men jeg ser ingen grunn til å sende gammelt bomullstøy fra HM til Fretex. Det må være en belastning for de.

De klærne jeg selv har kjøpt, selger jeg på finn.no. Slitt gis bort til kjøpere, godt brukt merkes med tilstand og selges billig. Pene Danske merkeklær og yttertøy får jeg endel igjen for. Jeg har mest merkeklær. Jeg kjøper endel brukt merketøy.

Klær jeg har fått i gave, og det jeg vil fortsatt ha, får jentenes kusine låne.