Har du et godt forhold til moren din?

Jeg begynnte å tenke på hva slags forhold folk har til moren sin når de blir voksne! Som mamma selv kan jeg jo ikke tenke meg noe annet enn at jeg kommer til å ha et godt forhold til mine barn selv om de blir voksne, men jeg ser jo rundt meg at det ikke alltid er slik. Noen ringes hver dag (flere ganger om dagen ) noen har et helt greit forhold, noen sees/snakkes helst ikke, og noen har ingen kontakt. Hvordan og hvorfor har det blitt sånn? Kan man se det tidlig om "kjemien" ikke stemmer helt, eller er det oftest hendelser som har skjedd som påvirker kontakten man har.

Vi har et helt fint forhold. Vi reiser på hyttetur sammen idag, med min søsters familie også. Vi sees jevnlig og ringes kanskje i snitt en gang i uken. Bor en halvtimes kjøring unna, mens min søster bor rett ved.
Det vil jo som i alle andre forhold være perioder og issues med irritasjon og diverse, men ingenting som gjør at vi ville brutt kontakten.

Jeg har et veldig godt forhold til mamma, og har alltid hatt det.

Hun og pappa bor 40 mil fra oss, og jeg gleder meg stort til hver gang vi treffes. Snakkes ofte og lenge på telefonen gjør vi. Ikke daglig, men det kan bli flere ganger i uka.

Mamma har alltid vært en støttespiller for meg, og vi har hatt et åpent og nært forhold. Hun har vært, og er, en av de viktigste personene i mitt liv.

Hva kan jeg si, min mor er alkoholiker og skadet etter en hjernehinnebetennelse så rollene våre har alltid vært snudd, så jeg har alltid vært omsorspersonen i vårt forhold og det har tatt på, så nå har vi vel ett litt dårlig forhold.

Ja, jeg har et helt fint forhold til min mor (og svigermor, for den saks skyld).

Forholdet kunne ikke vært bedre!

Jeg har et varmt og nært forhold til moren min, selv om jeg ser henne (altfor) sjelden. Jeg har hatt et oppgjør med henne ang. uheldige valg hun gjorde i min oppvekst, men det oppgjøret har ikke påvirket forholdet mitt til henne. Jeg er først nå i godt voksen alder i stand til å se at også mamma har sine dårlige sider. Tidligere har hun alltid bare vært en helgen i mine øyne. Men hun er fantastisk, altså. Verdens snilleste.

Jeg har et veldig godt forhold til både mamma og pappa, men føler meg tettest knyttet til pappa.

Helt fint forhold.
Hun bor 25 minutter unna med bil og vi snakkes på telefon etpar ganger i uka. Vi er ikke der så ofte lengre for det skjer så mye i uka med aktiviteter for gutta. Men hun kommer til oss da.
I helgene gjør vi andre ting, men hun kommer som oftest en tur en kveld i løpet av uka og kommer på middag innimellom.

Jeg har et strålende forhold til mamma, og har alltid hatt det. Vi snakkes ikke oftere enn en gang i uken eller litt sjeldnere, og sees ikke mer enn noen få ganger i året, men til gjengjeld er hun innom FP stort sett hver dag, så hun får med seg det meste jeg driver med. Jeg skulle veldig gjerne hatt foreldrene mine litt nærmere, men det er i grunnen det eneste jeg har å utsette på dem, og som jeg sa en gang så er det i det minste veldig mye bedre å skulle ønske man møttes oftere enn sjeldenere.

Har et veldig godt forhold til moren min, hun har vært en utrolig støtte for meg etter at jeg ble alene med hovedomsorgen for poden, uten henne tror jeg nesten ikke de praktiske tingene i livet mitt hadde gått rundt i de første årene hvertfall.
Hun er verdens snilleste og fineste.

Jeg har ett godt forhold til mamma, men det har tatt lang tid å bygge opp, og jeg opplever det til tider som litt skjørt. Vi sees omtrent en gang hver 14. dag, men snakkes på telefonen flere ganger i uka. En alvorlig vekker for meg i forhold til å skjønne hvor glad jeg faktisk er i henne, fikk jeg den dagen jeg fikk vite at hun kanskje bare hadde 3 måneder igjen å leve. Det var en sjokkopplevelse, og jeg kjenner veldig på det at jeg stadig trenger mammaen min. Forhåpentlig har vi henne her en stund til.

Eneste svaralternativ som passet for meg her, var at jeg ikke har kontakt med min mor, all den tid hun døde i romjula 99.

Før den tid, hadde vi helt grei kontakt, gode venner og vel forlikte, men ikke noe nært "venninneforhold."

Vel jeg har ikke akkurat kontakt. Spiritualisme er ikke min greie. Men jeg hadde ok kontakt. Jeg anså ikke henne som helt kompetent, men innså at hun gjorde det beste hun kunne.

Jeg har et veldig godt og nært forhold til min mor. Jeg er en ressurs for henne, hun er en ressurs for meg. Det kommer bare positive ting ut av vår kontakt, og vi har ingen negative issues. Tror det kommer av at hun er et genuint positivt og sterkt menneske, hun har ikke baktanker med det hun gjør, hun ønsker det aller beste for meg. Og jeg tilbake.

Jeg har vel ikke et bra forhold til min mor, men jeg er fornøyd med å skjært det ned til et minimum, så for min del er det bra nå.

(jeg begynte å forklare hvorfor vi har lite kontakt over her, men det er vanskelig å forklare uten at det blir en lang roman. Så jeg tok det vekk.
Jeg håper jeg får et annet forhold til mine barn.)

Vi har et helt greit forhold.

Det er svært, svært lenge siden det ble uklart hvem som er mor og hvem som er datter i det forholdet. Mamma er veldig snill, men tidvis absurd tankeløs og ganske sutrete.

Hun er en nydelig bestemor, da.

Vi har et helt greit forhold. Har aldri vært av typen ringe hver dag/vennine-greie. Men vi snakkes ca en gang i uka og hun er barnevakt ca annenhver måned. Nå bor vi 2 km unna. Drar på turer sammen og besøker hverandre jevnlig.

Veldig bra. Topp. Hun er snill og omsorgsfull, og barna elsker henne. Vi er alltid velkommen og vi er sikkert innom fire eller fem ganger i uken en eller annen av oss. De bor 100 m fra oss da.
Det eneste som er kjedelig er at de begynner å bli gamle nå, men heldigvis er de veldig friske for alderen. Pappa begynner å skrante litt, men likevel rimelig frisk for alderen han og. Mamma er unormalt fresh ihht alder. Og mentalt og som samtalepartner er hun som en ung sekstiåring. Og i utseendet er de begge to ti år yngre.(De er 81).
Jeg har gode gener.

Ikke godt forhold, nei, vi snakkes knapt.

Jeg synes vi har et godt forhold. Hun respekterer meg, er pålitelig og holder en viss avstand. Vi ringes ikke for å prate, for å si det sånn - jeg trives godt med henne og vi kan dra på tur sammen. Bor 5 min med bil unna.

I tenårene var vi ikke spesielt gode venner, ble mye bedre da jeg flyttet ut.