Har du et godt forhold til moren din?

Skilpadda skrev:

Vi snakkes ikke oftere enn en gang i uken eller litt sjeldnere

Synes du det er sjelden? Jeg snakker med mamma sånn tja ... én gang i måneden i snitt. Kanskje enda sjeldnere.

Krysset av for litt dårlig. Jeg har ikke ett lykkelig minne fra barndommen, all den tid begge foreldrene mine er alkoholikere. Jeg har ikke tilgitt, men aksepterer et forhold basert på overflaten. Idiotisk nok, selv om det har gått ganske bra i det siste. Men en gang...alltid.. Og noen ganger er det skikkelig dårlig. Og da lurer jeg på hvem som er eldst av oss.

Vi har et fint forhold, selv om vi bare ses ca 3 ganger i året. Vi snakkes på telefonen ca en gang hver 14. dag tenker jeg.

Jeg ser nok på henne som barnas mormor, først og fremst. Men vi har et ellers sivilisert forhold, men ikke nært.

Jeg har et godt forhold til min mor. Vi snakkes et par ganger i uken og treffes et par ganger i måneden.

Fint forhold. Vi er som hund og katt av og til, men ingenting som ville få meg til å bryte kontakten. Vi reiser på hytta sammen av og til, hun henter ungene i bhg 2-3 ganger i måneden, vi skal være deler av ferien på Tenerife sammen. Vi er på besøk hos henne eller motsatt 3-4 ganger i måneden.

Jeg har et_ greit_ forhold til henne. Selv om curling ikke var så utbredet på 80-tallet som nå, hadde jeg nok den minst curlete moren av alle i nabolaget. På godt, men også på vondt. Hun passer gjerne barnebarn og stiller opp når det er noe, men vi har aldri hatt et veldig nært forhold.

Jeg har virkelig verdens beste mamma

rine skrev:

Jeg har et_ greit_ forhold til henne. Selv om curling ikke var så utbredet på 80-tallet som nå, hadde jeg nok den minst curlete moren av alle i nabolaget. På godt, men også på vondt. Hun passer gjerne barnebarn og stiller opp når det er noe, men vi har aldri hatt et veldig nært forhold.

Jeg er vel litt her og. Vi har alltid hatt mye kontakt, men vi har ikke vært sånn veldig nære av den grunn. Men vi møtes ofte, gjør ting sammen og hun/de tar ofte ansvar for barnebarna sine.

Jeg har et veldig godt forhold til mamma. I tenårene krangla vi så busta føyk og jeg bodde hos pappa fra jeg var 12 år. I dag er hun en av de aller viktigste personene i livet mitt. Hun er et positivt overskuddsmenneske som virkelig er vår viktigste støttespiller for å få hjulene til å gå rundt i en travel hverdag. Vi snakker sammen på telefonen nesten daglig og det går sjelden en uke uten at hun henter i barnehagen, kommer innom på middag eller låner en av ungene i helga.

På mange måter er vi og veldig like så det som er av irritasjon kommer nok ofte av det og av og til av at hun er så glad i meg og familien min at hun av og til vil litt vel mye på våre vegne.

Jeg har et veldig godt og ukomplisert forhold til min mor. Vi har alltid mye å prate om, men det er ikke nødvendigvis oftere enn en gang i uken.

Tjorven skrev:

Vi har et helt greit forhold.

Det er svært, svært lenge siden det ble uklart hvem som er mor og hvem som er datter i det forholdet. Mamma er veldig snill, men tidvis absurd tankeløs og ganske sutrete.

Hun er en nydelig bestemor, da.

Som eg skulle sagt det sjøl!

Jeg har et godt forhold til mamma,vi snakkes på tlf et par ganger i uka,og hun er alltid der når jeg både trenger en prat og om jeg skulle trenge barnevakt. Hun bor 20 mil unna,men stilte opp på timen da jeg ble innlagt på sykehuset ifjor, og var hos meg til en stund etter jeg kom hjem,bare for at jeg skulle slippe å ta meg av barna alene mens jeg ikke var i form. Vi har hatt våre uoverensstemmelser opp gjennom årene,men nå har jeg verdens beste mamma.

Divine skrev:

Synes du det er sjelden? Jeg snakker med mamma sånn tja ... én gang i måneden i snitt. Kanskje enda sjeldnere.

Nei, jeg synes ikke en gang i uken er spesielt sjelden, jeg skrev det bare på den måten siden det med å ringes hver dag var noe som ble nevnt som eksempel i HI. 🙂

Jeg har verden beste og fineste mamma.
Hun har vært der for oss i tykt og syltynt, og har reddet meg ut av MANGE situasjoner hvor jeg ikke visste veien ut selv.
Vi snakkes (eller tekstes) så og si hver dag, og ser hverandre flere ganger i uken som regel. (Hun bor 10 min fra oss)

Det beste er vel egentlig at mannen min har OGSÅ et fantastisk forhold til mamma.
Jeg har et godt forhold til svigermor også, men mamma er mamma!

Jeg svarte "Forholdet kunne ikke vært bedre" - men det er nok en overdrivelse all den tid hun døde for to år siden. Før det så var imidlertid forholdet til mamma veldig, veldig godt. Ikke som venninner, men som mor og datter. Mammaen min var verdens beste. Vi ringte ikke til hverandre flere ganger om dagen - et par ganger i uka. Hver gang jeg lurte på noe så ringte jeg til mamma, og mamma hadde alltid et svar som enten løste saken eller som pekte meg i riktig retning. Hun var utrolig flink å til å slippe oss barna løs på egne vinger, og jeg har inntrykk av at hun var en svært godt likt svigermor også. Mamma hadde en helt egen ro som man bare finner hos mennesker som er flinke til å la andre blomstre og skinne.

Fint fohold. ikke et "jeg forteller deg alt i hele verden-forhold" og ikke "mannen min er dum-forhold", men vi har det fint sammen. Å reise på ferie med Mamma anser jeg som rein hygge, f.eks. Hun er grei å forholde seg til.

Jeg har et fint, men ikke veldig nært forhold til min mor. Vi er veldig forskjellige og kommer aldri til å ha telefonsamtaler på daglig basis, men vi kan fint bo i samme hus over litt tid. Jeg bodde hos dem i 1 mnd i desember/januar. Det var nok, men det gikk helt fint. Jeg betror meg ikke til henne, men jeg har heller ikke noe dårlig forhold til henne.

Greit forhold, min mor hadde en fryktelig mor og en oppvekst som ikke var bra i det hele tatt. Hadde det ikke vært for en tante som steppet inn. Det forstod jeg først i voksen alder, for hun har aldri snakket om det, men faren min har fortalt. Uff. 🙁
Med det utgangspunktet har hun gjort en strålende jobb selv, men likevel gjort/ gjør endel valg som jeg ikke skjønner. Hun har fullstendig snudd trenden, det kunne jo fort gått kategorien sosial arv. Mye av grunnen til at det ikke gjorde det var tanten hennes, faren min og det at hun fikk seg utdannelse. Tror jeg.

Mamma har vært død i 9 år, men hun var en flott mamma for meg i 27 år. Vi snakket stort sett sammen hver dag inntil hun døde.