Hvordan snakker vi med ungene om rettsaken

Hvit spurte om jeg syntes at han burde få straff for det han hadde gjort. Jeg svarte ja, og da sa hun at hun var helt enig. Han burde i hvert fall få to måneder.
Jeg svarte at han kom til å få mye lenger straff enn to måneder. Han måtte ha en straff som hindrer ham å skade flere mennesker, og da betyr det at han ikke får være fri og sammen med andre mennesker på mange mange år, kanskje aldri.

Jeg har i dag fått sett gårsdagens supernytt med begge ungene, men heldigvis i to omganger. De hadde mye fokus på sikkerhet rundt ABB, og akkurat det var det som var viktig for Knerten. Nemlig at han ikke kan rømme. Det synes jeg de fikk forklart og klarte å skape litt trygghet.

Tallulah skrev:

Jeg er fremdeles uenig, men det er selvsagt greit. 🙂

Okidoki. 🙂

Jeg er veldig glad for Supernytt kjenner jeg. Det er klart og greit og jeg likte også fokuset på at de passer veldig godt på, altså at han ikke er en trussel for noen lenger.

Vi ser aldri vanlige tv-nyheter mens jentene er oppe, så det er ikke snakk om det nå heller. Men vi abonnerer på mange aviser, så det ligger jo en del rundt her.

Vi var også i utlandet 22. juli, og storebror kunne ikke lese. Vi pratet litt med ham om det, mest om Regjeringskvartalet siden min far faktisk stod rett ved den utblåste kantina og hadde mer flaks enn hva burde vært lov. Etterpå fortalte vi kort om Utøya, men han spurte ikke mye og vi gav ikke detaljer. Han virket ikke så interessert, og jeg ville ikke presse det på.

Jeg ser han er blitt mye eldre nå, og jeg tenker at nå må han få vite mer og jeg må følge med. Han leser også strålende, så han kan jo finne hva som helst og lese om det som har skjedd. Jeg synes Supernytt er en god innfallsvinkel, det er en naturlig måte å ta det opp på. Vi passer på å se det sammen med ham hver dag nå, og igår snakket jeg litt med ham, spurte om han hadde forstått hva det var, om han husket det fra ifjor, om han syntes det var skummelt.
Han sier han husker det, at bestefar var heldig, at han ikke er redd, men at han synes det er spennende å høre om. Han virker ikke veldig ivrig på å prate om det utover det, så jeg lar det ligge der. Jeg tenker at det viktigste er å være tilgjengelig, ikke nødvendigvis si så mye.

Niåringen min har en autismediagnose, og er derfor sosialt umoden. Vi var på ferie i tiden etter 22. juli, og snakket nesten ingenting med han om hva som hadde skjedd, men vi sensurerte ikke hva vi voksne snakket om. Han har selv aldri nevnt det som skjedde. I dag satte jeg derfor med vilje på nyhetene mens han fortsatt var våken, for å se om han reagerte, slik at det ville bli lettere å initiere en samtale rundt temaet. Og niåringen reagerte med en gang.
- Se, der er Anders Eivind Breivik, mamma.
- Behring, ikke Eivind.
- Det er for vanskelig, så jeg sier Eivind.
- Vet du hvem han er da?
- Han er er morder! Er han i fengsel nå? Hvor lenge skal han være i fengsel.
- Han skal sikkert være i fengsel eller på sykehus til han blir gammel.
- Jeg er glad vi var i England da, mamma, så vi ikke ble myrdet.

Videre spurte han om hvor ABB var, og hva en rettsal er og litt annet. Etter hvert begynte han å spøke og si "se bak deg, mamma. Der er Breivik". Jeg sa at det var ikke noe moro når han spøkte med dette, men da sa han "men, det er jo ikke farlig, han er jo i fengsel".

Så, til og med en rimelig asosial niåring som aldri ser nyheter og sjelden snakker med andre barn, har fått med seg dette. Men regner med at de har snakket om det på skolen.

Jeg har faktisk sendt mail til rektor på skolen nå i kveld og spurt hvorfor de ikke snakker om dette på skolen (som visstnok er anbefalt). Det er veldig mange elever i Osloskolen som ikke har foreldre de kan snakke med hjemme, og mange av de forstår ikke helt hvordan dette henger sammen.

Barn får med seg utrolig mye bare av å se forsider på aviser og høre nyheter i "bakgrunnen". Vi var ikke i Oslo da dette skjedde men min datter spurte meg kort tid etter 22 juli om ABB "bare" hatet muslimer eller om han hatet "slike som meg også" (faren hennes er svart brite). Hun fortalte meg at mange muslimer på skolen trodde det var flere som ABB som ville drepe dem, og lurte på om dette var sant. Det er utrolig mange tanker som rører seg rundt i hode på barn, og samme hvor mye vi ønsker å skjerme de for de grusomheter vi nå skal høre om i detaljer i flere uker fremover så må vi bare snakke og snakke om det. Dette er en så enorm stor sak at barna våre vil, om vi liker det eller ikke, få med seg masse detaljer. Da er det mye bedre at vi åpner opp for "åpen dialog" om det i hjemmet slik at det er lav terskel for de å spørre oss hjemme. Ofte vil de jo bare høre ting bli gjenfortalt, eller de vil se en forside på en avis med en tabloid overskrift. Det er vår jobb å hjelpe de til å forstå og sette det i en kontekst (så langt det lar seg gjøre).

Men jeg er overhode ikke imponert over at Osloskolen ikke i større grad har hatt fokus på dette. Særlig ovenfor de elever som kanskje ikke har de forutsetninger mange andre har for å forstå eller snakke om det hjemme. Jeg får vondt langt inn i hjerterota av å tenke på alle de elevene som er født og oppvokst her i Norge som må ta budskapet til ABB innover seg i så ung alder. Jeg kan ikke engang innbille meg hva det må gjøre med et ungt barnesinn. 🙁

Jeg er ikke sikker på at alle barn får med seg mye av saken. Barn som ikke bruker internett ubevoktet, som ikke leser avisen og heller ikke ser nyheter på tv (annet enn Supernytt som er veldig begrenset) og som ikke har foreldre som snakker om det mens ungene er våkne. Disse barna har bare pratet fra elever på skolen, og kanskje noen ubetenksomme voksne. Det er ikke mye de får med seg. Og det synes jeg er helt greit.

ullmor skrev:

Jeg er ikke sikker på at alle barn får med seg mye av saken. Barn som ikke bruker internett ubevoktet, som ikke leser avisen og heller ikke ser nyheter på tv (annet enn Supernytt som er veldig begrenset) og som ikke har foreldre som snakker om det mens ungene er våkne. Disse barna har bare pratet fra elever på skolen, og kanskje noen ubetenksomme voksne. Det er ikke mye de får med seg. Og det synes jeg er helt greit.

Mener du det virkelig?

Barn får med seg mye mer enn du tror. Barn snakker sammen, og det er ofte mer skremmende enn virkeligheten spesielt fordi virkelighet og fantasi kan skli sammen. Hadde du snakket om barnehagen kunne jeg forstått det men å tro skolebarn kan skjermes blir vel blåøyd og naivt.

Jeg tror det er viktig at barn lærer at slemme mennesker ikke går i stripete tøy og er slemme hele tiden. At mennesker som virker snille/ er snille kan gjøre slemme ting. Noen ganger tror mennesker det de gjør er rett selv om det er veldig feil. Å lære om rettssystemet, og lære om grunnprinsippene for demokrati er langt fra feil for skolebarn. Ta barna på alvor og ikke ekskluder dem.

For et par måneder siden overhørte jeg en jente kommentere den saken der et lite barn ble druknet i en bøtte. Moren feide det hele bort, mens jenta tydelig og i mine øyne med rette var redd etter å ha hørt noe så grusomt fortalt av andre barn. Jenta trengte å få snakket om saken og å bli trygg.

Når det gjelder ABB og 22 juli er det noe som ikke går over. Å skjerme barna helt fra den hendelsen blir å stikke hodet i sanden. Du trenger ikke å la dem høre lydlogger og se bilder, men fakta er stort sett bestandig mindre skremmende enn fantasi.

Mazungen som er veldig var for skumle ting har vært informert hele tiden. Hun deltok på torget uken etter noe jeg tror handlet litt om å være inkludert.
I februar spilte hun turnering på Tyristrand, og det tok oss da få minutter ekstra og kjøre forbi Utøya. Det snakker hun om enda, spesielt at det fremdeles var blomster ved veien.

Ullmor, pratet fra andre elever og det man overhører kan være sterkt nok. Jeg syns det er utrolig naivt å gå ut i fra at de ikke vet så mye og bare la det være med det.

Vi har allerede en gang gjort den feile antakelsen om at knerten ikke fikk med seg noe rundt dette. Vi trenger jo ikke gjøre det en gang til. Han har spurt mye om "bombemannen" kommer til å bombe igjen. Da er det greit å vise et tv-program rettet mot barn hvor politiet forsikrer om at vi har lite å frykte.

Så snakker vi mindre om at dette selvfølgelig kan skje med en helt annen bombemann.

Vi ser supernytt med eldstemann. De to andre har ikke foreløpig gitt uttrykk for at de grubler på noe, men jeg skal prøve å fiske litt.

Det er vanskelig. Dette er jo en mann som ønsker barna mine vekk, ev. at de aldri var født. Og han er ikke alene i verden med disse meningene...

Arkana skrev:

Og han er ikke alene i verden med disse meningene...

Men heldigvis er det et klart mindretall som er villige til å gå til det skrittet han gjorde.

Bombing og skyting,-kanskje ja. Vold- nei.

Ungene har hatt lite spørsmål om hvorfor han gjorde det, så vi har ikke forklart om fremmedfrykt, rasisme osv. Det burde vi kanskje gjøre. Begge ungene omgås jo barn med annen hudfarge. De ser jo bare på det som en utseendemessig forskjell, men det er kanskje greit å snart lære dem at det finnes folk som ikke ser så enkelt på saken?

For du har rett, Arkana, at vold på grunn av hudfarge og politisk overbevisning faktisk forekommer.

Vi har forklart at han syns hvite mennesker er best, og de som er kristne. At det finnes mennesker som ikke liker de med annen hudfarge, eller de som er muslimer. Hiawata syns det er helt hårreisende og syns det er synd at de går glipp av så mange venner. Vi har også forklart om mennesker som syns gutter er best.

Jeg har ikke sagt noe til storebror om hvorfor han gjorde det. Han har ikke vært interessert i det i det hele tatt, og jeg synes han er for liten til å påtvinge informasjon han ikke etterlyser.

Jeg grudde meg til første gang jeg måtte forklare hva rasisme var (før denne saken). Det ble så utrolig tydelig hvor absurd det er, når man skulle prøve å sette ord på det. Og ungene ble veldig sjokkerte også, da de forstod hva jeg mente. Men jeg har snakket litt mer med eldste om det, og forklart at det jo ikke er så enkelt som at "noen ikke liker at folk er brune", men at det handler om frykt for det som er annerledes enn det man kjenner, ønske om at ting skal være likt og kjent, irritasjon over annerledes måter å gjøre ting på, og også, tidvis, blandet sammen med tildels relevant skepsis til kulturelle praksiser vi med god grunn ikke liker. Jeg har også prøvd å forklare ham at det er ganske vanlig å være skeptisk og til dels fordomsfull, og at det er noe man aktivt må jobbe mot, med seg selv og sine egne holdninger. Men den samtalen er vi ikke ferdige med, tror jeg.

Det var en fin vinkling, Polyanna. Vi har tatt den samme selv, men ikke kommet helt like langt i rasismens mange nyanser. Foreløpig har han fått svart/hvitt-versjonen.

apan skrev:

Jeg har ikke sagt noe til storebror om hvorfor han gjorde det. Han har ikke vært interessert i det i det hele tatt, og jeg synes han er for liten til å påtvinge informasjon han ikke etterlyser.

Dette er jeg enig i. Vi har heller ikke snakket om hvorfor. Derimot har det kommet mye spørsmål knyttet til hva og muligheten for at det skjer igjen, og det har vi svart på.

Jeg trodde som sagt at knerten var for liten til å lure så mye, men det var han slett ikke. Og når han ble usikker på å dra til byen osv. så føltes det riktig og viktig å fortelle.